Ukens kulturminne

Tysso I  

Kraftstasjonen Tysso I er valgt ut som ett av vassdrags- og energisektorens kulturminner med høy kulturhistorisk verdi i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon.

????????
Kraftstasjonen Tysso I i Tyssedal. Foto: Sissel Riibe, NVE

Historikk

Aktieselskabet Tyssefaldene ble konstituert 20. april 1906. Den norske ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde var initiativtaker. Med internasjonale kapitalinteresser i ryggen var formålet å utnytte vannkraften i Tyssovassdraget i Hardanger. Med høye fall og gode magasineringsmuligheter hadde vassdraget et stort kraftpotensiale. De viktigste kraftkundene var de britiskeide karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda.

Første byggetrinn for Tysso I ble utført i perioden 1906–08. Kraftverket ble således satt i drift med de seks første aggregatene etter en byggeperiode på bare halvannet år. Arbeidene fortsatte nesten kontinuerlig til 1918. Da hadde kraftverket i alt 15 aggregater. Dammen ved Ringedalsvatnet ble også ferdig i 1918 og var den gang Norges største dam.

Første byggetrinn for kraftstasjonen ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, og dette var hans første kraftverksoppdrag. Utvidelsen av bygningen er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Anlegget har elementer fra middelalderborger og renessanseslott. Et stort og enkelt sentralt rom gir plass til turbinene, og lyset kommer inn gjennom lysåpninger på langveggen langs sjøsiden.

Tysso I - Fasade - Kari Ansnes - NVE - web stort
Fasade. Foto: Kari Ansnes, NVE.

Se bildeserie av utbyggingen av Tysso I 1906 – 1918 på NVIMs sider.

Arbeidsstyrken var på omtrent 500 mann i den første anleggsperioden. Det var mye for en liten plass som Tyssedal, der det bodde 30–40 personer før utbyggingen startet. Det ble nå bygd boliger for arbeidere og funksjonærer, direktørbolig, skole og forsamlingshus. Den 4. mai 1908 ble karbidfabrikken satt i drift med strøm fra det nye kraftverket. Kraftverket produserte 25 Hz (perioder per sekund). De to fabrikkene ble i 1924 til Odda Smelteverk AS. Råstoffene ble fraktet til Odda, og de ferdige produktene transportert til forbrukerne rundt om i verden.

I 1980 sto det nye Oksla kraftanlegg ferdig, og i 1989 ble Tysso I tatt helt ut av drift. I mai 2000 ble Tysso I fredet, og i 2005 ble det nyrestaurerte kraftverket åpnet igjen. Tysso I er nå del av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, ett av Museumsordningens samarbeidsmuseer.

??????????
Detalj fra brystning. Foto: Harald Hognerud, NVIM.

Teknisk utførelse

Tysso I utnyttet en fallhøyde på 400 meter og den maksimale ytelsen var på 89 MW. Kraftverkets hoveddeler var magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Den 50 meter lange kraftstasjonen ble ombygd og forlenget fram til 1918. Bygningen har nå en lengde på 175 meter. Fra kraftstasjonen ble vannet ledet ut i sjøen gjennom en kort kanal fra hver turbin. Det er 15 hovedaggregater i kraftstasjonen, alle med horisontal oppstilling og Peltonturbin. I tillegg til hovedaggregatene var det fire mindre aggregater for magnetisering av generatorene.

Aggregatene i Tysso I kunne i prinsippet kobles sammen og kjøres som inntil sju uavhengige ”kraftstasjoner” ved hjelp av et samleskinnesystem. Hvert aggregat kunne kobles til hvilke som helst av de andre. Dette sikret kraftmottagerne en mest mulig stabil leveranse. Driftsmåten var helt spesiell for Tysso I.

??????????
Maskinhallen. Foto: Harald Hognerud, NVIM.

Kulturhistorisk verdi

Kraftverket er et helhetlig og autentisk anlegg som dokumenterer og formidler en viktig del av norsk vannkrafthistorie. Kraftverket representerer sammen med fabrikkene i Odda og Tyssedal flere viktige samfunnsmessige og politiske forhold i tillegg til de tekniske aspektene. I en stor skala omfatter teknologien en helhetlig planlegging for utnyttelsen av store vannkraftressurser. I en noe mindre skala kommer den tekniske utførelsen av kraftverket. Utbyggingen markerer også at kraftstasjonene etter hvert ble ansett som viktige symboler, og at arkitektene dermed begynte å få viktige oppgaver innen norsk kraftutbygging.

Tysso I var det første anlegget i Nord-Europa som ble bygd med magasin og en så stor fallhøyde som 400 meter. Utbyggingen i Tyssedal var også med på å legge grunnlaget for moderne vassdragslovgivning i Norge. Tysso I var nemlig den første utbyggingen som fikk konsesjon etter den såkalte panikkloven i 1906.

Kontrollrommet, som er plassert høyt med oversikt over det som foregikk nede på gulvet i maskinsalen, har fortsatt de opprinnelige og komplett bevarte kontrollinstrumentene som ble levert fra British Westinghouse i årene 1911–1918. Kontrollrommet anses å være det mest autentiske fra en første generasjon kraftstasjon.

???????????????????????????????
Kontrollrommet. Foto: Sissel Riibe, NVE.

Odda Kommune og Hordaland Fylkeskommune ønsker å få vurdert anlegget, sammen med  deler av produksjonslinjen på Odda smelteverk, for innskriving på UNESCOs Verdensarvliste.

Litteratur:

Fortidsvern 4/1998 (1998). Fortidsminneforeningen, Oslo.

Initiativ for å koma på UNESCO si liste over verda sin natur- og kulturarv. (2004). Tyssedal kraftanlegg, Odda kommune, Odda.

Tekniske kulturminner i Statkraft SF (2002). NIKU/Statkraft Grøner, Oslo.

Lenker:

Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK)

Sjekk NVE og NVIMs nettside om vannkraft: vasskrafta.no

Les mer om kulturminnevern og museum i Hordaland på fylkeskommunes nettsider

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s