Frigjøringsdagen – Norsk vannkraftutbygging i okkupasjonstid

Frigjøringsdagen 8. mai 1945. Foto: Trondheim Byarkiv
Frigjøringsdagen 8. mai 1945. Foto: Trondheim Byarkiv

Frigjøringen av Norge betydde økt industriproduksjon, intensivering av kraftutbyggingen og gjenreising av landet. Men hva skjedde med NVE under krigen?

Etter at Norge ble okkupert i 1940 ble utnyttelsen av norsk vannkraft et hovedelement i okkupasjonsmaktens økonomiske politikk.

”Norge vil med tiden bli sentret for Nord-Europas kraftforsyning. Dermed får da også Norge endelig engang sin historiske misjon” – uttalte Adolf Hitler i kretsen av hans nærmeste medarbeidere kvelden 2. august 1941 i Førerhovedkvarteret. Hitler hadde store planer for Norges vannkraft. Han ville ikke bare sikre kraftforsyning til Nord-Europa, han ville også bygge ut den norske aluminiumsindustrien i så stor grad at det sikret Tysklands behov for aluminium til tysk masseproduksjon av krigsfly. Mannen som skulle stå i spissen for disse aluminiumsplatene var generaldirektør Dr. Heinrich Koppenberg som ble utnevnt 10. mai 1940.

De store planene om aluminiumsproduksjon falt fullstendig sammen. Årsproduksjonen av aluminium sank i stedet kraftig i forhold til tidligere år. I etterkrigsårene steg imidlertid produksjonen langt over det Tyskland hadde som mål under okkupasjonen. Selve vannkraftutbyggingen økte imidlertid, men på grunn av manglende overføringsmuligheter måtte det gjennomføres en streng rasjonering av elektrisitet.

Olaf Rogstad, generaldirektør 1925-1942 og fra 1945-1947. Han var en av de fremste banebrytere for den norske hydrologi. Foto: ukjent, NVEs arkiv
Olaf Rogstad, generaldirektør 1925-1942 og fra 1945-1947. Han var en av de fremste banebrytere for den norske hydrologi. Foto: ukjent, NVEs arkiv

Generaldirektør Olaf Rogstad forble i sin stilling i Vassdragsvesenet til 1942, før den tyske diplomingeniøren Hans Skarphagen ble oppnevnt til Generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Han hadde jobbet som professor i maskinteknisk fabrikkdrift ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim og hatt en rekke stillinger i norske bedrifter. I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og fikk under den tyske okkupasjonen en rekke høye administrative stillinger. Han satt i stillingen som direktør for NVE frem til frigjøringsdagen 8m mai 1945, da han ble arrestert og dømt til 20 års fengsel. Han ble benådet 21. desember 1951 og bodde i Norge frem til 1968 da han flyttet til USA. I domspremissen ble det blant annet beskrevet om Skarphagen: ”Tiltalte har ikke vært av de ondsinnede og aggressive nasister, og han har utvilsomt i disse årene utført arbeide som har vært til gagn for landet.”

Sabotasjer under okkupasjonen.

Flere større sabotasjer ble utført i perioden 1942-1944 mot krigsviktige anlegg i Norge. De to første aksjonene var sprenging av rørgatene og aggregatene ved Glomfjord i september 1942 og sprengingen av tungtvannanlegget på Vemork i februar 1943.

 

Vemork kraftverk i 1935, før krigen brøt ut. Foto: ukjent. Wikimedia commons
Vemork kraftverk i 1935, før krigen brøt ut. Foto: ukjent. Wikimedia commons

– Andre mindre aksjoner, men like viktige:

– Sprenging av transformatorstasjonen Løkken Verk, mai 1942.

– Sprenging av svovelfabrikkene i Verpen og på Lysaker, juni 1942.

– Ødeleggelse av kompressoranlegget ved Fosdalen gruver, september 1942.

– Sprenging av transformatorene ved Arendal Smelteverk, oktober 1942.

– Ødeleggelse av transformator ved Minnesund, sommeren 1944.

– Sprenging av Kongsberg Våpenfabrikk, september 1944.

– Sprenging av SKFs store beholdning av kulelagre i Kongens gate i Oslo, november 1944.

De fleste sabotasjene ble gjennomført av Kompani Linge styrt gjennom britiske kommandotropper. Mot slutten av krigen fikk Kompani Linge i oppgave å sende instruktører til Norge for å beskytte industrianlegg og kraftstasjoner mot en mulig tysk ødeleggelse i krigens siste fase.

Store Norske Leksikon beskriver sabotasje som en ” kampmetode under arbeidskonflikt, som besto i å skade maskiner, andre produksjonsmidler og produkter. Senere ble sabotasje også brukt om redusert arbeidstempo for å påføre arbeidsgiveren tap (gå sakte-aksjon)” Ved anleggene gjorde arbeiderne opprør, på en måte som var mer diskré, men ikke mindre virkningsfull. Arbeidstakten ble satt ned og anleggsvirksomheten ble svært beskjeden. Å sette ned arbeidet for å skade bedriften er en opprørsmetode som er kjent fra flere kriger og okkupasjoner.

Dette er et lite utdrag av NVEs historie under okkupasjonsårene. Spennende historier om sabotasjene finnes det mye stoff om i litteraturen og ved forskjellige museer.

Forslag til videre lesing:

http://snl.no/frigj%C3%B8ringen

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Frigj%C3%B8ringen_1945

Om Glomfjord: http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Musketoon

http://www.youtube.com/watch?v=ppqm21yezng

https://museumsordningen.wordpress.com/tag/glomfjord/

Om Vemork: http://vemork.visitvemork.no/kampen-om-tungtvannet/

http://snl.no/tungtvannsaksjonen

Kilder:

Vogt, Johan (1971) Elektrisitetslandet Norge. Fra Norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie, Oslo.

Faugli, Per Einar (2012) Vann- og energiforvaltning –glimt fra NVEs historie. NVE-rapp 2012:36.

Sabotasje. (2014, 10. mars). I Store norske leksikon. Hentet 7. mai 2014 fra http://snl.no/sabotasje.

 

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s