Ukens kulturminne

Paulinelund

Trafostasjonene Paulinelund 1 og 2 i Trondheim er utvalgte anlegg i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner. Paulinelund 1, opprinnelig kalt Vollan etter gården i nærheten, er den eldste delen av anlegget. Den ble bygget for å ta imot og fordele kraften fra Øvre og Nedre Leirfoss, og fordelingsstasjonen ble – i likhet med kraftstasjonen i Nedre Leirfoss – tegnet av arkitekt Aksel Guldahl. Byggingen av Paulinelund 1 startet i 1910, og stasjonen kunne tas i bruk i februar 1911.

Paulinelund 1 - vest og sør fasade - Henning Weyergang-Nielsen
Paulinelund 1. Foto Henning Weyergang-Nielsen/NVE

I forbindelse med byggingen av Hyttefossen (i dag kjent som Løkaunet) kraftstasjon i 1920-årene oppstod det et økende behov for fordeling av kraft til Trondheim. Løsningen på dette ble byggingen av Paulinelund 2, ca 100 meter syd for Paulinelund 1. Paulinelund 2 var i drift i 1927.

Paulinelund 2 - TEV-Statkraft
Paulinelund 2. Foto TEV/Statkraft.

Paulinelund 2 ble bygget på både i 1941 og 1965. I påbygget som stod klart i 1965 ble det installert transformatorer, og anleggets funksjon ble dermed utvidet fra kun å omfatte kraftfordeling til også å omfatte krafttransformering.

De gamle fordelingsstasjonene Paulinelund 1 og 2 er nå faset ut og solgt. Paulinelund 1 ble tatt ut av drift i 1980, solgt til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i 1991, og brukes i dag som kontorer for Studentersamfundet i Trondhjem. Paulinelund 2 ble i 2006 solgt til Maja eiendom, og er nå planlagt ombygget til leiligheter. Trondheim Energi Nett driver fortsatt Paulinelund transformatorstasjon i tilbygget fra 1965.

Teknisk utførelse

Paulinelund 1 og 2 hadde jordkabelforbindelser seg i mellom, og fungerte i praksis som én koblingsstasjon. Anlegget tok imot strømmen fra kraftstasjonene i Leirfossene og Hyttefossen, og sendte den videre i forgreninger til det høyspente distribusjonsnettet.

Paulinelund 1 hadde plassert kabelbrytere, skille brytere og effektbrytere i kjelleren og i første etasje. Andre etasje ble innredet som bolig for betjeningsvakt og kabelmester. Kraften kom fra Øvre Leirfoss kraftverk i luftledning til Tempe, og derfra i jordkabel til Paulinelund 1.

Kontrollrommet i Paulinelund 2 - TEV-Statkraft
Kontrollrommet i Paulinelund 2. Foto TEV/Statkraft.

Den gamle hovedbygningen til Paulinelund 2 var delt i to funksjonsområder som lå på hver sin side av inngangspartiet. De elektrotekniske hovedfunksjonene lå i den nordlige del. Her var det lange, smale rom til oljebrytere for inngående kabler mot vest og utgående kabler mot øst, samt en betjeningsgang mellom disse. I kjelleren var det skinnebrytere, og i andre etasje var det samleskinner i dobbelrekke. I midtseksjonen fant vi kommunikasjonsanlegget, og lengst sør i bygningen var det kontrollrom med apparattavler.

Paulinelund 2 - plan og lengdesnitt - TEV-Statkraft
Paulinelund 2, plan og lengdesnitt. TEV/Statkraft.

Arkitektur

Paulinelund 1 ble bygget samtidig med Nedre Leirfoss kraftstasjon, og begge anleggene ble tegnet av arkitekt Aksel Guldahl. Likevel er dette to bygg som skiller seg klart fra hverandre. Mens kraftstasjonen har et tydelig preg av borgromantikk, fremstår fordelingsstasjonen som langt mer urban, og den kan på mange måter sammenlignes med en nybarokk villa. Fasaden er av pusset tegl og malt i rosa terrakotta, mens taket er tekket med røde teglpanner.

Paulinelund 1 - vestfasade detalj - Henning Weyergang-Nielsen
Paulinelund 1, detalj vestfasade. Foto Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Paulinelund 2 ble tegnet av arkitekt Hagbart Schytte-Berg i 1925. Bygningen var opprinnelig planlagt i to byggetrinn, men det første byggetrinnet (1927) ble lenge stående alene. Den eldste nyklassisistiske hovedbygningen er langstrakt, rektangulær med grunnflate ca 9,6 x 46,5 meter, i to etasjer. Den er oppført i mur, med upusset rød tegl i alle fasader. Betong er benyttet i fundamenter og kjeller, med jernbetong i etasjeskiller. Den relativt høye sokkelen er kledd med naturstein. Taket er valmet og preges i stor grad av et ca to meter høyt sentralt plassert tårn.

Paulinelund - vestfasade takrytter - Henning Weyergang-Nielsen
Paulinelund 2, vestfasade takrytter. Foto Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

I 1965 ble det ferdig bygget en større fløy i lys betong i forlengelsen av den opprinnelige hovedbygningen. Det er denne fløyen som i dag fungerer som transformatorstasjon. Tilbygget ble tegnet av arkitektene Arnstad og Heggenhougen og holder seg til sin tids mer brutale betongspråk uten vinduer. Således representerer dette tilbygget et klart brudd med det opprinnelige anlegget, men det er samtidig med på å gi Paulinelund kontinuitetsverdi, i den forstand at man kan se flere epokers industriarkitektur representert i ett og samme anlegg.

Paulinelund - østfasade -  Henning Weyergang-Nielsen
Den nyeste fløyen. Foto Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Begrunnelse

Paulinelund 1 og 2 har en bynær og meget lett tilgjengelig plassering like ved Trondheim sentrum. Hele anlegget ligger i og ved et pent opparbeidet parkområde som er mye brukt av byens befolkning. Den sentrale plasseringen medførte også at dette anlegget var svært viktig for Trondheims tidlige strømforsyning. Det urbane uttrykket kommer også godt til syne i arkitekturen, særlig i Paulinelund 1. Både Paulinelund 1 og 2 ble tegnet av fremtredende arkitekter i sin tid.

Paulinelund trafokiosk - Henning Weyergang-Nielsen
Paulinelund trafokiosk. Foto Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Det helhetlige miljøet er essensielt for verdien av Paulinelund som kulturminne. Som vi har vært inne på, bestod fordelingsstasjonen av to separate – men samtidig teknisk sammenkoblede – kulturhistorisk interessante anlegg. I dag består den delen av anlegget som er i drift av en transformatorstasjon preget av representativ teknikk og industriarkitektur. I Gløshaugveien like ved ligger også en trafokiosk som byantikvaren i Trondheim har plassert i verneklasse B (høy antikvarisk verdi).

Litteratur:

Stav, Ivar E (1994): Industriarkitektur i Trondhjem 1855-1925 Hovedoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen.

Trondhjems elektrisitetsverk og Trondhjems sporvei (1927): Trondhjems elektrisitetsverk og Trondhjems sporvei 1902-1927. Aktietrykkeriet i Trondhjem.

Muntlige kilder:

Per Helmersen, tidl. Trondheim Energiverk

Arnfinn Kalstad, Trondheim Energi Nett AS

Lenker

Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Sør-Trøndelag fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s