Kort veg til straumen – glimt frå NVEs fotoarkiv

Aura_1968
Foto: Tor Skjervagen/NVE 1968

Ein storforbrukar av straum har plassert seg nær kraftverket inst i ein fjord omkransa av høge fjell. Storforbrukaren er aluminiumsverket på Sunndalsøra (frå 1954) og kraftverket er Aura (frå 1913). Liten avstand mellom kraftverk og industri gjer at ein kan unngå dyre overføringsanlegg, og tapane ved overføringa vert mindre.

Linene vi ser her er bygde for relativt låge spenningar, men med store tverrsnitt og mange kursar.

Ulempa med dette er fare for forureining i eit innelukka miljø. Seinare vart tilsvarande storindustri plassert på meir opne stader, som aluminiumsverka på Husnes, Karmøy og Lista, men då med behov for lengre overføringsliner.

Kjelder:

SNL

Statkrafts brosjyre om Aura-verkane

Reklamer

Kald arbeidshverdag for hydrologene – glimt fra NVEs fotoarkiv

Vannføringsmåling, limnigraf 0,76
Vannføringsmåling, Ålfoten 1972. Foto: Lars Evan Pettersson

Hydrologer bør ikke være redde for å bli våte!

 

Så lenge dybden i vannet og strømmen ikke er uhåndterlig, er det enkleste ofte det beste. For å få utført vannføringsmålinger var det oftest rasjonelt å vade ut i elven. Denne metoden er ikke ukjent blant hydrologer i dag heller, men som regel bruker man tørrdrakt. På bildet, i 1972, var det vadebukser som gjaldt. I iskaldt smeltevann kunne arbeidet være en hustrig opplevelse.

 

Vannføringsmålinger gjøres ved å måle det vannvolum som i løpet av en gitt tid strømmer gjennom et tverrsnitt av et vassdrag. Det er ulike metoder for dette, blant annet ved bruk av strømmåler («flygel»), eller såkalt saltfortynning.  Hensikten med målingene som NVE gjør er å skaffe data for helhetlig forvaltning av Norges vannressurser. Klimaforskning, flomvarsling og kraftprognoser er eksempler på hvordan vi bruker disse dataene.

Tømmeret i kø, Ottaelva. Glimt fra NVEs fotoarkiv

Skamsarfossen
Tømmerlensa øverst i Skamsarfossen. Foto: Oddvar Fossheim/NVE 1953

Ønsket om et moderne sagbruk var stort i Bismo, Skjåk. Allerede i 1880-årene ble Skamsarfossen pekt ut som aktuelt sted. Kulpen Harsheimhølen var et bra sted å anlegge tømmerlense for å lose tømmeret mot sagbruket og senere ned til høvleriet i Bismo fra 1930. Bildet er tatt like før sagbruket i Skamsarfossen ble nedlagt, og også det flyttet til Bismo. Her jobber en fløter med å sluse tømmeret ned lensa.

Kilder:

Hans Hosar: Skjåk bygdebok Band 3, 1998

Lillehammer Tilskuer, 27.05.1978