Ukens kulturminne

Tronsholen transformatorstasjon

Like etter andre verdenskrig gikk Stavanger Elektrisitetsverk og Maudal Kraftlag sammen om å stifte selskapet Lyse Kraftverk (nå Lyse Energi AS). Målet for selskapet var en storstilt kraftverksutbygging i Lysebotn innerst i Lysefjorden, en sidearm av Høgsfjorden. Sammen med byggingen av kraftverket ble det også bygget en 64 km lang kraftoverføring til en ny sekundærstasjon på Høyland i Sandnes. Den fikk navnet Tronsholen transformatorstasjon. Tronsholen er en av 19 trafostasjoner valgt ut i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner.

Tronsholen trafo. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE
Portalbygget tegnet av Tor Johannesen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Ettersom transformatorstasjonen leverte kraft til viktige sivile og militære anlegg, ble transformatorhallene, med kontrollrom og apparatanlegg, plassert i en hall utsprengt i fjellet.

Betongbygg A/S stod for bygningsarbeidet. Bygging i fjell medførte så betydelige ekstraomkostninger at Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd fant å kunne gå inn for et tilskudd på 400 000 kroner. Stasjonen fikk i tillegg montasjehall plassert i portalbygg inn mot fjellhallene. Portalbygget ble ferdigstilt i 1952. Det første byggetrinnet av Tronsholen transformatorstasjon hadde en samlet kostnad på 13 millioner kroner.

Tronsholen trafo 3. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE
Kontrollrom. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

5. januar 1953 ble det imidlertid satt prøvedrift på transformatorstasjonen, og denne var vellykket. Lysebotn kraftverk, overføringsledningen og Tronsholen transformatorstasjon kunne dermed settes i ordinær drift 8. januar 1953.

Allerede sommeren 1955 ble det påbegynt installasjon av nye aggregater i Lysebotn kraftverk, og samtidig med disse ble det også satt i drift nye overføringsledninger til Tronsholen i 1957 og 1963. De økte kraftmengdene som nå etter hvert ble produsert og overført, gjorde det også nødvendig med en utvidelse av installasjonene på Tronsholen. Det ble derfor satt inn nye transformatorer. I enden av fjellanlegget mot øst ble det også sprengt ut en kommandosentral som hadde nødutgang videre østover.

Tronsholen trafo 2. Foto Sissel Riibe, NVE
Tronsholen transformatorstasjon er sprengt ut i store fjellhaller utenfor Sandnes. Foto: Sissel Riibe, NVE

Teknisk utførelse

Første byggetrinn ved Tronsholen transformatorstasjon stod ferdig i 1953. Stasjonen tok da imot 132 kV ledningen fra Lysebotn, transformerte spenningen ned til 50 kV, og sendte den videre ut på et nett av 110 km fjernledninger til sekundærstasjoner i mottaker kommunene.

Transformatorhallen som ble sprengt inni fjellet, er 10,5 m bred, 96,8 m lang og 8,1 m høy. Det ble til sammen plass til tre transformatorer, alle på 38000 kVA, plassert i nisjer utsprengt mellom apparathallen og transportgangen.

Koblingsanlegget i friluft ved Tronsholen er – i likhet med tilsvarende anlegg ved kraftverket i Lysebotn– bygget av avbardunerte, galvaniserte stålmaster. Denne løsningen er representativ for anlegg av denne typen også ellers i landet.

Tronsholen tar inn en overføring med tre parallelle 132 kV-linjer fra Lysebotn kraftverk og transformerer kraften ned til 50 kV for viderefordeling mot Jæren og Skeiane.

Tronsholen trafo 5. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE
Transformatorene ble levert av A/S National Industri i Drammen og står fortsatt i drift. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Arkitektur

Alle de viktigste tekniske funksjonene innendørs på Tronsholen-anlegget er sprengt ut i fjellhaller, men stasjonen har også et pent utformet portalbygg. Portalbygget fungerer som inngang til fjellhallene, og inneholder i tillegg en montasjehall med blant annet en kraftig løpekran medløfteevne på 80 tonn. Bygningen ble tegnet i 1949 av Tor Johannessen, som på denne tiden var ansatt som ingeniør i Lyse Kraftverk.

Portalbygget er oppført i betong og er et tidstypisk, men samtidig forseggjort eksempel på tidlig etterkrigsmodernisme. Det har i form og fargesetting en del trekk som minner om mer kubistiske transformatorstasjoner fra 1950-tallet, men har samtidig andre elementer – blant annet den markerte gesimsen – som avviker fra dette. Portalbygningen har også enkelte trekk – blant annet det tilnærmet flate taket – som peker fremover i tid mot1960-tallets funksjonalisme.

Verdt å merke seg med bygget er også fargesettingen, samt den fine proporsjoneringen av den asymmetriske fasadekomposisjonen og bruken av smale, vertikale vindusflater.

Tronsholen trafo 4. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE
Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Begrunnelse

Tronsholen transformatorstasjon var, sammen med Lysebotn kraftverk og overføringsledningen derfra, en viktig del av Lyse Kraftverks første utbygging og etablering innen kraftforsyning. Kraftverket var ved idriftsettelsen et av de største i landet, og det var også et av våre aller første kraftverk i fjell.

Med idriftsettelsen av Tronsholen-anlegget ble det endelig slutt på den tiden da Sør-Rogaland var et område preget av små og atskilte produksjonsenheter for elektrisitet, der man til stadighet opplevde knapphet og strømrasjonering vinterstid. Stasjonen var med andre ord av meget stor betydning for befolkningen i området.

I tillegg til forsyning av de sivile forbrukerne, leverte Tronsholen transformatorstasjon strøm til viktige militære anlegg i det som var en vanskelig forsvars- og sikkerhets politisk periode i årene etter andre verdenskrig.

Å bygge transformatorstasjoner i fjell hadde tidligere ikke vært særlig vanlig, og dette ga Tronsholen-anlegget et visst preg av å være et pionerprosjekt. Vanskelige utfordringer måtte overvinnes innen alt fra finansiering til fjellsprengningsteknikk.

Portalbygget er på mange måter representativt for sin periode, men det har også elementer som gjør at det fremstår som forseggjort og med egenart. Ikke minst er det spesielt hvordan fasadene er komponert, og hvilken plassering vinduene har fått.

Litteratur:

Lorentzen, Schmidt, Strand, de Lange & Jakobsen (1978): Lysekraft i 25 år. Oslo: Lyse Kraftverk.

Nerheim, Gunnar, Ramskjær, Liv & Øye Gjerde, Kristin (1997): Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse. Sandnes: Lyse Kraft.

Stangeland, Jon (1995): Med kraft og spenning gjennom 90 år, elektrisitetsproduksjon og -forsyning i Dalane 1905-1995. Dalane Elverk.

Muntlige kilder:

Marianne Eskeland, Lyse Energi

Arvid Ohma, Lyse Energi

Tryggve Paulsen, Lyse Energi

Kåre Todnem, Lyse Energi

Rolf A. Waldow, Lyse Energi

Lenker

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner 

Les mer om kulturminner hos Rogaland fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s