Brøyt – legendarisk gravemaskin i NVE

Steinbrudd, Solør ca 1961
Brøyt X2, Solør ca 1961. Foto: Bård Andersen/NVE

Brødrene Søyland på Jæren satte i 1951 i gang produksjon av gravemaskiner som skulle få en sentral rolle i NVEs anleggsvirksomhet. Spesielt den første modellen på hjul, Brøyt X2, var populær. Det ble produsert hele 2140 eksemplarer av den. X2 var en rundt svingende maskin på stålhjul. Hjulene var det ikke drift på, så maskinføreren måtte bruke skuffen til å trekke gravemaskinen fremover.

På det meste hadde NVE vel 50 Brøyt-maskiner som ble mest brukt i anlegg og forbygningsarbeid. En av maskinkjørerne i NVE forteller om en 1972-modell Brøyt som kjørte 20 000 timer før den ble skiftet ut i 1986. Dette var tunge, men praktiske og solide maskiner. Som en NVE’er sa: « …man blir ikke maskinfører før man har kjørt en gammeldags Brøyt»

Brøyt gravemaskin M23
Brøyt X2B med forlenger. Lier 1974. Foto: NVE

 

Kilder:

Wikipedia

Tove Nedrelid: NVE i det 20. århundre. NVE-rapport 54 2016

Utfordrende anleggsvei – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Anleggsvei.
Foto: Knut Ove Hillestad/NVE

Norge opplever akkurat nå en vår med store mengder snø i fjellet. Våren på fjellet kan uansett by på problemer med å komme seg frem.

Anleggsveien knyttet til Siso kraftverk var sikkert utfordring nok for svære dumpere og lastebiler. Den lille Ford Taunusen var kanskje ikke rett kjøretøy i vårløysinga i slutten av mai 1968.

Siso kraftverk i Sørfold, Nordland, satte det første aggregatet i drift nettopp dette året. Her kan du lese mer om kraftverket: https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=366

Naturlig flomstein ved grensen til Russland – Glimt fra NVES fotoarkiv

Flomstein ved foten av Tangenstryk
Foto: Olaf Strand/NVE 25.08.1939

1932 var et markant flomår i Norge. Vinterflommer i januar rammet store deler av Sør-Norge. Men også forsommeren var preget av flommer, spesielt i Finnmark. De store flommene i Finnmark, spesielt på vidda, er alle snøsmelteflommer. I juni 1932 flommet både Altaelva, Tana, Neidenvassdraget og Karpelv over av smeltevann, og store flommer ble resultatet.

Bildet er tatt en halv kilometer nedenfor Tangenstryket i Pasvikelva i 1939, syv år etter flommen. Steinen midt i elva bærer fortsatt tydelig merke av vannstanden i 1932. Elva har sannsynligvis ført med seg sedimenter som har slipt steinen glatt helt opp til maks vannstand. På denne måten har naturen selv sørget for en tydelig markør som viser hvor høyt flommen gikk.

Kilde: Lars Roald: Flom i Norge. NVE 2013