Ukens kulturminne

Nea kraftverk

Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei ble etablert i 1901. Siden den gang – og med noen navneendringer underveis – har selskapet stått for planlegging, bygging og drift av kraftverk i Nea-Nidelvavassdraget i Sør-Trøndelag. Det første kraftverket ga lys og varme til de første abonnentene i byen og til sporveien. Som andre steder i Norge var ikke elektrisitetsproduksjonen tilstrekkelig til å dekke en stadig større etterspørsel. Spesielt etter andre verdenskrig økte behovet raskt. Kraftselskapet hadde allerede tidlig på 1900-tallet kartlagt kraftressursene i det aktuelle vassdraget.

8
Foto: Margrethe Moe, NVE.

Hovedelva Nea kommer fra den oppdemte, kunstige innsjøen Sylsjø i Sverige. De svenske myndighetene ga tillatelse til regulering allerede i 1934, med en dam på norsk område. Av forskjellige grunner ble det ikke noe av byggingen i første omgang. Byggingen som ble igangsatt, hadde dam på svensk side. Denne sto ferdig i 1952. På strekningen fra Sylsjøen til Selbusjøen ble det fram til 1989 bygd sju kraftverk. Nea er det første og også det største av kraftverkene. Da var det imidlertid lokal kraftutbygging i området med Kistafoss kraftverk i 1951. Bygdekraftverket ble overflødig da Nea kraftverk var ferdig. Kraftverket fungerer nå som kraftverksmuseum.

Utbyggingen var en stor sak med et finansieringsbehov som lå langt over hva Trondheim kommune og elektrisitetsverket kunne makte. Tilgangen på lånekapital var begrenset i årene etter andre verdenskrig. Kraftproduksjonen ville dessuten bli større enn byens forbruk for lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk hadde derfor i samarbeid med Stockholm Elverk utarbeidet en plan for utbygging av Nea kraftverk med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til Stockholm. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år. I 1955 ble saken endelig avklart med utgangspunkt i at krafteksport burde være en statlig oppgave. Nea kraftverk ble satt i drift i 1960. Men den første kraftoverføringen gikk ikke fra Norge til Sverige. Den gikk motsatt vei på grunn av en typisk vårknipe i 1960. I årene som fulgte kom det nye avtaler og en betydelig bygging av mellomrikslinjer mellom Norge og Sverige. Stockholmskontrakten gikk ut i 1975. Nea kraftverk var da nedbetalt gjennom levering av omtrent halvparten av produksjonen i årene fra 1960 til 1975.

Nåværende eier er Trondheim Energiverk Kraft AS, et datterselskap i Statkraft Energi AS. Praktisk talt alle anleggene som er bygd i Nea-Nidelvvassdraget, har Trondheim Energiverk AS planlagt og prosjektert i egen regi.

Teknisk utførelse

Kraftstasjonen har aggregater som utnytter to atskilte fall, kalt Nea-maskinene og Tya-aggregatet. De tre første aggregatene utnytter fallet fra inntaksmagasinet i Vessingsjøen til Nea. Tyaagggregatet utnytter fallet fra inntaksmagasinet i Sellisjøen. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Nea har inntaksmagasin i den kunstige Vessingsjøen med et magasinvolum på 38 mill. m³. Betongdammen ble ferdig i 1964 og har en lengde på 350 meter og en største høyde på 30 meter.

DSCN1997
Dammen ved Vessingsjøen. Foto: Margrethe Moe, NVE.

Inntaket i Vessingsjøen er plassert like ved dammen og har dobbelt sett luker. Tilløpstunnelen fra inntaket til utjevningsbassenget har en lengde på 2 900 meter. Utjevningsbassenget har et nedre og et øvre kammer som er forbundet med en sjakt på 4 x 4 meter. Det nedre kammeret er sprengt ut som en direkte utvidelse av tilløpstunnelen fra 26 m² til 90 m². Omtrent 145 meter nedenfor bassenget går tunnelen over i et ventilkammer. Derfra er det i tunnelen et frittliggende rør med en lengde på 100 meter og en diameter på 3,4 meter fram til toppen av trykksjakten. Trykksjakten har stålfôring med en diameter på 3,3 meter og en lengde på litt over 600 meter ned til kraftstasjonen.

