Vannstrømningsmåleren – en bauta i NVEs historie.

Vannføringsmåling i Kloppfoss, med flygel
Vannføringsmåling i Kloppfoss, med flygel, Foto: Henrik Svedahl, 1988. NVEs bildearkiv

Instrumentet som måler vannføring i elver er en av de mest brukte gjennom tidene og kan på mange måter anses som en ryggrad i NVEs virksomhet. Strømningsmåleren som er basert på flygelmåling, altså et mekanisk instrument med en propell, også kalt flygel, er den mest brukte og den eldste metoden for å måle vannføring i Norge. De eldste vannføringsmålingene på Hydrologisk avdelings arkiv er fra mai 1854. Gundersen & Løken startet med produksjon av flygler med propell i 1907 og disse ble mest brukt på Hydrologisk avdeling fram til 1950-årene. Etter dette overtok det tyske merket A.OTT. (Aars og Østrem: 1995) Nyere metoder har dukket opp og er mer effektive i dag, spesielt i elver med sterk strøm og ujevn bunn. Et flygel brukes til å beregne vannføringen i elven, det vil si hvor mye vann som renner i elveløpet i løpet av et sekund.
I Norge finnes over 600 målestasjoner som alle sender og lagrer data i NVEs nasjonale database Hydra II. Disse dataene brukes som grunnlag for å få innsikt i mange av NVEs hovedfunksjoner, som kraftprognoser, flomvarsling, utredning av kraftkonsesjoner, miljøovervåking, klimaforskning, kontroll og tilsyn av vassdragene. Strømningsmåleren er derfor en viktig del av NVEs hverdag, og har vært en del av hydrologenes feltarbeid i lang tid.

Bevaring av kulturminner
Museumsordningen har ansvaret for å ivareta og tilgjengeliggjøre NVEs historie, deriblant gjenstander som viser hvordan utviklingen har vært innenfor feltarbeid og vannmålinger. Gjenstandssamlingen til NVE består av flere forskjellige måleinstrumenter og feltutstyr som ikke bare viser hvordan NVE har jobbet, men også en historisk utvikling innenfor instrumentene.
Gjenstandssamlingen har vært i fokus fra Museumsordningen kom i gang i 2003 og i det nylige arbeidet med innpakking og registrering av disse fikk vi et innblikk i hvor mange strømningsmålere vi har, hvilket tidsrom de er produsert og hvilke norske og utenlandske produsenter som har vært viktige.
I samlingen på hovedkontoret i Middelthunsgate 29 finnes det rundt 21 strømningsmålere som er bevart og av disse er rundt halvparten av kjente norske merker som Sigurd Baalsrud og Gundersen & Løken. Flere av disse kan dateres helt tilbake til 1910, 1920. Regionskontorene har også flere strømmålere bevart, flere som kan regnes som viktige historisk kilder til Norges industrihistorie og teknologiutvikling innen vannføringsmåling. Flere av gjenstandene er også blitt registrert ved Norsk teknisk museum og Norsk skogmuseums samlinger.

Kilder:
Øystein Aars og Gunner Østrem, 1995, Tiden går- vannet består; Hydrologisk avdeling gjennom hundre år 1895-1995, Norges vassdrags- og energiverk.
Gunnar Sørensen, ”H – i fokus”, artikkelen” Måling av vannføring – en ryggrad i NVEs virksomhet”.

Ferdigmonter Ott-flygel. Foto: Henrik Svedahl, ukjent dato, NVEs bildearkiv.
Ferdigmonter Ott-flygel. Foto: Henrik Svedahl, ukjent dato, NVEs bildearkiv.
Advertisements

3 kommentarer om “Vannstrømningsmåleren – en bauta i NVEs historie.

  1. Det er uheldig å bruke begrepet strømmåler ved måling av vannstrøm. Hva med strømningsmåling? Med strømmåling forstår de fleste mennesker måling av elektrisk strøm.

    Vennlig hilsen
    Svein Olav Arnesen
    TBB, 6Ø05
    Epost: soa@nve.no
    Tlf. direkte (+47) 2295 9866, mob (+47) 9073 9063

    Fra: NVE Museumsordningen [mailto:comment-reply@wordpress.com]
    Sendt: 31. juli 2013 10:17
    Til: Arnesen Svein Olav
    Emne: [Nytt innlegg] Strømmåleren – en bauta i NVEs historie.

    Christine Snekkenes posted: » Instrumentet som måler vannføring i elver er en av de mest brukte opp gjennom tidene og kan på mange måter anses som en ryggrad i NVEs virksomhet. Strømmåleren som er basert på flygelmåling, altså et mekanisk instrument med en propell, også «

  2. Hei Svein Olav, du har nok helt rett i at strømmåler er et upresist begrep. Teksten er nå korrigert, men kom gjerne med flere kommentarer hvis du kan gi oss dypere innsikt i dette temaet.

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s