Ukens kulturminne

Heggen trafo

Etter at Harstad ble etablert som by i 1904, var elektrisitetsutbygging en av kommunens første store oppgaver. Harstad Elektrisitetsverk ble opprettet i 1909, og året etter fikk byen strøm fra et vannkraftverk i Gausvik ved Tjeldsundet et par mil sør for byen. Nabokommunene var også interessert i å få del i dette nye godet, og i 1918 gikk Trondenes, Kvæfjord og Harstad sammen om å danne Vågsfjord Kraftselskap, som ble Nord-Norges første interkommunale elektrisitetsverk. Samarbeidet førte til at byen fikk nok elektrisk kraft, og til at landkommunene fikk strøm flere tiår før dette ble vanlig på landsbygda i Nord-Norge.

Bilde 009
Heggen trafo. Foto: Sissel Riibe/NVE.

Etter andre verdenskrig økte folks levestandard, og etterspørselen etter elektrisk kraft steg. Forsyningen til Harstad-området ble forbedret da Niingen kraftverk i Bogen i Ofoten stod ferdig og overføringsledninger derfra til Nordre Nordland og Sør-Troms ble satt i drift i 1954. Men selv med kraft fra Niingen var strømsituasjonen i Harstadområdet ikke sikret for så lang tid fremover. Strømforbruket økte stadig, og redningen kom da man fikk tilgang til kraft fra statens nybygde kraftverk i Innset i midtre Troms. For å kunne ta imot kraften fra Innset ble det nå bygget en ny 66 kV-ledning til Harstad.

I Harstad var det nødvendig å sette opp en ny transformatorstasjon for å kunne transformere ned fra 66 kV til fordelingsverkenes spenningsnivå. Den 6. mars 1960 nådde Innsetkraften byen, og samme dag ble den nye Heggen transformator satt i drift. Strømforsyningskapasiteten til byen var med dette doblet, og man antok at dette skulle holde i lang tid fremover.

Bilde 008
Foto: Sissel Riibe/NVE.

For å forsterke overføringskapasiteten vestover til Sør-Troms og Vesterålen, bygget NVE på 1970-tallet nye 132 kV-ledninger som ble en del av samkjøringsnettet i området. Senere ble kraftleveransene til Harstad-området styrket ved at Sør-Troms Elforsyning AS bygget et 132 kV-nett på Hinnøya i en ring som gikk fra NVEs transformatorstasjon i Kilbotn sør for Harstad, via flere transformatorstasjoner, og ned til Kilbotn igjen. Ringen inkluderte også Heggen, som ble bygget om for å ta imot kraft med 132 kV spenning. Utbyggingen på Hinnøya startet i 1976, og i 1986 var ringen sluttet. I dag inngår Heggen transformatorstasjon i regionalnettet i Sør-Troms og Nordre Nordland, og forsyner Harstad by med elektrisk kraft. Hålogaland Kraft AS eier i dag Heggen transformatorstasjon.

Bilde 015
132 kV-ledningen har innstrekk over tak. Foto: Sissel Riibe/NVE.

Teknisk utførelse

Da Heggen transformatorstasjon ble satt i drift i 1960, hadde den inngående ledninger med 66 og 33 kV spenning. Heggen skulle levere strøm til både Trondenes Kraftverk og Harstad Elektrisitetsverk, og for å betjene de ulike inngående og utgående spenningsnivåer, var det til å begynne med installert transformatorer for både 66/33, 66/17, 66/11 og 33/5 kV. Det ble etter hvert færre spenningsnivåer, blant annet ble byens 5 kV-kabelnett på 1960-tallet endret til 11 kV.

For å kunne ta imot og nedtransformere kraft fra den nye 132 kV-ringen på Hinnøya, måtte det tekniske anlegget i Heggen bygges om fra 66 kV. Det var en meget vanskelig oppgave å bygge om samtidig som det ikke måtte bli avbrudd i strømforsyningen til byen, men i november 1981 var oppgaven løst. De gamle transformatorene ble erstattet med to nye for 132/11 kV. I den forbindelsen ble også apparatanlegget for mellomspenning skiftet ut og oppgradert til et 11 kilovolts SF6-dobbeltskinneanlegg. Under denne ombyggingen ble i tillegg kontroll-anlegget fra 1960 byttet ut. Fra stasjonen går det nå 11 kV-kabler ut til byens transformatorkiosker.

