Gardskraft på Gullbråfoss – Glimt frå NVEs fotoarkiv

Gullbråfoss
Foto: Nils Gamnes, NVE 1946

Små, private kraftverk som dekte små bygder eller berre ein gard vart meir og meir vanlege utover 1900-talet. Dette kallas gards- eller grendeverk og forsyner eit avgrensa tal einingar innanfor lågspent nett.

I Eksingedalen i Vaksdal kommune utnytta gardane på Gullbrå og Ekse at elva Ekso danna ein foss. Frå åra 1924 til 1927 blei dette gardskraftverket bygd, for 20 år seinare og utvidast med ny generator og turbin. Biletet er frå 1946 og viser óg den gamle røyrgata. I 1956 fekk gardane straum frå BKK.  Skjult av kraftverksbygnaden står eit kvernhus, noko som kan indikera at man lenge har nytta fossens kraft her nord i indre Hordaland.

 

Kilder: Vaksdal Bygdebok band IV, 1987

Båten på Hakavik – glimt fra NVEs fotoarkiv

Hakavik (31)
Hakavik III, 1920

Hakavik kraftverk i Buskerud var uten veiforbindelse da anleggsvirksomheten begynte i 1916, og veibygging ble satt i gang. Veien var kjørbar med bil i november 1918. Det var et bra tidspunkt, for isforholdene på innsjøen Eikeren var uvanlig vanskelige vinteren 1918 -19. Før veien var ferdig, var det nemlig transport med båt om sommeren og på isen om vinteren fra innsjøens østside. Høsten 1916 ble det kjøpt inn en 30 fots båt med en bensinmotor type «Oslo» på 8 hestekrefter. Prisen var (uten isbeskyttelsen, såkalt ishud) på kr. 3600,-  På bildet ser vi båten, Hakavik III, i april 1920.

 

Kilder: NVE: Kulturminner i Norsk kraftproduksjon

Wikipedia

Hyggelig selskap og drama på isbreene – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Bremåling på Ålfotbreen
Ålfotbreen 1970. Foto: Dag Olsen/NVE

Noen av bremålerne tilknyttet NVE hadde med hunder til selskap og nytte i mange og lange døgn på breen. Teksten til dette bildet viser en omtanke for å ikke utsette hundene for unødig risiko. Samtidig var risikoen alltid til stede for ulykker. Slik skrev sommerassistent Dag Olsen om hverdagen på Ålfotbreen:

«Gode værforhold og Tokto (hund) blir med. Ved kraftig snøfall ble han hjemme da bresprekkene var vanskelig å se. Jeg falt ned to ganger, men reddet meg opp ved hjelp av anker av målestenger og tau. To målestenger hver på 6m lengde ble brukt som sikring bundet fast til kropp og ryggsekk i et kryss. Virket heldigvis bra. Ingen telefon, radiokontakt eller gps den gang