Transformatorarkitektur – Arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland

Rud Bærum Bruskeland 1
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner

 

Fra slutten av 1950-tallet kom betongens glansperiode, også kalt brutalisme, med utgangspunkt i det franske begrepet beton brut (rå betong).  Brutalismen tilsa at grunnplanen skulle formidles i eksteriøret, strukturen i bygget skulle være tydelig, materialene skulle utnyttes i sin opphavelige tilstand – og overflatebehandlingen reduseres mest mulig. Samtidig ble det også introdusert ny bygningsteknologi der prefabrikkerte betongelementer ble montert direkte på brygningsplassen.

En av de mer kjente norske arkitektene blant kraftverksarkitektur fra denne perioden er Geir Grung. Sammen med Georg Greve tegnet han flere kraftstasjoner og transformatorstasjoner utover 1960 – og 70-tallet.

Et arkitektfirma som kan sies å ha hentet sin inspirasjon fra brutalismen er arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland AS, ved Jon Bruskeland. Han har stått for en betydelig produksjon av transformatorstasjoner over lengre tid flere steder i landet utover 80- og 90-tallet. Arkitekten viser stor variasjon i materialbruk, utforming og miljøtilpasning. Et eksempel på brutalistisk arkitektur laget av Guttorm Bruskeland AS er Rud transformatorstasjon som ble bygget i 1981-83 i lett skrånende terreng i utkanten av et næringsområde. Arkitekten søkte å gi bygget et dynamisk og kraftfullt uttrykk, med en form som avspeiler strømmens vandring gjennom huset fra den griper fatt i luftledningene og til den går ut i jordkablene.

Transformatorstasjoner er et lite utforsket bygningselement i norsk kunsthistorie. For mer informasjon se «Kraftoverføringens kulturminner», NVE – 2010.

Rud 5
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner

Forbygningsarbeider etter raskatastrofen i Verdal – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Forbygning mot Malså
Foto fra NVEs fotoarkiv

Bildet tatt rundt 1900 og viser sikringsarbeider i Helgådalen etter kvikkleireskredet natt til 19. mai 1893 i Verdal. 116 mennesker døde i raset, og ut fra en samlet befolkning på 250 i det berørte området, kan man tenke seg størrelsen på katastrofen. Det var raskt behov for forebyggende tiltak i tillegg til oppryddingen. Et av tiltakene var tørrmuren som ble satt opp langs Malsåa for å hindre elven i å oversvømme jordbruksområdet sørover. Dette kan man lese mer om på NVEs websider. (https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-flom-og-erosjon-i-malsaa/)

1. mai-tog Tunhovd 1918 – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Utsnitt av bilde. Foto: Ukjent
Foto: Ukjent

«Tunhovds Anlægsarbeider Forening» går her i 1. mai-tog i 1918 under byggingen av Tunhovddammen i Buskerud. Foreningen ble stiftet 26.01.1915 og hovedfanen hadde også påskrevet parolen «8. timers arbeidsdag. Leve socialismen». Banneret bak hadde antikrigsparoler, da den brutale verdenskrigen fortsatt raste i Europa. Arbeidet med å lage Tunhovddammen startet etter det ble gitt konsesjon til regulering av Tunhovdfjorden i 1914, så arbeiderne var raskt ute med å organisere seg. Dammen sto ferdig i 1920 og skulle sørge for vann til turbinene ved Nore I, ferdig i 1928.