Ukens kulturminne

Kraftledning Tafjord – Nørve

Den 12. april 1917 ble Tafjord Kraftselskap stiftet på et møte i rådhuset i Ålesund, og konstituerende styremøte ble avholdt 21. juni samme år. Selskapet, som ble etablert av representanter fra Ålesund og 12 landkommuner, skulle bygge ut Tafjordvassdraget og forsyne området med strøm. Helt sentralt i denne prosessen stod byggingen av en overføringsledning fra produksjonsanleggene i Tafjord til Nørve transformatorstasjon ved Ålesund. For å unngå for store overføringstap valgte man å bygge ledningen for 110 kV. Et så høyt spenningsnivå hadde tidligere vært tatt i bruk i USA og enkelte steder i Europa, men var aldri tidligere utprøvd her til lands. Kraftledningen er utvalgt i NVEs temaplan Kraftoverføringens kulturminner.

Kraftledning Tafjord - Nørve
Ledningen i dag, på den siste strekningen inn mot Nørve trafo. Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE

Ledningen Tafjord–Nørve ble satt i drift i oktober 1923. Det ville terrenget og det uvanlig høye spenningsnivået gjorde byggingen av ledningen til et meget spesielt arbeid, med store utfordringer både på tegnebordet og ute i felten. Mange av mastene måtte spesialkonstrueres, og allerede før ledningen var spenningssatt opplevde man mastehavari som følge av gufs fra melfonner. Arbeidsstyrken på ledningen var på det meste oppe i 221 mann.

Bygging av spesialkonstruert mast - 1923 - Tafjord Kraftnett
Bygging av spesialkonstruert mast i 1923. Foto: Tafjord Kraftnett

Disse forholdene ga ledningsarbeiderne svært harde arbeidsforhold. For å lage taubane opp mot Uriskaret (1171 m.o.h.) måtte arbeidskarene på egen hånd først bære det tunge svinghjulet og motoren hele veien opp. Det var et forferdelig slit. I Tafjord Kraftselskaps jubileumsbok beskriver Johan Kåre Tenfjord hvordan livet i den lille anleggshytta på Karlstad kunne fortone seg: ”I hytta bodde det opp til 20 mann og lufta var som ”i ein sunken ubåt”. Det var ikkje sengeplass til alle… … og styggkaldt kunne det vere når dei måtte ut og rigge opp linja provisorisk etter at ho hadde falle ned. Det hende at strømpene var frosne fast i skoa når dei kom i hus om kvelden”.

I perioden etter 2. verdenskrig var det en kontinuerlig økning i strømforbruket, samtidig som produksjonsanleggene innerst i Tafjorden stadig ble utvidet. Det ble derfor også nødvendig å øke overføringskapasiteten, og en ny dobbel 110 kV-ledning (linje 3 og 4) mellom Tafjord og Nørve ble satt i drift i 1958. Senere i etterkrigstiden bygget Tafjord Kraftselskap også en større transformatorstasjon på Giskemo i Ørskog, og den eldre stasjonen i Solnørdal ble derfor lagt ned.  Den eldste ledningen (linje 1 og 2) ble bygget på nytt fra Tafjord til Giskemo i 1979, og i all hovedsak lagt i den samme traseen som ledningen fra 1923. De eldste linene og mastene har senere gradvis blitt revet. Linje 3 og 4 fra 1958 går i dag gjennom Giskemo transformatorstasjon, videre innom den nyere Holen transformatorstasjon i Spjelkavik, før de ender opp i Nørve.

Bygging av mast
Bygging av mast. Foto: NVEs arkiv.

Teknisk utførelse

Den første ledningen fra Tafjord til Nørve ble bygget med 110 kV spenning, som var det høyeste spenningsnivået i landet ved idriftsettelsen i 1923. Prosjektering og planlegging av både kraftledningen og transformatorstasjonen ble utført av ingeniørene Nissen & von Krogh i Oslo.

Ledningen ble bygget med dobbelt sett liner i 3×50 mm kobber, hengt opp i regulær sekskant med tre meters faseavstand. Ledningen var som nevnt svært utsatt for skred, og man forsøkte derfor tidlig å løse dette problemet ved blant annet å bygge en rekke lange spenn med bronseliner og senere galvaniserte stålliner med ekstra stor bruddstyrke. Mastene ble bygget i galvanisert jern på betongfundamenter, og de to linesettene gikk for det meste på fellesmast. På store deler av ledningen valgte man også å ta i bruk hengeisolatorer, noe som på denne tiden fortsatt var forholdsvis uvanlig. Allerede på 1930-tallet ble enkelte deler av ledningen bygget i ny trasé, blant annet med lengre spenn.

