Ukens kulturminne

Hammerfest transformatorstasjon

Hammerfest by ble på slutten av andre verdenskrig jevnet med jorden under tyskernes tilbaketrekking fra Finnmark. Også kraftanlegg og ledningsnett som forsynte byen og distriktet rundt med strøm, ble ødelagt. Etter frigjøringen i 1945 måtte man dermed starte helt fra grunnen av med å gjenopprette elektrisitetsforsyningen. Hammerfest trafo fra 1967 er utvalgt i NVEs temaplan Kraftoverføringens kulturminner.

Vest-Finnmark 18.-19.08.09 018 Transformatorstasjonen sett mot Storvannet - Sissel Riibe - NVE
Transformatorstasjonen sett mot Storvannet. Foto: Sissel Riibe/NVE

Mellom 1946 og 1948 ble kraftstasjonene i Hammerfest og Porsa, samt ledningsnettet, gjenoppbygd og satt i drift igjen. Se bilder av den gamle kraftstasjonen og ruinene etter krigen i Hammerfest historielags bildebase.

Utviklingen i Hammerfest og distriktet rundt i 1950- og 1960-årene skjedde raskere enn noen hadde forestilt seg. Særlig fikk etableringen av Findus i 1952, med produksjon av dypfryst fiskefilet, store ringvirkninger i Hammerfest. Midt på 1960-tallet var innbyggertallet i byen fordoblet sammenlignet med før krigen, og Hammerfest var blitt et travelt og moderne bysamfunn.

Med den sterke veksten ville det ikke ta lang tid før det kom til å bli kraftmangel igjen, og det var nødvendig å finne nye løsninger så snart som mulig. Utbyggingen av Kvænangsvassdraget 2 i Nord-Troms i første halvdel av 1960-årene kom blant annet i gang for å sikre tilførsel av kraft til underskuddsfylket Finnmark. Leveransene fra Kvænangen startet i 1965 over en såkalt stamledning på 132 kV mellom Kvænangsbotn og Alta, og derfra over en 66 kV-ledning fra Alta til Skaidi.

Frem til nå hadde kraften fra Porsa blitt tatt imot og nedtransformert ved Hammerfest kraftstasjon, som var blitt gjenoppbygd ved Storvatnet etter krigen. Kraftstasjonen egnet seg imidlertid ikke for ytterligere utvidelser, og det ble derfor satt opp en ny transformatorstasjon rett ved kraftstasjonen. Alt av overvåkings-, apparat- og fordelingsanlegg ble flyttet over til den nye transformatorstasjonen, og våren 1967 kunne den kobles ti l66 kV-nettet. Fra 1961 til 1987 ble strømforbruket i forsyningsområdet til Hammerfest Elektrisitetsverk syvdoblet. Strømforsyningen til Hammerfest var lenge veldig sårbar med bare én 66 kV-ledning fra Skaidi via Kvalsund, og i 1980 ble det derfor bygget enda en 66 kV-ledning fra Skaidi.

Vest-Finnmark 18.-19.08.09 020
Ledningsnettet rundt trafostasjonen. Foto: Sissel Riibe/NVE

I 2003 startet en ny æra i Hammerfest: Det året vedtok Stortinget å bygge verdens nordligste – og Europas første – eksportanlegg for flytende gass (LNG – Liquefied Natural Gas) på Melkøya like utenfor Hammerfest. For å mestre det økte strømforbruket som utbyggingen på Melkøya ville medføre, ble det gjort store endringer og forsterkninger på regionalnettet til og i Hammerfestby. Den hittil største utvidelsen av transformatorstasjonen i Hammerfest ble gjennomført i 2003 – 2004, da den skulle ta imot en ny 132 kV-ledning som erstattet den ene 66 kV-ledningen fra Skaidi som ble revet. Samtidig ble den andre 66 kV-ledningen fra Skaidi også oppgradert til 132 kV.

Hammerfest transformatorstasjon eies av Hammerfest Energi Nett AS, som igjen i sin helhet eies av Hammerfest Energi AS. Selskapet har sin opprinnelse i det kommunale Hammerfest Elektrisitetsverk, som ble etablert i 1891. I 1956 ble elektrisitetsverket omdannet til et interkommunalt selskap. Hammerfest Energi AS eies i dag av kommunene Hammerfest (80 prosent), Hasvik (10) og Kvalsund (10).

Teknisk utførelse

Da transformatorstasjonen i Hammerfest ble satt i drift i 1967, ble den koblet til 66 kV-ledningen fra Kvalsund som overførte kraft fra Porsa og Kvænangen. Til å begynne med var det installert teknisk anlegg for 66, 22 og 5,5 kV i bygget. Rundt 1980 ble 5,5 kV anlegget bygget om til 11 kV. I 2003–2004 ble det tekniske anlegget bygget om og utvidet i forbindelse med at det ble strukket ledninger med 132 kV spenning inntil stasjonen. For å kunne fordele og nedtransformere fra det nye spenningsnivået, ble det blant annet installert to nye transformatorer og nytt apparatanlegg isolert med SF6-gass.

