Kulturlandskap før og nå – ved Holmen mølle, Austmarka

Brødbølelv
Inntaksdam for Holmen sag og mølle 1923. Foto: NVE/Joakim M. J. Wik
Brødbølelv ved Holmen mølle
Samme sted 2016. Foto: NVE/Stig Storheil

NVEs museumsordning vil fremover vise eksempler på bilder vi har tatt fra samme ståsted som eldre fotografier. Det første bildet, fra 1923, viser inntaksdammen ved Holmen sag og mølle, Austmarka i Hedmark. Et åpent og vakkert kulturlandskap der man lett får oversikt over hus og landskapsstrukturer. Et bilde tatt 93 år etter gir et helt annet inntrykk. Fra omtrent samme ståsted ser man verken dam, mølle, andre hus eller vei. Forandringen er total, og vegetasjonen har overtatt fullstendig. En ting er at det ikke er lett for NVEs utskremte fotograf å finne hvor det originale bildet ble tatt fra, mer tankevekkende er årsakene til disse forandringene. Færre beitedyr i utmark og et varmere klima har nok bidratt i stor grad.

Les gjerne mer om Holmen mølles lange historie hos Austmarka Historielag

Fotografen Oskar Puschmann ved Institutt for Bioøkonomi har en stor samling av refoto, der han ofte tar utgangspunkt i bilder fra de kjente eldre landskapsfotografene som Wilse og Lindahl. Et spennende prosjekt som er til stor inspirasjon.

Ukens kulturminne

Kongens dam

Ukens kulturminne er Kongens dam i Herre i Telemark. Murdammen sto ferdig i 1903, og erstattet en eldre tredam. Navnet ”Kongens Dam” sies å komme av at området etter reformasjonen (1537) ble overført fra Gimsøy Kloster til kongen. Dammer i Herreelva har regulert vannet i over 500 år fra de tidligste sagbruk og kverner til blygruver, jernverksdrift, cellulosefabrikk og til dagens vannforsyning i Bamble kommune. Dagens dam og miljøet langs elva illustrerer et meget gammelt og kompakt industriområde basert på vannkraft.

Dammer i Herreelva har regulert vannet i over 500 år fra de tidligste sagbruk og kverner til blygruver, jernverksdrift, cellulosefabrikk og til dagens vannforsyning i Bamble kommune. Dagens dam og miljøet langs elva illustrerer et meget gammelt og kompakt industriområde basert på vannkraft, og har derfor stor vassdragshistorisk fortellerverdi. Den fint utformede og solide murdammen er et av få fysiske spor etter virksomhetene med utgangspunkt i Herreelva. Herreelva er et vernet vassdrag siden 1973. Området har i kommuneplanen status som LNF-område. Samlet sett gjør alle disse momenter Kongens dam til et viktig kulturminne i nasjonalt perspektiv. Objekt nr. 59 i NVEs temaplan 'Dammer som kulturminner' fra 2013.
Kongens dam, med rør til kraftverket som drev Bamble Cellulosefabrikk mellom 1907-1978. Foto: Dag Norum, NVE.

Les mer på NVEs nettsider

Lenker:

Dammer som kulturminner

Kulturminner i Telemark

Ukens kulturminne

Kraftledningen Hol – Oslo

Kraftledningen fra Hol i Hallingdal til Sogn i Oslo ga hovedstadsområdet etterlengtet kraft i etterkrigstiden, men trasévalget gjennom Nordmarka var samtidig gjenstand for stor folkelig motstand. Mellom 30-40 000 demonstranter på tvers av sosiale og politiske skillelinjer møtte opp på Rådhusplassen den 28. nov 1946, den til da største demonstrasjonen som var avholdt i Norge. Da ledningen ble satt i drift i 1949, var den med sine 187 km og 220 kV både den lengste og den med høyest spenning i landet.

Kraftledning Hol - Oslo. Ved Ullevålseter
Den brede kraftgaten gjennom Nordmarka er velkjent for store deler av hovedstadens befolkning. Her fra området nord for Ullevålseter. Masterekken fra 1949 til venstre i bildet, med masterekken fra 1956 til høyre. Foto: Sissel Riibe, NVE

Les mer på NVEs nettsider

Lenker

Kraftoverføringens kulturminner

Kulturminner i Buskerud og Oslo

Artikkel om Hol 1 på NVEs nettsider