Kraftstasjonen er 90 meter lang og 14 meter bred. Transformatorhallen ligger parallelt med maskinhallen. For Neafallet er det tre vertikale aggregater. De tre like store Francis-turbinene på vel 60 MW hver ble levert av Kværner. Generatorene kom fra NEBB og transformatorene fra National Industri. Tyafallet har ett vertikalt aggregat. Den Kværner-produserte Francis-turbinen har en ytelse på 37 MW. Generatoren på 42 MVA ble levert av NEBB.

Per Christian Bøe - NVE
NVE på befaring i fjellhallen. Foto: Per Christian Bøe, NVE.

Arkitektur

Det hvitmalte portalbygget over åpningen til adkomsttunnelen har to etasjer. Bortsett fra konsollene er fjellveggene i maskinhallen nakne. Dette ble regnet som radikalt da arkitekt Helge Ryvarden tegnet kraftstasjonen i 1959. Maskinsalen preges av et påkostet materialbruk. Kontrollrommet og kontorene har teakpanel.

Begrunnelse

Nea kraftverk er det største og første kraftverket som Trondheim Elektrisitetsverk bygde i vassdraget. Svensk kapital og overføring av kraft til Stockholm ble løsningen på finansieringen. Dette skapte politisk debatt. Kontrakten ble godkjent av de nødvendig besluttende organer. Løsningen for Nea har vært en mektig stimulans til kraftutbygging generelt både for Trondheim og Sør-Trøndelag.

Utbyggingene i vassdraget startet for hundre år siden, og i Nea siden 1940-årene. Med en så lang utbyggingsperiode er det knyttet mange hendelser, historier og tradisjoner. Utbyggingen av Nea og de andre kraftverkene i området har selvsagt satt sitt sterke preg på fjellkommunen Tydal (les mer om kraftkommunen Tydal). Nea kraftverk er et kraftverk med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet. Det var et svært moderne kraftverk, men også typisk for perioden, med inntaksmagasin, større magasiner lenger opp i vassdraget og plassering av vannveiene og kraftstasjonen i fjell.

Arkitekturen er nok «noe mer enn vanlig» for den tiden, preget av avtalen med Sverige. Men den viktigste årsaken til det høye ambisjonsnivået var, ifølge arkitekten, at anlegget skulle være et besøkskraftverk. Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd gikk imidlertid imot dette på grunn av beredskapshensyn.

Kraftverksmuseet i det nedlagte Kistafoss kraftverk noen få kilometer lenger ned i dalen er en kontrast til den store utbyggingen som kom i gang i årene etter den andre verdenskrig. Kistafoss er bare noen få år eldre og dokumenterer en felles innsats på lokalplanet like etter krigen.

DSC_0948
Foto: Marit Carlsen, NVE.

Litteratur

Kvaal, Stig og Wale, Astrid (2000): En spenningshistorie. Trondheim Energiverk gjennom et århundre. Trondheim Energiverk AS, Trondheim.

Moxness, Tormod (1967): Trondheim Elektrisitetsverk. Utbygginger i Neavassdraget i årene 1946–1966. TEV, Trondheim.

Nordnes, Magne (1976): Fra havet til grensen. Trondheim Elektrisitetsverk, Trondheim.

Uthus, Bodil; Berge, Bjørn Helge og Kirkvold, Ingebrigt (2001): Kraftutbyggingshistoria i Tydal 1940–2000. Tydal kommune, Tydal.

Lenker

Kulturminner i norsk kraftproduksjon

Les mer om kulturminner hos Sør-Trøndelag fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s