Vest-Finnmark 18.-19.08.09 015 Apparatanlegg isolert med SF6-gass - Sissel Riibe - NVE
Apparatanlegg isolert med SF6-gass. Foto: Sissel Riibe/NVE

I dag forsynes stasjonen av to 132 kV-ledninger, og det går ut en 132 kV-ledning til Melkøya. Det går også ut en 66 kV-ledning som forsyner bydelen Fuglenes. Videreerdet22kV-ledninger ut til distriktet, samt kabler for 22 og 11 kV til Hammerfestby. Luftledningene føres ned i jordkabel et stykke fra stasjonen og kommer inn i kabelkjelleren. En 22 kV-ledning har fortsatt innstrekk rett i stasjonsveggen.

Stasjonen har i dag apparatanlegg for henholdsvis 132, 66, 22 og 11 kV, og den har to hovedtransformatorer. Den ene transformerer ned fra 132 til 66 og 22 kV, den andre fra 132 til 66 og 11 kV. Både transformatorer og apparatanlegg er plassert innendørs.

Arkitektur

Stasjonen ble oppført i 1967, bygget av betong i en enkel, fint bearbeidet utforming. Tegningene er signert ”Finnmark Fylkes Elektrisitetsforsyning, Vadsø”. Bygningen besto opprinnelig av tre hovedvolumer med forskjellige høyder og flate tak. I tillegg til det tekniske anlegget, inneholdt stasjonen verksted, lager, garasjer og bomberom med tilhørende sanitærrom.

Ved utvidelsen i 2003–2004 ble det oppført et stort tilbygg med samme høyde som den høyeste bygningsdelen, og hele anlegget består nå av fire hovedvolumer. Både tilbygget og den opprinnelige bygningen er i senere tid kledd utvendig med store ”steniplater”, som er fasadeplater av glassfiberarmert komposittmateriale. Kraftstasjonen fra 1947 ved siden av har fått samme type platekledning, men her med gult som hovedfarge og grått som sekundærfarge. Fasadeutformingen er designet av Spor Design i Hammerfest.

Begrunnelse

Transformatorstasjonen i Hammerfest ble bygget for å ta imot de store kraftmengdene fra Kvænangen i Nord-Troms som Vest-Finnmark fikk tilgang til fra og med 1965, da første ledd i stamledningen mellom Troms og Finnmark ble satt i drift. Stasjonen har fra 1967 og frem til i dag vært et viktig knutepunkt for elektrisitetsforsyningen av Hammerfest by og distriktet rundt. Den har forsynt store aktører og viktige arbeidsplasser i Hammerfest, som den nå nedlagte fiskeindustribedriften Findus og Statoils nye LNG-anlegg på Melkøya.

Beliggenheten ved Storvatnet, like utenfor byens sentrum, trekker linjer tilbake til både pioneråret 1891 og gjenreisingen av byens elektrisitetsforsyning etter krigen. Hammerfest hadde landets første kommunale elektrisitetsverk da det ble etablert i 1891, og byens første vannkraftverk ble anlagt i elva som renner ut i Storvatnet, like ved dagens transformatorstasjon. Da byen samme år fikk elektrisk gatebelysning fra vannkraft, var dette som den første i Nord-Europa. Fra kraftverket ble strømmen overført til byen på en 1,8 km lang høyspentledning med et spenningsnivå på 1 kV. Den gang var dette også verdens nordligste kraftledning.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget en ny kraftstasjon på samme sted som den første. Den nye stod klar til bruk i 1947, og er fortsatt i drift med den horisontale Francisturbinen som ble installert den gang. I denne bygningen finner vi også besøks- og opplevelsessentret Energihuset, der man kan oppleve teknologi for produksjon av ulike energiformer som vindkraft, vannkraft, tidevannskraft og LNG/gasskraft.

Litteratur:

Dancke, Trond M. E. (1986): Opp av ruinene. Gjenreisningen av Finnmark 1945–1960. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Iversen, Klaus (1990): 100 år med lys og varme. Hammerfest Elektrisitetsverk 1891–1991. Alta: Bjørkmanns trykkeri.

NOU 1994:21: Kapittel 12. Kraftverk, i Bruk av land og vann i Finnmark i et historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for samerettsutvalget. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.

Reutz, Anders (1987): 25 år med Kvænangen Kraftverk. Tromsø: Lundblad Trykkeri A/S.

Muntlige kilder:

Roger T. Hansen, Hammerfest Energi Nett AS

Øyvind Hansen Hammerfest Energi Nett AS

Lenker

Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Finnmark fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s