Ukens kulturminne

Kraftledning Lysebotn – Tronsholen

Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Sør-Rogaland et område preget av mange små og atskilte produksjonsenheter for elektrisk energi, der knapphet og strømrasjonering vinterstid, særlig under okkupasjonstiden, ikke var uvanlig. Like etter andre verdenskrig ble imidlertid Stavanger Elektrisitetsverk og Maudal Kraftlag enige om å gå sammen om utbygging av Lysevassdraget og Årdalsvassdraget. Kraftledningen er en av 24 ledninger valgt ut i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner.

Lysebotn-Tronsholen 3 - Henning Weyergang-Nielsen - NVE
Tre generasjoner ledninger mellom Lysebotn-Tronsholen. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE

I 1947 ble Lyse Kraftverk formelt stiftet, og allerede samme høst var de første anleggsarbeiderne i gang i Lysebotn innerst i Lysefjorden. Lyse kraftverk (senere Lysebotn kraftverk), med trykksjakt og maskinsal sprengt inn i fjellet, var av meget store dimensjoner og et pionerarbeid for sin tid. Anlegget ble satt i drift like over nyttår i 1953.

Fra det utendørs koblingsanlegget i Lysebotn ble det bygget en overføringsledning på omtrent 64 km, til Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes. Det aller meste av byggingen ble utført av kraftverkets egne ledningsarbeidere, under ledelse av sivilingeniør Witzø. Utførelsen av de lange fjordspennene over Lysefjord og Høgsfjord, som stilte krav til både ekstra utstyr og erfaring, ble imidlertid overlatt til Betonmast A/S. Den 8. januar 1953 ble det for første gang satt full spenning på Lyse–Tronsholen. Prisen på den første overføringen var fem millioner kroner.

Allerede under arbeidet med første byggetrinn i Lysebotn kraftverk fremstod det som klart at en større utbygging snart ville være nødvendig, og installasjon av nye aggregater ble påbegynt sommeren 1955. De økte kraftmengdene som nå etter hvert ble produsert gjorde det også nødvendig med utvidet overføringskapasitet til Tronsholen transformatorstasjon. Lysebotn– Tronsholen masterekke 2 ble bygget i 1957, og masterekke 3 ble bygget i 1963.

Lysebotn-Tronsholen - Henning Weyergang-Nielsen - NVE
Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE

De tre ledningsgenerasjonene mellom Lysebotn og Tronsholen ble alle bygget like før helikopteret ble tatt i bruk ved denne typen arbeid her til lands. Her ble det derfor brukt kjøretøyer på hjul og belter, både på bar mark og snø. Det ble også bygget en rekke taubaner til alle toppene og der det ellers var vanskelig å komme til med kjøretøy.

Teknisk utførelse

De tre masterekkene mellom Lysebotn og Tronsholen eies og drives i dag av Lyse Elnett AS, som er en del av konsernet Lyse Energi AS (se Historien om Lyse). Overføringen ble bygget med en spenning på 132 kV, er 64 km lang og inneholder blant annet to svært lange fjordspenn. To av masterekkene krysser Lysefjorden ved Mulen i et spenn på 2463 meter, med mastene stående 443 meter over fjorden på den ene siden og 496 meter over fjorden på den andre. Spennet ligger på det laveste 55 meter over vannspeilet. De tre originale masterekkene passerer Høgsfjorden i et spenn på 2163 meter ved Uburen. Festene ligger mellom 300 og 400 m.o.h., og minstehøyden over fjorden er 45 meter.

Lysebotn-Tronsholen 5 - Henning Weyergang-Nielsen - NVE
Den første masterekken. Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Den første masterekken fra 1953 ble bygget på bardunerte, impregnerte trestolper, med galvaniserte ståltraverser. De strømførende linene var av typen FeAl 120. Masterekke 2 og 3 er bygget med portalmaster i stål på betongfundament. Ledningen fra 1957 ble bygget med linetype FeAl 150, og ledningen fra 1963 med linetype FeAl 240. For øvrig ble 132 kV-ledningen Lysebotn–Dalen fra 1972 bygget med stålmaster, mens 132 kV-ledningen Dalen–Forsand fra 1996 ble bygget med tremaster. Begge disse hadde strømførende liner av typen FeAl 150. Hele ledningen ender i Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes, der strømmen transformeres ned til en spenning på 50 kV for videre fordeling i området.

Begrunnelse

Ledningen Lysebotn–Tronsholen var en viktig del av utbyggingene som fikk Lyse Kraftverk på nett. Med denne viktige overføringen ble det endelig slutt på tiden med stadig knapphet og strømrasjonering i Sør-Rogaland. Ledningens betydning for lokalbefolkningen må derfor ha vært meget stor. De tre generasjonene ledninger mellom Lysebotn og Tronsholen går stort sett parallelt, og gir dermed et meget interessant bilde av etterkrigstidens utvikling på dette området. Særlig skiller rekken med tremaster fra 1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Med bil kan man ta seg frem til flere steder der man på nært hold kan se masterekkenes parallelle gang og oppleve det visuelle bildet dette gir av utvikling innen dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming.

Lysebotn-Tronsholen 4 - Henning Weyergang-Nielsen - NVE
Foto Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Det var ingen enkel jobb å bygge denne ledningen. Flere steder måtte man bygge taubaner for å frakte materialer og annet utstyr opp til vanskelig tilgjengelige områder. Det som likevel kanskje fremstår som mest imponerende, er fjordspennene over Lysefjorden og Høgsfjorden. Spennene på henholdsvis 2463 og 2163 meter var blant Norges og verdens aller lengste da de ble bygget, og de må også ha vært til stor nytte og inspirasjon for senere arbeid med lange fjordspenn.

Litteratur

Lorentzen, Schmidt, Strand, de Lange & Jakobsen (1978): Lysekraft i 25 år. Oslo: Lyse kraftverk.

Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

Stangeland, Jon (1995): Med kraft og spenning gjennom 90 år, elektrisitetsproduksjon og -forsyning i Dalane 1905-1995. Dalane Elverk.

Muntlige kilder:

Marianne Eskeland, Lyse Energi

Arvid Ohma, Lyse Energi

Tryggve Paulsen, Lyse Energi

Kåre Todnem, Lyse Energi

Rolf A. Waldow, Lyse Energi

Lenker

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Rogaland fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s