Møsvatn dam
Dammen sto ferdig i 1906 i forbindelse med utbyggingen av flere kraftverk på Rjukan. Den var viktig som del av Vemork kraftverk fra 1911, Såheim kraftverk fra 1916 og Frøystul kraftverk fra 1926. Møsvassdammen er en av 95 utvalgte norske dammer i temaplanen Dammer som kulturminner.
Dammen demmer opp Møsvatn, Telemarks største innsjø. Før oppdemning besto området av tre innsjøer. Fra 1906 til 1975 var Møsvatn Norges største reguleringsmagasin. I dag rangerer Møsvatn på fjerde plass. Fra Møsvatn ned til Tinnsjø er det en høydeforskjell på 700 meter, og elven Måna renner 30 kilometer gjennom Vestfjorddalen mellom de to sjøene.
Måna er sterkt regulert gjennom utnyttelsen i kraftverkene Vemork og Såheim. Før reguleringen stupte den berømte Rjukanfossen med total fallhøyde på 238 meter ned i dalen. Fossen kan oppleves en gang i året i forbindelse med det lokale arrangementet Marispelet.
Dammen har som konstruksjon vært gjennom mange faser. Opprinnelig var det en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. Hele konstruksjonen fikk nytt preg i 1943 da den ble ombygd til en platedam av armert betong.
Se flere historiske bilder av dammen på bildeboka.no
På begynnelsen av 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste. Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.
Vurdering
Dammen ved Møsvatn har ikke lenger den opprinnelige formen og utseendet fra 1906, men har fortsatt sin funksjon i flere kraftverk. Det gamle damstedet og den nye fyllingsdammen forteller om over 100 års vannkrafthistorie. Det er en spesielt kraftfull historie om tidlig og storstilt regulering ved en av Norges første store turistattraksjoner, Rjukanfossen; om Sam Eyde som innovatør, om etableringen av Norsk Hydro, om Rjukan som tidlig moderne by og for sin tid avansert vannkraftteknologi. Mange av anleggene er høyt prioriterte kulturminner, eksteriøret til kraftstasjonen Såheim er fredet, og Vemork huser Norsk Industriarbeidermuseum.
Den norske regjering arbeider for å inkludere Rjukan/Notodden som verdens kulturarv på UNESCO World Heritage List, og søknaden ble overlevert i Paris 30. januar. Les mer om Rjukan og Notodden på verdensarvlista hos Telemark fylkeskommune. Dammen ved Møsvatn har bidratt til et vannkraftbasert kulturlandskap av stort format som er lokalt, nasjonalt og internasjonalt høyt verdsatt.
Kilder
Solem, Arne (red) (1954): Norske Kraftverker bind I. Teknisk Ukeblads forlag
Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon.
Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006
Lenker
Les mer om kulturminner hos Telemark fylkeskommune
Museumsordningen 
Hei. Ønsker å påpeke en feil her; Under bilde 2 står det; Sam Eyde befarer dammen i 1912. Foto: ØTB/Videoarkivet
– Dette er helt feil; Det er brukseier Hans Carl Hansen (H.C. Hansen) som er avbildet.
H.C. Hansen må ikke glemmes – og det som finnes av bilder må da særlig ikke forveksles med andre…. Dette skrev Eyde om Hansen; «En mand som har den største fortjeneste af gjennombrud i norsk industri, brugseier H.C. Hansen, Skien, fylder i morgen, 6te september, 70 aar……» (Aftenposten 5 september 1914)