Bilde 019
Kabelkjelleren. Foto: Sissel Riibe/NVE.

Arkitektur

Transformatorstasjonen er oppført i plasstøpt betong, og har to hoveddeler med forskjellige takhøyder og skrånende takflater. I ytterveggen oppunder gesimsen på den høyeste delen var det tidligere innstrekk for luftledningene, slik nåværende reserveledning også har.

Transformatorcellene ligger i bakkant, i den laveste bygningsdelen. De har utgang til en transportgang som er avgrenset av en lang forstøtningsmur inn mot berget. Den høyeste bygningsdelen inneholder apparatrom og kabelkjeller. Foran denne er kontrollrommet skilt ut i et mindre utbygg, som i tillegg inneholder et fint trapperom. På endeveggen mot øst er det et lite utbygg for stasjonstransformatoren.

Bilde 021
Trapperommet. Foto: Sissel Riibe/NVE.

I forbindelse med oppgraderingen av stasjonen til 132 kV ble det foretatt noen innvendige ombygginger i apparatrommene. Utvendig er stasjonsbygningen stort sett bevart slik den var i 1960. Hele bygningen er malt lys gul.

Stasjonens arkitektur kjennetegnes av etterkrigstidens modernisme. Bygningen har en enkel utforming, men er samtidig bearbeidet ved at den er delt opp i flere bygningsdeler og takflater. Bygningen er godt plassert i det bratte terrenget. Hovedfasaden er gitt et enkelt dekorelement ved kvadratiske felt som er vekselvis glattpusset og upusset med synlige avtrykk av forskalingsbord.

Begrunnelse

Heggen transformatorstasjon ble bygget for å ta imot den etterlengtede statskraften fra Innset, som nådde Harstad i mars 1960. Stasjonen var den gang eiet av Vågsfjord Kraftselskap, Nord-Norges første interkommunale elektrisitetsverk da det ble etablert i 1918.

Da staten bygget ut Innsetfallene i Bardu og tilhørende overføringsledninger, ble det etablert et samkjøringsnett fra Nordre Nordland til Lyngen i Troms. I denne forbindelse ble Samkjøringen Nord-Norge stiftet i 1960, og Heggen transformatorstasjon ble – gjennom sin eier Vågsfjord Kraftselskap – knyttet til denne organisasjonen.

I de 50 årene som har gått siden idriftsettelsen, har stasjonen hele tiden hatt en viktig rolle i forsyningen av den voksende byen. Det tekniske anlegget er blitt oppgradert i takt med økende strømforbruk, men fra utsiden ser bygningen nesten ut som den gjorde i 1960. Bygningen er fint plassert i det bratte terrenget ovenfor byens sentrum, og med sin enkle, men også bearbeidede utforming, er den et fint eksempel på etterkrigstidens industriarkitektur.

Bilde 014
Foto: Sissel Riibe/NVE.

Litteratur

Dahl, Herleiv (1980): Niingen Kraftlag A/S 1980 – 30 år. Sortland: K. Nordahls Trykkeri.

Markussen, Konrad (1995): Der sør og nord møtes. Glimt fra 100 års utvikling av elforsyningen i Sør-Troms ved STE´s 25 års jubileum. Harstad: Sør-Troms Elforsyning.

Sør-Troms Elforsyning A/S (1990): Sør-Troms Elforsyning A/S 20 år: 1970-1990. Et gammelt elforsyningsområde i ny drakt. Kanebogen: STE.

Svendsen, Oddvar (1998): Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998. Tromsø: Troms Kraft AS.

Vollan, Fridtjof (1970): Vågsfjord Kraftselskap 50 år: 1920-1970. Narvik: Hvarings Grafiske.

Muntlige kilder

Arthur Balteskard, Hålogaland Kraft AS

Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS

Geir Jenssen, Hålogaland Kraft AS

Oddvar Svendsen, Troms fylkeskommune

Lenker

Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Troms fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s