1. mai – vannkraftutbyggingens arbeidere

Bygging av fangdam. Arbeidere som poserer på fangdamkonstruksjonen. Foto: NVEs fotoarkiv
Bygging av fangdam. Arbeidere som poserer på fangdamkonstruksjonen. Foto: NVEs fotoarkiv

1. mai feirer vi arbeidernes dag, en offentlig høytidsdag i Norge siden 1947. Dagen handler i stor grad om samhold og identitet, og i den forbindelse passer det godt med et lite tilbakeblikk på arbeiderne som bygde landet under den industrielle revolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet.

Vannkraftutbyggingen i Norge er i stor grad tuftet på anleggsarbeidere. Rundt de store kraftverkene fra begynnelsen av 1900-tallet utviklet det seg industrisamfunn typisk for det industrielle gjennombruddet i Norge etter 1900.

Vannkraftutbyggingen førte til storstilt industrialisering tidlig på 1920-tallet og i 1920 hadde hele 64% av befolkningen elektrisitet. Dette var enestående i verden på denne tiden og perioden 1906-1920 fremstår derfor som en tid for fremvekst av en kommersielt drevet storindustri. betydelig norske forretningstalenter som Knud Bryn, Sam Eyde, Ragnvald Blakstad, Sigurd Kloumann og Fredrik Hiorth var avgjørende for en rekke av de store industriprosjektene. De var alle dyktige ingeniører som var utdannet i utlandet og så elektrisitetens mange muligheter før de fleste andre. På begynnelsen av 1900-tallet begynte arkitekter å arbeide med kraftstasjoner og det gjennomføres store utbygginger i Norge. Flere av de største kraftverkene som Tysso I i Odda (1907), Tinfos II på Notodden (1912), Vemork (1911) og Såheim (1915) i Rjukan og senere Nore I (1928) hadde et stort antall arbeidere involvert i byggingen.

Felles for flere av de monumentale, store kraftverkene er at det utviklet seg egne industrisamfunn rundt dem, med et klassesystem som skilte mellom anleggsarbeidere, funksjonærer og direktører. Ved Tysso I i Tyssedal var arbeidsstyrken på omtrent 500 mann i den første anleggsperioden i 1906-08, noe som var mye for en liten bygd der det bare bodde 30-40 personer før utbyggingen. Datidens manuelle teknikker som håndmakt, minebor, feisel og dynamitt ble blant annet brukt til å bygge imponerende lange rørgater i vanskelig terreng.

Bygging av rørledning. Foto: NVEs fotoarkiv
Bygging av rørledning. Foto: NVEs fotoarkiv

Vannkraften endret også industristedet Rjukan totalt med sine to kraftverk som leverte elektrisk kraft til Norsk Hydro. Rjukan gikk fra en bygd med om lag 50 beboende familier i 1907 til en by med nesten 8000 innbyggere ti år senere, mye på grunn av tilflytting av arbeidere.

Nore kraftverk i Numedalslågen kom i drift i 1920 og var en av de første store statlige utbyggingene. På begynnelsen av 1920-tallet var så mange som 1300 personer, de fleste innflyttere, tilknyttet utbyggingen. Ikke bare ble det bygget boliger for å huse de som arbeidet der, men et helt tettsted kalt Rødberg med eget kraftverk, veier, sykehus, butikker, forsamlingslokaler og skoler utviklet seg. I 1927 ble jernbanen også ferdig med spor helt inn i kraftstasjonshallen.

I et land med store klimatiske utfordringer, og med til dels vanskelig og kupert terreng med fjell og fjorder, har vannkraftutbyggingen bygget opp Norge ved hjelp av arbeiderne. En aldri så liten honnør til vannkraftens rallere på arbeidernes dag.

Kilder:

Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe (2006). Kulturminner i Norsk kraftproduksjon. NVE-rapp. 2006:2.

Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen (2010): Kraftoverføringens kulturminner. NVE-rapp. 2010:17.

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s