Ukens kulturminne

Kraftledningen Glomfjord kraftverk – Glomfjord Industripark

Temaplanen Kraftoverføringens kulturminner har valgt ut 24 kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg som ledd i oppfølgingen av NVEs ansvar for vassdrags- og energisektorens kulturminner.

Elva Fykanåga i Glomfjord ble tidlig vurdert som en ideell kilde for kraftproduksjon, og i 1912 ble et kraftverk påbegynt av gruppen Glomfjord Aktieselskap. Aktieselskapets opprinnelige plan var å produsere elektrisk kraft til fremstilling av kvelstoff, men disse planene ble oppgitt etter at Habers nye metode for kvelstoffremstilling ble kjent i Tyskland i 1914. Dermed ble også anleggsarbeidet innstilt til 1916.

Betongmastene ble støpt på mastepunktene. Foto Statkraft
Betongmastene ble støpt rett på mastepunktene. Foto: Statkraft

Arbeidet var svært hardt, og alt utstyr måtte i begynnelsen bæres med menneskekraft de 700 høydemeterne opp i fjellet, inntil de etter hvert fikk på plass en taubane. Anleggsarbeiderne var hovedsakelig lokale bønder og fiskere, i tillegg til en del tilreisende rallare. 

I 1918 kjøpte staten det allerede påbegynte kraftverket ved å overta alle aksjene. Det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i Glomfjord Smelteverk AS, som var under oppbygging i Haugvik i Glomfjord. Våren 1920 stod endelig det nå statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed også sette i drift kraftoverføringen til smelteverket. Kraftoverføringen bestod av to trefaseledninger (linje 1 og 2), først gjennom tunnel til Glomen, og videre på en felles rekke betongmaster frem til Haugvik. Et tredje aggregat kom i drift i 1922.

Under okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig besluttet tyskerne, gjennom selskapet A/S Nordag, allerede i 1940 å utvide kraftproduksjonen i Glomfjord med ytterligere tre aggregater. Tanken bak var aluminiumsproduksjon i krigsøyemed. Tyskernes prosjekt stoppet imidlertid opp allerede i 1942 på grunn av sabotasjeaksjoner mot kraftverket. Det gamle smelteverket ble oppløst etter krigen, og anlegget, som nå fikk navnet Glomfjord fabrikker AS, ble overtatt av Norsk Hydro til ammoniakkfremstilling.

Produksjonen i Glomfjord kraftverk ble kraftig redusert etter at Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993, og store vannressurser ble overført til dette. I dag er det derfor hovedsakelig den eldste masterekken, bygget i årene frem mot 1920, som står igjen i Glomfjord. Denne er imidlertid fortsatt i drift og leverer kraft til Glomfjord Industripark etter at Hydros ammoniakkfabrikk ble lagt ned i 1993.

Bæremast i forgrunnen med en kraftigere forankringsmast bak. Foto Dag Endre Opedal, NVIM (2)
Bæremast i forgrunnen med en kraftigere forankringsmast bak. Foto: Dag Endre Opedal, NVIM

Teknisk utførelse

Den elektriske kraften blir produsert i Glomfjord kraftverk og kjørt rett ut på ledningen med generatorspenning. Aggregatene i kraftverket, som ved tidspunktet for idriftsettelsen var de største i landet, ble laget for 25 perioder/sekund, trefaset 15 kV-vekselstrøm. Valget av 25-perioders strøm, i stedet for det mer vanlige 50 perioder, skyldtes det spesielle bruksformålet for kraften, nemlig smelting av sink.

Den 4340 meter lange ledningen bestod opprinnelig av to trefaseoverføringer (linje 1 og 2), der hvert sett var beregnet på å overføre energien fra ett aggregat. Den første 1,5 kilometeren av ledningen gikk gjennom en 3 m bred og 5,5 m høy tunnel, med 240 mm2 kobberskinner satt opp på jernstativ, frem til et koblingshus i Glomen. Tunnelen ble også brukt som alternativ adkomstvei til kraftverket frem til dette fikk ordinær veiforbindelse i 1965.

Fra uttakshuset i Glomen, der det for hvert linjesett ble satt inn skillebryter og beskyttelse for overspenning, gikk overføringen som luftledning på jernarmerte betongmaster med 200 mm2 kobberliner. Arbeidet ble utført av Betonmast AS i Oslo, og mastene ble støpt på stedet. Gjennomsnittlig avstand mellom mastene var 100 meter, og det lengste spennet var på 180 meter.

Uttakshuset i Glomen. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE
Uttakshuset i Glomen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Begrunnelse

Overføringen mellom kraftverket i Fykan og de ulike generasjonene industriaktører i Haugvik noen få kilometer unna, ble utført i et meget bratt og værutsatt terreng, og er et utmerket stykke ingeniørarbeid fra sin tid. De originale betongmastene som står igjen mellom Glomen og Haugvik, ble bygget i 1917-18 og satt i drift i 1920. De fremstår som meget autentiske både visuelt, funksjonelt og materielt, og de er blant de eldste kraftledningsmastene i landet som fortsatt er i bruk. Hver enkelt mast ble støpt på sitt respektive mastepunkt, og de er også spesielle med tanke på sin unike form og sitt kraftfulle uttrykk.

Kraftverket i Glomfjord er i seg selv et viktig kulturminne, og er et av de utvalgte kraftverkene i temaplanen Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Da Glomfjord ble satt i drift i 1920, var dette det overlegent største statlige kraftutbyggingsprosjektet som til da hadde blitt bygget. Opprinnelig var hele Glomfjordområdet statlig grunn, og det ble bygget opp en planlagt og helhetlig infrastruktur for hele lokalsamfunnet. Dette var også den første statlige utbyggingen utenfor Østlandet, og den første statlige utbyggingen der kraften ble forbeholdt storindustri.

Nevnes bør også den moderne industriutviklingen som har blitt gjennomført i Glomfjord i perioden før og etter årtusenskiftet. Vellykket etablering av nye bedrifter, og dermed også nye arbeidsplasser, har vært avgjørende for videreføringen av Glomfjord som industristed. Dette gir også ledningen, som vi i dag kan kalle Glomfjord kraftverk–Glomfjord Industripark, kontinuitetsverdi som leverandør av industrikraft gjennom flere generasjoner.

Litteratur:

NVE (1930): Glomfjord kraftverk – Kortfattet beskrivelse. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport nr. 2/2006.

Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

Thue, Lars (1994): Statens kraft 1890-1947. Oslo: Cappelen.

Muntlige kilder:

Erling Nystad, Statkraft Energi AS

Kristen Selfors, Statkraft Energi AS

Karl Svein Thorrud, Statkraft Energi AS

Lenker:

Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner på nettsidene til Nordland fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s