Røffe vinterveier på 1950-tallet – glimt fra NVEs fotoarkiv

Vintervei ved Nea
Foto: NVEs iskontor 1958

NVEs såkalte iskontor reiste rundt i landet i etterkrigstiden for å måle og dokumentere is- og snøforhold. I all slags vær og i all slags føre var man vante med utfordrende forhold. Men – av og til var veiene såpass dårlige at det var verdt en stopp for å ta bilder (og kanskje vurdere om det gikk å kjøre videre)

Å reise rundt i Norge med bil om vinteren er ikke bare enkelt i dag heller. På 1950-tallet var det helt andre utfordringer.

Bildet er fra en av veiene i nærheten av elva Nea i Selbu kommune februar 1958.

Reklamer

Morsomt, poetisk og dramatisk: utdrag fra bredagbøker – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Interiør trekanthytte
Trekanthytte Folgefonna 1968. Foto: NVE

Bremålerne som NVE stasjonerte på brehyttene skrev rapporter og dagbøker fra oppholdet på breen. Her kan man lese om hverdagsliv, drama og naturopplevelser. Et lite utdrag fra hytten ved Nigardsbrevannet sommeren 1970:

 

 «4/6: 3 råttor i vattenhinken, söppel under stugan, hål i båten, motorn trasig, handtaget avbrutet, fast älven finns ju kvar i stort sett som vanligt.»

 

«1/7: Juli fikk en herlig begynnelse. Middeltemp. var 8.1°C. En grå og trist dag. Östrem kom på besök. Vi var alle oppe ved breen på «befaring». De ble tatt relativt få pröver i dag. Ludde fikk mye ros for plasseringen av erosjons­studier. (Han ble röd). Ellers er alt normalt.»

 

«6/7: Fraktet en dansk dame med forstuet ankel fra innlöpet ned på parkeringsplassen. De rutinemessige prövene er tatt. Vannstanden er lav og det er ellers normalt. Friluftsdoen oppe i lia egner seg ikke for benyttelse i regnvær!»

Verdalsraset – Norges største naturkatastrofe i nyere tid. Glimt fra NVEs fotoarkiv

Leirskred i Verdal, fra Kålen
Foto: Erik K. Dahl 1893/NVEs fotoarkiv

Datoen 19. mai 1893 er for alltid preget inn i norsk historie: Enorme mengder leirmasse ble til flytende sørpe og begravde et 9 kvadratkilometer område. Begravet ble også over 100 gårder og, ikke minst, 116 mennesker som ikke overlevde katastrofen.

Bildet viser hvordan det like etterpå så ut ved gården Kålen. Et flere meter tykt lag av kvikkleire lå som et stille hav rundt tragedien som hadde funnet sted.

 

Kilde: Verdal Historielag 1993