Ukens kulturminne: nivellerkikkert

Ukens kulturminne fra gjenstandssamlingen er utstyr til nivellering. Nivellering regnes som den nøyaktigste form for høydemåling. I forhold til et felles horisontalt nivå bestemmes høydeforskjellen mellom to eller flere punkter, hvor man ønsker å kjenne absolutte eller relative høyder. Som med flere av gjenstandene i samlingen vår vet vi ikke så mange detaljer om opprinnelse, eller bruk, men vi vet at gjenstanden antagelig ble anvendt på begynnelsen av 1900-tallet.

nivelleringsinstrumentnivelleringsutstyr-2

Nivellerkikkerten, eller teodolitt som den også kalles, ligger forsvarlig plassert i en trekasse med lærrem, som gjorde det enkelt å ta utstyret med seg i felt. Hver del har sin egen tilmålte plass i trekassen og må legges helt riktig for å kunne lukke lokket. På lokket er det også skrevet inn «Ulsberg», som kan være navn på brukeren av utstyret, eller området Ulsberg. Et tilhørende stativ finnes også i samlingen.

Nivellerkikkerten er lakkert i sort metall med messingdetaljer. Den har påmontert en libelle på toppen. Merke fra produsent er ikke lesbart. Blant NVEs samling av nivellerkikkerter, teodolitter og annet oppmålingsutstyr, virker Wild Heerbrugg fra Sveits å være den best representere utenlandske produsenten. Foruten dette merket har NVE også nivellerutstyr fra Sigurd Baalsrud, Gundersen & Løken og Zeiss.

Vassdragsnivellement ble utført fra midten av 1800-tallet, men ofte i privat regi, frem til en mer systematisk nivellering av norske vassdrag i 1907 utført av Hydrologisk avdeling i NVE. Den første samlede oversikt ble utgitt i 1921, som igjen ble samlet under en serie kalt «Eldre vassdragsnivellementer» i 1925. Denne serien gir en god oversikt over fallforholdene i vassdragene. I nyere tid er vassdragene blitt presisjonsnivellert og nivellementene opptegnet på nytt (Aars og Østrem, 1996).

Bildene under gir et innblikk i hvordan denne type feltarbeid ble gjennomført og dokumentert.

Vastsfjorden
«Skargårdhagen, Søndre». Nivellering. Foto: 08.07.1926, NVEs arkiv
Topp første foss i Olmhuselv
«ca 1 km fra Opdalselv». Nivellering. Foto: 08.09.1920, NVEs arkiv

 

Vi vet som sagt lite eller ingenting om flere av gjenstandene i samlingen vår og tar gjerne i  mot kommentarer, rettelser eller råd fra erfarne fagfolk på emnet.

Kilder:

Øystein Aars og Gunnar Østrem (1996). Tiden går – vannet består: Hydrologisk avdeling gjennom 100 år – 1895-1995.

Sømod, Thorbjørn. (2009, 14. februar). Nivellering. I Store norske leksikon. Hentet 23. februar 2017 fra https://snl.no/nivellering

Tidlige feltundersøkelser, Jostedalen

Feltundersøkelser ved Nigardsvatn
Foto: Brekontoret/NVE

Hydrologisk avdeling i NVE ble i 1961 anmodet om å sette i gang målinger for å danne et bilde av vannkraftressursene knyttet til norske isbreer. Om våren i 1962 dro fire pionerer til Nigardsbrevatnet i Jostedalen med til dels privat feltutstyr og la seg ned i telt for å starte målinger, senere også på selve breen. På denne tiden gikk det ikke vei helt inn, så utstyret måtte fraktes inn med kjelke. En av disse skimter vi til høyre i bildet. Som vi ser på bildet var det fine forhold i mai 1962, men oppe på selve breene kunne det være atskillig tøffere forhold. Ved feltarbeid er det naturen som setter premissene, og av og til slår det til med drømmevær.

 

Nustadfoss gamle kraftverk – snart en saga blott

Nustadfossen
Foto: Nils Gamnes/NVE 1925

Rivingen av Gamle Nustadfoss kraftverk i Meråker sentrum ble godkjent av NVE i oktober 2016. Kraftstasjonen ble bygget i 1913 for å skaffe kraft til et smelteverk og strøm til husstandene i nærheten. Smelteverket var i drift frem til 1972. Kraftstasjonen ble overtatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk i 1989, og var i bruk helt frem til 1994, da nye Meråker kraftverk ble åpnet. Selv om Nustadfoss ikke er blant de kraftverkene som NVE har med i sin temaplan «Kulturminner i norsk kraftproduksjon», mener fylkeskommunen i Nord-Trøndelag at kraftstasjonen representerer kulturhistorisk verdi regionalt og lokalt. Som del av det særegne industri- og kulturmiljøet rundt Nustadfossen i Stjørdalselva er kraftstasjonen et sentralt bygg.

Se også bildet på NVEs sider på Digitalt Museum