På krafthistorisk grunn i Hammerfest – glimt fra NVEs fotoarkiv

Hammerfest
Kraftstasjonen til høyre og den uferdige trafostasjonen til venstre. Foto: Tor Skjervagen/NVE september 1966
Hammerfest (2)
Fv hovedstyremedlem Nils Jacobsen og kraftverksjef Ørjan Østvik. Foto: Tor Skjervagen/NVE september 1966

Ved Storvatnet i Hammerfest ligger kraftverket som ble bygget etter at den tyske okkupasjonsmakten ødela det opprinnelige verket i 1944. Den opprinnelige stasjonen var den første i Hammerfest og ble bygget i 1891. Da ble byen satt på det energihistoriske kartet ved at byen som den første i Nord-Europa fikk elektrisk gatebelysning fra vannkraft. Dette var også Norges første kommunale kraftverk.
Ved siden av kraftstasjonen ble det bygget en transformatorstasjon for å ta imot store kraftmengder fra Kvænangen i Troms etter at stamledningen mellom Troms og Finnmark åpnet i 1965. På bildene ser vi trafostasjonen under bygging da NVEs hovedstyre var på befaring høsten 1966.

Les mer om Hammerfest kraftverk her

Reklamer

Flom med og uten forbygning – glimt fra NVEs fotoarkiv

forbygning001
Hveberg, Grue 1967. Foto: Bård Andersen/NVE
forbygning002
Kongsgården, Grue 1967. Foto: Bård Andersen/NVE

Forbygning er tiltak som gjøres ved elvebredder eller innsjøbredder for å hindre erosjon fra bølger, flom eller annet vanntrykk. Det kan være bygget av stein, betong eller lignende.
I forbindelse med flommen i 1967 ble det tatt to bilder fra Glomma ved Grue. Det første viser at Glomma har brutt gjennom elvekanten ved Hveberg og dannet flomløp over dyrket mark. Her var ikke elvekanten forbygget.
Det andre bildet er tatt ved Kongsgården, Grue. Glomma har gått over elvekanten og skyllet vekk noe dyrket mark. Elveskråningen har holdt, mye på grunn av at den her var forbygget.

Sogn elektrostålverks kraftstasjon – kortvarig industrieventyr

Sogns Elektrostålverks kraftstasjon
Foto: Olaf Strand/NVE

Ikke alle tidlige forsøk på industriutvikling og kraftproduksjon har vært like store suksesshistorier. I Fortun, Luster i Sogn fikk konsul Harald Larsen rettigheter i Fortundalselva for å starte produksjon av stål. Det gikk dessverre heller dårlig. Forsøksovnen sprakk, og Larsen selv ble stygt skadet i ulykken. Ulykken førte raskt til konkurs, og firmaet Sogn Elektrostålverk ble nedlagt i 1920, et år etter oppstart.
Kraften hentet man fra en 700 kW kraftstasjon, som sto ferdig i 1919. Forsøk på å fortsette driften etter konkursen strandet på store kostnader for lokale bønder, og kraftstasjonen ble nedlagt i 1921. Bildet viser stasjonen 7 år etter driftsstans, lokalene ble revet i 1944.

Kilde:
Ragnar Hornnes: Samarbeid gav lys og varme: A/S Sognekraft 1947 – 1997.