Nærblikk på kulturminner i Telemark

Museumsordningen med samarbeidspartnere på Telemarkskanalen. Foto: NVE

Museumsordningen med alle våre nærmeste samarbeidspartnere var nylig i Telemark på fagtur for å se nærmere på kulturminnene i dette området.

Turen var preget av utrop som: ”stopp bilen – der er det vann!” etterfulgt av flere stopp underveis. Fokuset var verdensarven og UNESCO-søknaden som blir sendt i 2014 knyttet til industriområdet Rjukan/Notodden.

Det kommer til å komme flere blogginnlegg som fokuserer på enkeltdelene av stedene vi besøkte, men vi starter med Drammen og Drammensvassdraget – vårt første stopp. At en av våre medreisende er oppvokst i Drammen og har en sterk patriotisk tilhørighet, krydret opplevelsen for oss andre.

Drammensvassdraget har fra midten av 1300-tallet hatt aktivitet som kan knyttes til trelast og sagbruk. Videre har vassdraget vært et sentrum for flere forskjellige industrifelt som dampsager, høvlerier, papirfabrikker, cellulosefabrikker, spikerproduksjon og fiske. På 1600-tallet var det svært stor aktivitet rundt industrien knyttet til vassdraget.

Drammensvassdraget er en fellesbetegnelse på alle elvene i Drammenselvas nedbørsfelt. Området er sterkt flomutsatt og har vært gjennom både 50-og 100- års flom. Det første flomvarselet i Norge fant sted i Drammen under flommen i 1860. Kombinasjonen av store mengder snø, sen vårsmelting og tømmerlenser fyllt med tømmer, gjorde at man kunne forutse stor skade hvis lensene sviktet. Amtmannen i Buskerud ga ordre til Lensmann Barth i Eiker om å utarbeide en advarsel til dam- og lenseeiere ved Drammenselva. Flommen var svært kraftfull og la både veier, jorder og hus under vann.

Når vi snakker om flom, refererer vi ofte til 10-årsflom, 50-årsflom og liknende. Dette betyr ikke at en slik type flom bare kommer hvert 50 år, men at sannsynligheten er 1/50 for å treffe hvert år. Slik har NVEs rapport på flomsonekart i Drammen beskrevet bruken av begrepet:

”Begrepet 200-årsflom (200-års gjentaksintervall), betyr at tilsvarende flom eller større har en sannsynlighet på 1/200 (0,5%) for å inntreffe hvert år. Flomstørrelsene hvert år er uavhengig av forrige år. Dette betyr at dersom det har opptrådt en 200-årsflom ett år er fremdeles sannsynligheten 1/200 for at en ny 200-årsflom eller større skal opptre påfølgende år. Store flommer opptrer mer sjeldent enn små flommer.”

Ekstremværet FRIDA i 2013 var en slik 50-årsflom. Her stod store områder rundt Krokstadelva under vann, og det ble skader på bygninger og områder for mange millioner kroner. Den største flommen som har vært i området kom i 1927 med en flomstørrelse og gjenstaksintervall tilsvarende en 100-årsflom.

For bilder av flommen i 2013: Trykk her

Kilder:
Rapport 5/2005: Siri Stokseth, Jostein Svegården Flomsonekart, delprosjekt Drammen.
Lars Andreas Roald, Flom i Norge; Det regne så det søyde og tora slo, Vestfossen: Tom og Tom, 2013.

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s