Dunderland – da Edison kom til Rana. Glimt fra NVEs fotoarkiv.

Dunderlandsverket
Foto: Nils Gamnes/NVE 1. april 1921

Mange kjenner nok til at Mo i Rana har en viktig plass i norsk industrihistorie, med Norsk Jernverk som det mest kjente anlegget. Men lenge før åpningen av jernverket i 1955 var Rana-området åsted for industri knyttet til utvinning og bearbeiding av jernmalm. Dunderlandsverket var et av de største anleggene, og med spesiell og ny teknologi som grunnlag for drift.

Selveste Thomas Alva Edison var på flere måter involvert i industrieventyret i Dunderlandsdalen. Da Dunderlandsverket ble etablert på Storforshei i 1906, var det amerikanske «Edison Ore Milling Syndicate» som hadde kjøpt rettigheter til utvinning av jernmalm. Syndikatet baserte sin virksomhet i Dunderlandsdalen på Thomas Edisons teknologi. Produksjonen var i praksis helt elektrifisert, men kraftforsyningen var ikke basert på vannkraft. Forbrenning av kull laget damp, som igjen drev generatorene. Og strømmen fra generatorene drev igjen elektromotorene som smeltet malmen til briketter.

Støv- og miljøproblemer sammen med vansker med separering av malmen gjorde at anlegget fikk store problemer med å drive lønnsomt. I 1939 var det slutt. Staten kjøpte anlegget etter krigen, og via Norsk Jernverk og Rana Gruber har det vært delvis drift på området frem til i dag.

 

Kilder:

Alf Egil Berg : Dunderland Iron Ore Company, Limited i Rana (1996)

Wikipedia

Erlinesset bru ved Tolga – glimt fra NVES fotoarkiv

Erlinesset bru
Foto: NVE 1955

Den særpregede brua ved Tolga i Østerdalen er en sjeldenhet: Som eneste bevarte tospenns kabelbru i Norge har den en lang historie. Første gang det ble laget en bru over Glåma ved Erlia var i 1908. Brua ble restaurert i 1950, og bildet viser hvordan den fremsto noen år etter. Man så for seg at brua ville tåle lastebiler i fremtiden, men bare måneder etter restaureringen knakk den sammen da tre tømmerlass skulle over. Ingen mennesker ble alvorlig skadet, men to hester måtte avlives. Da var det på’n igjen og ny bru sto ferdig i 1951. Siste restaurering var i 1999, den gangen med trykkimpregnert tre og galvanisert stål. Og brua står godt, til glede for lokale og tilreisende.

 

 

Kilder:
Arbeidets rett 25. juni 1999

Østlendingen 3. mai 1950

Østlendingen 14. desember 1950

Kraftverk som romantisk borg – glimt fra NVEs fotoarkiv

Nedre Leirfoss kraftverk
Nedre Leirfoss kraftverk  mai 1910. NVEs fotoarkiv
Nedre Leirfoss kraftstasjon
Nedre Leirfoss kraftverk mai 1910. NVEs fotoarkiv 

Et av kraftverkene som ble tegnet og bygget i stil med middelalderborger, var Nedre Leirfoss ved Nidelva, Trondheim. Arkitekten var Axel Guldahl, også kjent for den flotte transformatorstasjonen Paulinelund 1 og flere andre bygg i Trondheim. Selv om inspirasjonen og den utvendige stilen var gammel, var Nedre Leirfoss derimot rent bygningsteknisk veldig moderne. Entreprenøren F. Selmer introduserte armert betong bare et år før man begynte å bygge kraftstasjonen. Utenpå den da moderne betongen ble det lagt naturstein, som bidro til å forsterke borgpreget.

Bildene er tatt samme året som Nedre Leirfoss kraftstasjon sto ferdig, i 1910.

 

Tekstkilde: Kvaal, S. og Wale, A (2000): En spenningshistorie. Trondheim Energiverk gjennom et århundre