Ukens kulturminne

Tonsen trafo

Tonsen transformatorstasjon ligger i nedre del av Groruddalen, noen hundre meter fra Sinsenkrysset i Oslo, og med Aker sykehus som nærmeste nabo. Stasjonen hørte til Kykkelsrudanlegget, som ble bygget ut tidlig på 1900-tallet.

Bilde 070000005
Ved gjenoppbyggingen etter brannen i 1933 ble hovedtransformatorene plassert utendørs. Foto: Sissel Riibe/NVE.

 

Forrige århundreskifte markerte starten på en større utbredelse av elektrisitetsforsyningen i hovedstadsområdet. Hovedstaden Kristiania, som på den tiden omfattet kun de sentrale delene av dagens Oslo, hadde hittil fått sin elektrisitet fra dampkraft, mens den store landkommunen Aker, som omkranset hovedstaden, foreløpig ikke hadde noen elektrisitetsforsyning. Da Hammeren kraftstasjon i Maridalen ble satt i drift i 1900, ga dette etterlengtet strøm til byens sporveier og sentrumsområder, men det var først da man begynte å utnytte Glomma som kraftkilde at elektrisitet til allmenn bruk kunne bre om seg i landets tettest befolkede område.

Kykkelsrudanlegget ble viktig for elektrisitetsforsyningen i Aker, og etter hvert også for hovedstaden, som i 1904 faktisk hadde takket nei til å kjøpe det nybygde anlegget. I 1906 begynte Kristiania å leie kraft fra Glommens Træsliberi, og de ytre bydelene kunne omsider kobles til strømnettet. I 1918 fikk hovedstaden ca 95 prosent av sin elektrisitet fra Kykkelsrud, mens Aker på samme tid fikk all sin elektrisitet derfra. Ved siden av strøm til belysning og industri, spilte kraft til forstadsbanene en viktig rolle i landkommunen.

Fordelingen av lys og kraft til såkalt borgerlig behov ble etter hvert anerkjent som en kommunal oppgave, og etter flere års modningstid ble Aker Elektrisitetsverk etablert i 1922.

Transformatorstasjonen på Tonsen var i flere tiår hovedmottaker av kraften fra Glomma til hovedstadsområdet. Siden starten i 1903 har stasjonen gjennomgått mange utbygginger, i takt med at strømforbruket økte og det ble levert kraft fra flere produsenter. Etter hvert som gamle overføringsledninger ble oppgradert, nye ledninger kom til og fordelingsnettet ble utbygd, måtte også det tekniske anlegget og bygningen på Tonsen utvides og moderniseres.

Bilde 080000002
Foto: Sissel Riibe/NVE.

20. juli 1933 inntraff en større katastrofe ved Tonsen. Lynet slo ned i stasjonen og førte til at hovedtransformatorene ble totalt ødelagt, og det ble store brannskader på bygninger og materiell.

Etter hvert som det ble oppført nye innføringsstasjoner til hovedstadsområdet på andre steder rundt byen, gikk Tonsen fra 1952 over til å bli en sekundærstasjon som mottok kraft fra disse. En lang periode fungerte Tonsen som koblingssentral med helkontinuerlig skiftbetjening for løpende manøvrering og kontroll av ubetjente transformatorstasjoner i ytre sone av Oslo, som er tidligere Aker kommunes område med transformatorstasjoner for 47 kV. Fra 1967 fungerte Tonsen som koblings- og driftssentral for omtrent en tredjedel av Oslo Lysverkers understasjoner. I 1987 ble denne funksjonen overført til Oslo Lysverkers driftssentral, og sentralen på Tonsen ble fjernet.

Teknisk utførelse

Den første transformatorstasjon på Tonsen var utstyrt med to transformatorer på 75 kVA som nedtransformerte vekselstrøm fra 17 til 5 kV for fordelingsnettet. I 1909 var hele Kykkelsrudanlegget ferdig modernisert, nye 47 kV-ledninger var strukket fra Kykkelsrud, og stasjonens primærspenning var oppgradert til 47 kV. Strømmen som gikk til Kristiania og til konsumentene i nærmeste omegn, ble nedtransformert til 5 kV, mens den som ble ført videre til de andre transformatorstasjonene i Aker ble nedtransformert til 17 kV. I 1922 ble det tekniske anlegget utvidet for å ta imot ny 47 kV-ledning fra Rånåsfoss, og ikke lenge etter ble det utvidet igjen for å føre nye 47 kV-ledninger mot Lysaker, Kastellet og Grorud. I 1931 hadde Tonsen fire transformatorer; to for 47/17 kV og to for 47/5 kV.

Brannen i 1933 førte til at hele det tekniske anlegget måtte fornyes, og det ble nå lagt stor vekt på størst mulig driftssikkerhet og minst mulig brannfare. Hovedtransformatorene ble plassert utendørs. Ved gjenoppbyggingen ble det også lagt til rette for en moderne automatisering med fjernstyring, fjernmåling og fjernmelding, styrt fra et nytt kontrollrom i stasjonen.

Bilde 050000004
Foto: Sissel Riibe/NVE.

I både Tonsen og flere andre understasjoner i Oslo ble det tidlig montert helkapslete apparatanlegg, såkalt Reyrolle-anlegg, for 11 kV. Dette var en type apparatanlegg som ble konstruert i 1920-årene og tatt i bruk i gruveindustrien i England for å beskytte komponenter og utstyr mot støvplager, og for å redusere plassbehovet. Oslo Lysverker var forut for sin tid da selskapet rundt 1940 besluttet å ta i bruk slike helkapslete anlegg.

