Møte med sparkstøttingen – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Barn med sparkstøtting
Foto: Edvigs Kanavin/NVE 1951

Et lite barn får tidlig lære seg vinterlivets gleder. Kledd i ull fra topp til tå skal sparkstøttingen utforskes. Et fint lite tidsbilde fra Bardu i Troms i 1951.

Fotografen, Edvigs Kanavin var en ledende hydrolog i NVEs historie og blant annet grunnlegger og sjef for Iskontoret fra 1950 til 1973. Kanavin, født i Latvia, var også en dyktig og ivrig fotograf med et godt blikk for ulike motiver. Sammen med kolleger trålte Kanavin Norge på kryss og tvers og har etterlatt seg et fotosamling som på mange måter er unik – en dokumentasjon av etterkrigstidens Norge, med fokus på samferdsel, vinter, vassdrag og hverdagsliv.

Edvigs Kanavin, Hydrologisk avdeling
Foto: Henrik Svedahl/NVE 1970
Reklamer

Tilsåing av sprengstein – et miljøtiltak. Glimt fra NVEs fotoarkiv

11332-Lt-1
Foto: Knut Ove Hillestad/NVE, august 1985

Konsekvensen av kraftutbygging kan blant annet være store mengder sprengstein som blir liggende som en tipp i landskapet. NVEs miljøtilsyn har gjennom mange år gjort forsøk med å få ulike planter til å vokse på disse tippene. På den måten kan man redusere de estetiske skadene i landskapet og bedre det biologiske mangfoldet. På bildet blir det gjort vekstforsøk i Førrebotn, Rogaland i forbindelse med den store Ulla-Førre-utbyggingen. Tippen er klar for forming og blir til slutt liggende som en slags vegetasjonskledd morene i landskapet. Ved dette tilfelle testet man blant annet om potetplanter ville gro på tippen. Tanken var ikke å ha potetåkre på tippene, men å plante nøysomme og kortlivede planter først, for å lage et jordsmonn som etter hvert vil skape grunnlag for opprinnelig vegetasjon.

CyberViewX v5.16.55Model Code=60
F/W Version=1.33
Foto: Knut Ove Hillestad/NVE, august 1985

 

Kilde: Yngve Nilsen: Landskapsarkitekten Knut Ove Hillestads virksomhet ved NVE 1963 – 1990. NVE-rapport 21-2010

I armgang over frådende vannmasser – glimt fra NVEs fotoarkiv.

Armgang over wirebro over Nordelva
Foto: Per Sloth Carlsen 1967

Den danske kunstneren Per Sloth Carlsen var i sin ungdom en av sommerassistenene som hjalp NVE med å måle norske isbreer. I Skjomen, Narvik i 1967 og på Folgefonna i 1968 tilbrakte Sloth Carlsen to somre han så på som en ”dannelsesrejse gennem lyst og nød i mange måneder i denne kolde, hvide isverden”.

Han publiserte en bok fra sine opplevelser, og i den forteller han blant mye annet om et skrekkens møte med en såkalt wirebro over Nordelva i Skjomen:

”Der er dog et sted på turen hjem, der den første gang ikke får ret mange scorer på positivlisten. Et sted, som jeg i den grad tolker som et monument over en skide arrogant ”norsk nordmand fra Norge”. Det er en wirebro over Norddalselven, vi skal hen over i armgang en halv snes kilometer oppe i dalen, hvor skoven tynder ud. Bro og bro er vel så meget sagt. Men altså den bro skal man over med alle pakkenellikerne og uden at miste noget ned i fossen, der dundrer af sted under en. Det er naturligvis logisk, at wirerne skal være spændt ud på det sted, hvor elven er smallest, og det er et sted hvor den for fuldt orkester klemmer alle sine kalorier gennem et 10meter dybt, ca. 20meter bredt skår i fjeldet.

Da jeg første gang går i armgang over de buldrende vandmasser og dårligt nok har kontakt med den nederste wire til fødderne, fyldes jeg af retfærdig harme over de folk fra Vassdragsvesenet, der har lavet den bro.”

 Kilde:

Per Sloth Carlsen (2010): Mens isen smelter