Ukens kulturminne

Kraftledning Orkdal – Snillfjord

66 kV-ledningen fra Evjen til Snillfjord ble satt i drift i 1952, og var i en tidligere periode lenge den eneste forsyningslinjen til store deler av Fosenhalvøya og øysamfunnene Hitra og Frøya.  Mot slutten av 1970-årene ble det imidlertid bestemt at det som den gang het Sør-Trøndelag Kraftselskap (i dag TrønderEnergi), skulle bygge en ny 132 kV-ledning fra Orkdal til Snillfjord. Ledningen er utvalgt i NVEs temaplan Kraftoverføringens kulturminner.

Orkdal-Snillfjord (13) mast
Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Den nye ledningen skulle bli 30 km lang, og de siste 24 kilometerne inn mot Snillfjord ville følge samme trasé som den gamle ledningen. Man valgte derfor å ikke bygge en helt ny ledning, men i stedet benytte de gamle stolpene på Evjen–Snillfjord-ledningen, samt å bygge en seks kilometer forlengelse av ledningen ned til Orkdal transformatorstasjon.

På størstedelen av ledningen Orkdal–Snillfjord valgte man altså å benytte seg av eksisterende stolper, hovedsakelig på grunn av de økonomiske fordelene dette ga. For å gjennomføre prosjektet ble man nødt til å forlenge en del stolper, slik at man fikk den nødvendige høyden for en slik spenningsoppgradering. For å oppnå den nødvendige isolasjonen valgte man å benytte seg av glassfibertraverser med 28 skjermer, som både var bærende og isolerende. En del av bæremastene ble, som de første i Norge, utstyrt med kryssavstivning. Ledningen ble deretter oppgradert med en dobling av både linetverrsnitt og spenningsnivå.

Det var en del forarbeid i forbindelse med planlegging og bygging av vogger til de nye traversene. Uttransport og montering av selve traversene ble imidlertid utført i løpet av bare noen få dager. Seks-åtte personer fra Sør-Trøndelag Kraftselskap ble satt inn for å utføre arbeidet, fordelt på to lag og med assistanse av helikopter. Planleggingen og byggingen/ombyggingen skjedde for det meste i løpet av 1979, og den nye ledningen ble spenningssatt i 1980.

Det var på forhånd knyttet en del skepsis til hvorvidt løsningen med glassfibertraverser ville være solid og driftssikker nok. Ledningen har imidlertid nå vært i full drift i 30 år og vist seg som meget driftsikker. TrønderEnergi vurderer nå derfor mulighetene for ytterligere å øke belastningen på overføringen.

Teknisk utførelse

Ledningen Orkdal–Snillfjord ble bygget med 132 kV spenning, men var en delvis ombygging av den gamle 66 kV-ledningen mellom Evjen og Snillfjord. Den består av en 30 km lang enkel trefaseoverføring, med linetype FeAl nr. 120–26/7, diameter 19,38 mm. Orkdal–Snillfjord har master med vanlige runde trestolper, som på størstedelen av ledningen har stått siden 1952. Det som imidlertid gjør denne ledningen spesiell, er bruken av traverser som er både bærende og isolerende, samt kryssavstivningen av bæremaster. Traversene er produsert i glassfiberarmert polyester, med 28 skjermer, og ble levert av Norcem Plast.

Orkdal-Snillfjord (11) travers
Travers. Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE.
Orkdal-Snillfjord (12) travers detalj
Detalj travers og lineoppheng. Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Hele prosjektet ble initiert av Sintef Energiforskning i samarbeid med TrønderEnergi, og løsningen må sees på som et pionerarbeid. Ledningen ligger for det meste i skogkledd li, og trasévalget har vært heldig med tanke på å gi ledningen beskyttelse for vær og vind. Traseen går i lange perioder nær riksvei 714. Da ledningen skulle bygges i 1979-80, stod alternativene mellom en løsning med oppgradering av den gamle Evjen–Snillfjord-ledningen eller å bygge en helt ny ledning. Når man endte med den første løsningen, fikk også ny materialproduksjon og – transport et mindre omfang, og det var slik sett den beste løsningen også ut fra et miljøperspektiv.

Begrunnelse

Ombyggingen av de gamle mastene fra ledningen Evjen–Snillfjord for ny bruk på ledningen Orkdal–Snillfjord var et teknologisk pionerprosjekt. Bruken av glassfibertraverser på et så høyt spenningsnivå som 132 kV er meget spesielt. Samtidig som ledningen har denne spesielle traversløsningen, benytter man seg av vanlige linetyper, og i stor grad av vanlige runde trestolper fra 1952. I en slik sammenheng kan man altså snakke om at man har et representativt anlegg som har vært gjennom en unik ombygging.

Orkdal-Snillfjord (14) master (Medium)
Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE.

Orkdal–Snillfjord kan stå som et eksempel på nyere tenkning og teknikk rundt oppgradering av kraftoverføringsledninger. En enkel utvei kunne i dette tilfellet ha vært å bygge en helt ny ledning. Her er det imidlertid valgt løsninger som både er økonomisk fordelaktige og er gode miljøvalg.

Ledningene Evjen–Snillfjord og Orkdal–Snillfjord har vært meget viktige for strømforsyningen til store deler av ytre Sør-Trøndelag. Områder som Hitra, Frøya og Fosen-halvøya var lenge uten andre forsyningslinjer for elektrisk kraft, men i dag er disse områdene forsterket og Orkdal–Snillfjord inngår dermed som en del av denne forsterkningen. Ledningen har sitt endepunkt i Snillfjord transformatorstasjon, som høsten 1999 også fikk Norges første luftisolerte innendørs 132 kV-anlegg.

Muntlige kilder:

Egil Asbøll, TrønderEnergi AS

Bjørn Bergem, TrønderEnergi AS

Johan Hilstad, TrønderEnergi AS

Olaf Mikkelsen, TrønderEnergi AS

Lenker

Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Sør-Trøndelag fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s