Ukens kulturminne

Vrangfoss dam

Vrangfoss er fra naturens side et langt og trangt fossestryk i Eidselven, Skiensvassdraget. Her var det ekstra vrient, og farlig, å fløte tømmer. Siden 1700-tallet var kanalisering av vassdraget helt fra Skien til Dalen et tema. Vrangfosskommisjonen arbeidet fra 1816-1819 for å undersøke mulighetene for å ’rydde fossen’. Kanalvesenet var sterkt engasjert gjennom hele 1800-tallet, og kanalarbeidene som statlig byggeprosjekt utgjør en viktig del av historien til NVE.

Norsjø - Skienskanalen
Vrangfoss dam i 1923. Foto fra NVEs arkiv.

Dammen ved Vrangfoss er en steinmurt dam, og ble anlagt i 1890 for å løfte vannspeilet i Nomevann og slik gjøre elven seilbar. Dammen og slusene bidro til enklere ferdsel, lettere fløtning og flomdemping. Dammen ble bygd på nordsiden av elven, og de fem slusekammer som Vrangfoss sluseanlegg består av, ble bygd på sørsiden av elven. All stein til anleggene ble hentet fra et steinbrudd litt ovenfor Vrangfoss. Da dammen ble bygd var den Nord-Europas høyeste murdam, og den er med sine 35 høydemeter Norges høyeste murdam. Den er 21 meter bred i bunnen og fire meter bred på toppen.

Overvann ved Vrangfoss sluser under storflommen i 1927
Overvann ved Vrangfoss sluser under storflommen i 1927. Foto fra NVEs arkiv.

Vrangfoss var det høyeste fallet på strekningen fra Skien til Dalen, og derfor også attraktivt for kraftutbygging. Kammerherre Cappelen kjøpte vannfallet av Staten i 1907, men det tok lang tid før et kraftverk ble realisert. Et kraftverk inne i fjellet på nordsiden av elven sto ferdig i 1962, og dammen har siden da hatt sin funksjon knyttet til kraftproduksjon. I 1962 ble dammen tettet og påbygd en betongplate på vannsiden.

Vrangfoss har i lang tid vært en av Telemarks største turistattraksjoner. I Teknisk Ukeblad blir anlegget i 1892 beskrevet som ”… det kunstverk der for alle tider vil stå som et vitnesbyrd om den dyktighet der besjæler denne tids ingeniører i vort land…”. I 2011 fikk Telemarkskanalen hederspris av den norske damkomiteen, og Vrangfoss dam ble spesielt fremhevet.

Les mer om vassdraget, kanalen og kraftproduksjon på Skiensvassdraget.no

Dam Vrangfoss - Dag Norum - 2006 - NVE (Large)
Vrangfoss i 2006. Foto: Dag Norum/NVE.

Vurdering

Vrangfoss dam er både som teknisk konstruksjon og som del av et helhetlig kanalmiljø et unikt kulturminne. Som del av Telemarkskanalen representerer den en viktig del av Norges industrihistorie. Kanalen er av Riksantikvaren i 1994 erklært som et verneobjekt av nasjonal interesse.

Vrangfoss sluse, Telemarkskanalen - Library of Congress - 1890-1900
Vrangfoss sluse og dam avbildet mellom 1890-1900. Foto: Library of Congress.

Anlegget ved Vrangfoss som helhet forteller historien om ”rydding” og omorganisering av vassdrag. Den illustrerer viktig historie om vassdragsbruk fra 1700-tallet, der Staten lenge har spilt en sentral og aktiv rolle. Skogbruk, flomproblematikk, ferdsel og kraftproduksjon er sentrale elementer i denne historien. Olje- og energidepartementet, som høyeste instans for vannressursforvaltningen, har i den senere tid bidratt økonomisk i arbeidet med restaurering av kanalanleggene. Dammen er landets høyeste murdam, og er samlet sett et bevaringsverdig teknisk kulturminne.

I 2012 igangsatte Telemark fylkeskommune fredningssak for Bandakkanalen (den øvre delen av Telemarkskanalen), som også omfatter Vrangfoss. Les mer om Vrangfoss, Bandakkanalen og fredningen på fylkeskommunens nettsider.

Kilder

Riksantikvaren (1994) Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner

Teknisk Ukeblad (1892) Bandak-Norsjø kanal, sidene 158-161, 10nde årgang 22. september 1892

Teknisk Ukeblad (2011) kronikk: Telemarkskanalen var en ingeniørbragd. Nummer 35/2011

Ulsnes, O. B.(2011) Vannveien inn i Telemark – Norsjø-Skien kanalen 150 år. Telemarkskanalen FKF

Vogt, F. og Solem, A. (1966) Norske kraftverker bind II. Utgiver: Teknisk Ukeblad

Lenker

Dammer som kulturminner

Les mer om kulturminner hos Telemark fylkeskommune

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s