I 2007 ble stasjonen bygget om, og det ble installert tre nye transformatorer som nedtransformerer fra 47 til 11 kV for fordelingsnettet i Oslo. Samtidig ble Reyrolle-anlegget demontert og erstattet med et nytt 11-kilovolts, helkapslet anlegg. Stasjonen har i dag koblingsanlegg for henholdsvis 47 og 11 kV. Spenningsnivået på 47 kV er spesielt for Oslo – dette var spenningsnivået for det tidligere Aker Elektrisitetsverk.

Arkitektur

Kykkelsrudanleggets transformatorstasjoner gjennom Aker – Lambertseter, Bryn, Tonsen, Riis og Lilleaker – var nesten like bygninger, med fasader av pusset teglstein og mørke dekordetaljer. Tegningene kan muligens ha blitt utført av tyske arkitekter for Schuckert & Co. Den første stasjonsbygningen på Tonsen lignet på den vi ser på Bryn i dag. Stasjonen ble allerede i 1909 utvidet med en større bygning i nyromansk stil etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup. I 1922 ble det satt opp et tilbygg på tre etasjer mot nordøst for å kunne ta imot kraft fra Rånåsfoss. Da stasjonen ble utvidet igjen i 1928 med en ny verkstedsfløy mot sørvest, kom en ny arkitekt inn i bildet. Jørgen H. Berner ga denne fløyen et nyklassisistisk preg, ganske forskjellig fra Astrups bygning fra 1909.

Etter den store brannen i 1933 var det kun fløyen fra 1928 og grunnmurene i naturstein som ikke var helt ødelagt. Da stasjonen skulle gjenoppbygges, videreførte Berner det nyklassisistiske preget som den gjenstående fløyen hadde, men brukte et noe strammere formspråk i de nye delene.

Bilde 074000003
Foto: Sissel Riibe/NVE.

Stasjonen som sto ferdig i 1934 var litt større enn den forrige, og besto av tre hovedvolumer med forskjellige høyder og takkonstruksjoner. Den gjenstående fløyen mot sørvest har tverrstilt saltak, midtpartiet har langsgående saltak, og fløyen mot nordøst har tilnærmet flatt pyramidetak. Sørvestfløyen ble reparert, og betongveggene ble utvendig kledd med teglstein. Bygningens midtparti ble oppført i armert betong, mens nordøstre fløy ble oppført som teglsteinsbygning med armerte betongbjelkelag. Taket ble tekket med kobberplater.

Se gamle bilder av stasjonen på oslobilder.no

Begrunnelse

Kykkelsrudanlegget var landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg da det ble satt i drift i 1903. Kraftstasjonen ved Kykkelsrud ruvet i både norsk og internasjonal sammenheng, og den er et av de 27 anleggene av nasjonal kulturhistorisk verdi som er presentert i prosjektet ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon” fra 2006. Overføringsledningen derfra var ikke mindre oppsiktsvekkende. Den 84 km lange ledningen rundt Oslofjorden var den lengste kraftoverføringen som var bygget her i landet til da, og den satte i tillegg norsk og europeisk rekord i spenningsnivå med sine 20 kV. I dette anlegget tok man til gagns i bruk teknologien som gjorde det mulig å overføre store kraftmengder over lange avstander.

I tillegg til anleggets imponerende tekniske egenskaper, representerte det også det første norske eksemplet på et elforsyningssystem som omfattet et større, regionalt område. En tredje interessant side ved Kykkelsrudanlegget, er som eksempel på overgangen fra private interesser til kommunalt ansvar i elektrisitetsforsyningen.

Transformatorstasjonen på Tonsen var en viktig brikke i det store Kykkelsrudanlegget. Det var denne stasjonen som ble hovedmottaker av kraften som skulle til Aker herred, og etter hvert også til hovedstaden. Da det nystiftede kommunale Aker Elektrisitetsverk tok over Tonsen i 1922, fikk stasjonen en enda viktigere rolle: kraften fra Rånåsfoss ble levert hit. Stasjonen hadde en lang periode også en viktig funksjon som koblings- og driftssentral for de ytre bydeler i Oslo.

Litteratur

Akers Elektrisitetsverk (1932): Akers Elektrisitetsverk 1922/1932. Årsberetning og regnskap 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet.

Amundsen, Hans (1947): Aker elektrisitetsverks historie 1922-1947. Oslo.

Eliesen, Gry m.fl. (2010): Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Byantikvaren i Oslo.

Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. 1892-1992. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags og energidirektorat, rapport nr. 2/2006.

Næss, Atle (1998): Fossekraft og lange linjer. Hafslund ASA 1898 – 1998. Gyldendal Norsk Forlag.

Skjold, Dag Ove og Thue, Lars (2007): Statens Nett. Systemutvikling i norsk elforsyning 1890-2007.

Arkiv

Oslo kommune, plan- og bygningsetaten

Muntlige kilder

Bjørn Balke, Hafslund Nett

Steinar Karlsrud, Hafslund Nett

Arvid Smith, Hafslund Nett

Anne Spilling, Hafslund Eiendom

Rune Thomassen, Hafslund Driftssentral

Lenker

Les hele artikkelen i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Byantikvaren

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s