Den nye dobbelte ledningen (linje 3 og 4), som stod klar i 1958, ble bygget med stålmaster stående på betongfundament. Denne ledningen ble i hovedsak bygget med liner av typen FeAl 95–26/7, men med diverse ulike typer forsterkninger i forbindelse med lange spenn. Linje 3 og 4 ble spenningsoppgradert til 132 kV i 1968, i forbindelse med idriftsettelsen av Giskemo transformatorstasjon. I 1979 ble det bygget en ny 132 kV-ledning i samme trasé som ledningen fra 1923. Denne ble, i likhet med ledningen fra 1950-tallet, bygget med stålmaster på betongfundament. Linetypen som ble brukt var i hovedsak FeAl 185–26/7, men med 30/7 i fjordspenn.

Kraftledning Tafjord - Nørve
Ledningsbyggerhytte i Uriskaret. Tårnkonstruksjonen sikret tilgang til hytta selv med store snømengder. Foto: Tafjord Kraftnett

Begrunnelse

Da ledningen mellom Tafjord og Nørve ble satt i drift i 1923, var den et stykke ingeniørkunst som man knapt hadde sett maken til her til lands tidligere. Ledningen ikke bare et kulturhistorisk svært interessant anlegg isolert sett. Den må også settes i sammenheng med den helhetlige kraftutbyggingen den var en del av, med flere kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg. Den første stasjonen på Nørve ble bygget i forbindelse med overføringen fra Tafjord i 1923, og besto av en monumental murbygning i karakteristisk 1920-tallsklassisisme. I 1959 ble det satt i drift ny transformatorstasjon, bygget inn i en fjellskjæring tett inntil den gamle stasjonen. Portalbygget er pent vedlikeholdt og fremstår som representativ etterkrigsmodernisme.

Når det gjelder fordelingen videre fra Nørve var særlig byggingen av det omfattende forsyningsnettet til øykommunene utenfor Ålesund et teknologisk pionerprosjekt, som i sin tid fremstår som svært imponerende. Av senere anlegg bygget i tilknytning til ledningen, må også Holen transformatorstasjon nevnes. Holen var en av Norges to første transformatorstasjoner med koblingsanlegg isolert med SF6-gass.

Det har vært flere utskiftninger av materiell på ledningen gjennom årene, og anleggene fra 1923 er gradvis tatt ned. I dag finnes det derfor kun igjen enkelte mastefundamenter etter dette. En del mastekomponenter fra 1930-årene er imidlertid fortsatt i bruk, og ledningen fra 1958 står der fortsatt i dag. Et annet viktig element er at de to linjehyttene i Uriskaret og på Karlstad, som fungerte som innlosjeringshytter i fjellet for ledningsarbeiderne allerede i forbindelse med den første utbyggingen i 1923, er restaurert og fortsatt i bruk.

Tafjord Kraftnetts historie blir også forbilledlig formidlet i kraftverkmuseet i Tafjord. Det gamle, ærverdige Tafjord 1 kraftverk ble tatt ut av ordinær drift i 1989, og en ny moderne stasjon ble oppført like ved. Sommeren 1991 ble den gamle kraftverksbygningen åpnet for publikum som museum, og allerede den første sesongen var det 12 000 mennesker innom dørene.

Litteratur:

Electrical World (1923): Transmission, Substations and Distribution. Electrical World, Vol. 81, No. 24, 1923.

Sandberg, J. (1951): Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951. Oslo: Norske Elektrisitetsverkers Forening.

Solem, Arne (red.) (1954): Norske Kraftverker. Oslo: Teknisk Ukeblads Forlag.

Tenfjord, Johan Kåre (1992): Tafjord Kraftselskap 1917-1992. Brattvåg: Hatlehols trykkeri.

Vollan, Odd (1967): Tafjord Kraftselskap 1917-1967. Ålesund: Sunnmørspostens trykkeri.

Muntlige kilder:

Magne Aarseth, Tafjord Kraftnett

Gunnar Longva, Tafjord Kraftnett

Eivind Vestre, Tafjord Kraftnett

Lenker

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Møre og Romsdal fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s