Ukens kulturminne

Longerak kraftverk

Kraftverket ble bygd av staten for å skaffe elektrisitet til et tuberkulosesanatorium i Setesdal i Aust-Agder fylke, og ble satt i drift med tre aggregater i 1916. Longerak er et av kraftverkene utvalgt i temaplanen Kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Fasaden mot sør - 1929 - Conrad Holteng - NVE
Kraftstasjonens fasade mot sør i 1929. Foto: Conrad Holteng/NVE

Kraftstasjonen ligger omtrent 60 meter høyere enn Byglandsfjorden. Hele fallet er dermed ikke utnyttet. Inntaket er plassert nedenfor Longerakvatnet, slik at heller ikke hele fallet ned til kraftstasjonen er utnyttet. En forklaring er at utbyggerne ikke så for seg at det ville bli behov for mer kraft, en annen forklaring er at den valgte fallhøyden ble ansett som en grense for hva som var teknisk mulig. Imidlertid var det allerede bygd kraftverk andre plasser i landet både med større fallhøyde og vesentlig større installasjon. Resultatet er en kraftstasjon som både er underlig og vidunderlig plassert i skogen ovenfor Byglandsfjorden i Setesdal.

Kraftproduksjonen gikk også til alminnelig forsyning til bygda. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) overtok kraftverket i 1925. Kraftverket ble overtatt av Aust-Agder Kraftverk i 1962. Fra 2001 er Agder Energi eier.

Teknisk utførelse

Kraftverket utnytter fallet fra inntaket omtrent 900 meter nedstrøms Longerakvatnet. Dette gir en fallhøyde på rundt 300 meter. Med alle aggregatene i drift er slukeevnen 0,7 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er magasin, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Magasinvolumet er på 12,5 mill. m³. Med et midlere årlig tilsig på snaut 17 mill. m³ har kraftverket god regulering.

Nåledam mellom Longerakvatnet og Lislevatn - Conrad Holteng - 1929 - NVE
Nåledam mellom Longerakvatnet og Lislevatn, 1929. Foto: Conrad Holteng/NVE

Magasinet er etablert ved oppdemning med hoveddam og en liten sperredam. Hoveddammen er en steinkistedam med frontal tetning av plank, og det er fritt overløp med en lengde på vel 30 meter. Kronelengden er bortimot 50 meter, og største høyde fem meter. Dammen var ferdig i 1914, og ble rehabilitert i 1971. Dammen ved inntaket er en murdam med oppstrøms betongplate. Dammens lengde er rundt 30 meter, med fritt overløp. Største høyde er litt over fire meter. Dammen var ferdig i 1914 og ble ombygd og utbedret i 1953 og 1984. Fra inntaket fører et rør med en lengde på rundt 1 200 meter ned til kraftstasjonen.

Rørinnføring til kraftstasjonen - Conrad Holteng - 1929 - NVE
Rørinnføring til kraftstasjonen, 1929. Foto: Conrad Holteng/NVE

Kraftstasjonsbygningen har to etasjer og er oppført i betong med forblending i naturstein. Kraftverket har tre horisontale aggregater. Turbinene er av typen enstrålet Pelton, hver med en ytelse på 480 kW. De ble levert av norske Kværner Brug, alle med påstemplet årstall 1914. Det er én opprinnelig generator i fortsatt bruk. Den ble levert av svenske Nya Förenade Elektriska AB. Generatoren er nylig omviklet. På denne generatoren er det fortsatt en operativ likestrøms magnetiseringsmaskin, levert av norske Per Kure. Denne løsningen er nå relativt sjelden. De to andre generatorene er fra 1981 og 1982. Begge ble levert av NEBB, norsk datterselskap av sveitiske Brown Boveri & Cie. Maskinsalen har en enkel utførelse. Instrumenttavlen ble levert av Per Kure. Transformatorene fra 1981–82 er plassert ute. Tidligere var trafoene plassert i en trebygning like ved kraftstasjonen, men på grunn av brannfaren har man gått bort fra den løsningen.

Longerak plan og snitt - NVEs arkiv
Longerak kraftstasjon, plan og snitt. NVEs arkiv.

Arkitektur

Longerak kraftstasjon er kalt ”eventyrslottet i skogen”. Den er tegnet av arkitekt Kristian Hjalmar Biong. Kraftstasjonsbygningen har forblending i naturstein, med rike detaljer, og minner om et lite fransk senmiddelalderslott eller en middelalderborg i miniformat. Engelsk romantikk er en annen karakteristikk som er brukt. Longeraks romantiske stil blir forsterket av oppdelingen i flere bygningsvolumer og av fasadenes natursteinskledning.

Longerak - NVE
Longerak kraftstasjon. Foto: NVE.

Begrunnelse

Det er først og fremst kraftstasjonens arkitektur og beliggenhet som særmerker Longerak kraftverk. Kraftstasjonen er absolutt en sjelden severdighet. ”Eventyrslottet i skogen” er en god karakteristikk. Longerak kraftverk ble bygd for å skaffe kraft til det nærliggende, men arkitektonisk mer nøkterne tuberkulosesanatoriet. Andre helseinstitusjoner i landet hadde også fått eget kraftverk noen år tidligere, men disse kraftverkene hadde en mer beskjeden størrelse. Elektrisitet for sykehusdrift var viktig. Mulighetene for overføring over lange avstander var begrenset, og derfor ble mange helseforetak lagt der det var en utbyggbar kraftkilde. Kraft til alminnelig forbruk ble da en ekstra gevinst.

Kraftstasjonen med permanentutstyr er godt bevart og vedlikeholdt. De tre turbinene fra 1915 er nær sagt som da de ble installert. En likestrøms magnetiseringsmaskin i bruk, som på den opprinnelige generatoren, er en sjeldenhet i våre dager. Longerak kraftstasjon har to generatorer av nyere dato. Med sine kasseformede skall bryter disse med et ellers gammeldags interiør og maskineri. Men samtidig viser dette generatorer fra forskjellige epoker og også hvordan en ny generator kombineres med en langt eldre turbin.

Litteratur

Fortidsvern 4/1998 (1998). Fortidsminneforeningen, Oslo.

Lenker

Kulturminner i norsk kraftproduksjon

Les mer om kulturminner hos Aust-Agder fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s