Isras fra Storrapet – glimt fra NVEs fotoarkiv

hoel
Foto: Adolf Hoel/NVEs fotoarkiv

Isbreen Frostisen ligger mellom Narvik og Ballangen. Tidligere raste det ofte is ned fra brekanten ned mot dalen Storrapet. Der dannet nedrast is en ny isbre, såkalt regenerert bre. Rap er for øvrig et annet navn på skred. På den tiden bildet ble tatt (1906) raste det is ned daglig og drønnet av fallende ismasser kunne på varme sommerdager høres nesten uavbrutt. De største skredene fra Frostisen kunne ha med seg opp til 7000 kubikkmeter is, og om vinteren tok ismassene også med seg snø, og skapte stor fare for bebyggelse og ferdsel.

Fotografen har plassert en av sine assistenter som målestokk i bildet.

På det nederste bildet ser vi et nytt stort skred som nettopp har gått (det lyse partiet). Ser man nøyere på bildet, kan det skimtes et eller to hus helt inntil skredkanten!

Bildet er tatt av en av Norges største oppdagere, Adolf Hoel (1879 – 1964). Han er mest kjent fra ekspedisjoner i polare strøk, og var den første lederen av Norsk Polarinstitutt. Geologen Hoel var også rektor på Universitetet i Oslo og ledet Norges Naturvernforbund.

"Jøkulen under Storrapet Frostisen"
Foto: Adolf Hoel/NVEs fotoarkiv

Kilde: Amund Helleland 1907: Nordlands Amt. I Norges Land og Folk

Reklamer

Hakavik kraftverk – museet som kunne vært – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Hakavik_287
Lossing av rør 20.08.1920. Foto: NVE

I 1984 og 1985 var det store planer i NVE å gjøre om Hakavik kraftverk ved Eikeren i Buskerud til det man da kalte et «informasjonssenter». NVE Statkraftverkene ønsket å vise studenter og andre interesserte hvordan kraft produseres og hvordan et eldre kraftverk fortsatt fungerer. Både lokale lærerhøyskoler og Teknisk Museum i Oslo var interessert i å ha et slikt sted tilgjengelig for sine studenter. Noen kalte også senteret for «et levende museum», men dessverre strandet planene.
Veien fra Hakavika opp til hovedkilden for vannkraften, vannet Øksne og Øksnedammen, er smal og trengte oppgradering. For å legge til rette for små busser opp til dammen, måtte veien utbedres. Dette ønsket ikke et flertall av grunneierne, så det ble med tanken om det «levende museet».

Kilde: Eiker Budstikke 22.02.1985

Hakavik_343
Bygging av Hakavik kraftverk 06.05.1922. Foto: NVE

Röjdåfors mølle i Värmland – sjeldent og velholdt kulturminne -Glimt fra NVEs fotoarkiv

Gammel mølle, Röjdån, Sverige
Foto: Knut Ove Hillestad/NVE

Vassdragshistorie er selvsagt ikke bare knyttet til kraftproduksjon. All menneskelig bruk av vann og vassdrag setter spor, i dette tilfelle i form av en mølle drevet av vannkraft. En maidag i 1964 var NVEs Knut Ove Hillestad en tur i vårt naboland og tok bildet av denne vakre kverna i Finnskogen rett over grensen til Sverige. Kverna var i bruk helt frem til helt på begynnelsen av 1960-tallet. Selv om den ble oppført i 1859, stammer rettighetene helt fra 1697.

Det er ikke ofte kverner er så godt tatt vare på, og Röjdåfors kvarn er et levende kulturminne også i våre dager, med mølledrift om sommeren.

 

Kilde: Svenska industriminneföreningen