Ukens kulturminne

Kristiansand trafo

Ideen om en samkjøringsforbindelse over Skagerrak var ikke ny. Allerede under et møte om interskandinavisk kraftoverføring i Oslo i 1918 ble dette spørsmålet diskutert, men et utvalg som ble satt til å vurdere muligheten kom i 1921 til at ideen ikke var teknologisk realiserbar. På 1950-tallet ble tankene om en slik overføring imidlertid tatt opp på nytt, og i september 1973 undertegnet endelig NVE og det danske samkjøringsorganet ELSAM en avtale om bygging og drift av to 250-kilovolts likestrømskabler, med overføringsevne på til sammen 500 MW, mellom Lild Strand på Jylland og Kvarenes ved Kvåsefjorden øst for Kristiansand.

Bibil_Skagerak-overføringen(2) - Skagerrak
NVE-Statskraftverkenes spesialskip C/S Skagerrak er klart for å legge ut sjøkabelen mellom Norge og Danmark i 1976. Foto: NVE.

Skagerrakkabel 1 ble lagt ut sommeren 1976. Kabelen har en diameter på ca 12 cm, veier nesten 50 kg per meter, er omkring 130 km lang – og den måtte legges ut i full lengde for å unngå skjøting under utlegging. På sitt dypeste går den omkring 550 meter under havoverflaten. Dette var et enestående teknologisk pionerprosjekt, og elektrosjef Ommund Hauge i NVE–Statskraftverkene uttalte i forbindelse med planleggingen at:«Det er aldri tidligere i verden blitt lagt kabel på så stort dyp og med så store dimensjoner og vekter som vi her har forutsatt»

Samtidig med den første Skagerrak-kabelen ble Kristiansand transformatorstasjon bygget i skogheiene ved Stølen i Vennesla, et stykke nord for Kristiansand. Stasjonen skulle sørge for at likestrøm fra Skagerrak-kablene kunne omformes til veksel-strøm og bli ført ut på det norske nettet, og at norsk vekselstrøm kunne omformes til likestrøm for overføring over Skagerrakkablene. I tillegg skulle stasjonen bidra til den generelle kraftforsyningen i vår sørligste landsdel.

Stasjonen ble satt i drift sommeren 1976. Det ble i denne sammenhengen også bygget nye, store transformatorstasjoner i Arendal og Porsgrunn, samt overføringsledninger mellom disse. Ved idriftsettelsen hadde det omkring 200 mål store stasjonsanlegget ved Kristiansand fått en samlet prislapp på 222 millioner kroner, og ble med det den største transformatorstasjonen i landet målt i areal så vel som i kostnad. Kristiansand tjener både som transformatorstasjon på det norske kraftoverføringsnettet og som utgangspunkt for forbindelsen med Danmark over Skagerrak.

I juni 1977, nøyaktig ett år etter den første Skagerrakkabelen, ble Skagerrakkabel 2 lagt ut. Også denne operasjonen var en suksess, og i denne forbindelse fortsatte man utbyggingen av transformatorstasjonen. Ettersom de to første Skagerrakkablene ble lagt ut så tett som med kun et års mellomrom, ble utvidelsene av stasjonen et ledd til i en nærmest kontinuerlig etableringsprosess.

Modell Skagerrak3 (1)
Tverrsnitt av Skagerrakkabel 3. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

I årene etter at tilknytningen til Skagerrakkabel 2 ble fullført, har stasjonen gjennomgått ytterligere utvidelser av både bygningsmasse og tekniske anlegg. En viktig milepæl ble nådd i 1993, da en tredje Skagerrakkabel ble lagt ut mellom Jylland og Norge og ført inn til Kristiansand.

Teknisk utførelse

Da Kristiansand transformatorstasjon stod klar i 1976, tok den imot den første likestrømsforbindelsen fra Danmark via Kvarenes. Det ble bygget ventilhus med anlegg (pol 1) for likeretting/vekselretting mellom 300 kV vekselstrøm og +/– 250 kV likestrøm, og satt inn en roterende fasekompensator med egen transformator 300/17 kV.

Til ventilhuset leverte ASEA en avansert strømretter, bestående av 12 ventiler med til sammen 144 tyristorer i hver ventil. Tyristorer er bygget opp av halvledermateriale, det vil si at de ikke leder strøm like godt som en leder, men heller ikke stenger ledestrømmen på samme måte som en isolator. Det ble videre bygget et stort 300-kilovolts koblingsanlegg, for transformering mellom 300 og 132 kV, og satt i drift utgående ledninger på 132 kV. I koblingsanlegget ble det også satt inn filtre for å ta bort høyfrekvente strømmer.

Året etter ble likestrømsforbindelsen fra Skagerrakkabel 2 ført inn til Kristiansand. Det ble i denne forbindelse bygget nok et ventilhus med strømretteranlegg (pol 2), av tilsvarende utførelse som pol 1. Da den tredje Skagerrakforbindelsen ble ført inn til Kristiansand i 1993, kunne man benytte seg av noe oppdatert strømretterteknologi fra ABB, og pol 3 ble derfor bygget med 12 ventiler med 60 tyristorer i hver ventil. Strømrettingen foregikk mellom 300 kV vekselstrøm og +/– 350 kV likestrøm. I denne perioden ble også alle filtrene oppgradert.

SVC-anlegg (3)
Midt på 1990-tallet fikk Kristiansand trafo installert et spenningsregulerende SVC-anlegg. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

I 1994–1995 ble det installert et spenningsregulerende SVC-anlegg fra ABB, med reaktorer og kondensatorbatterier, på stasjonen, og i 1999 ble koblingsanlegget på 300 kV utvidet i forbindelse med idriftsettelsen av ledningen fra Kristiansand til Skåreheia. Denne ledningen ble for øvrig bygget videre med 420 kV gjennom Setesdal til Holen i 2009, og fra da av ble også strekningen til Kristiansand drevet på dette spenningsnivået. På transformatorstasjonen ble det installert nytt 420-kilovolts koblingsanlegg, to nye transformatorer og én ny spole.

Arkitektur

Kontrollbygget ved Kristiansand transformatorstasjon er plassert vest på anleggsområdet, og stod klart ved idriftsettelsen i 1976. Det ble tegnet av arkitektkontoret Helge Abrahamsen, Hans Grinde og René Philipp i Oslo, et arkitektkontor som hadde en rekke oppdrag for NVE–Statskraftverkene på 1950-, 60- og 70-tallet. Den rektangulære bygningen i to etasjer fremstår som forholdsvis nøktern, med en sokkeletasje i gulmalt betong og en hovedetasje med prefabrikkerte fasadeelementer.

Rundt midten av 1980-tallet ble kontrollbygget bygget på i lengderetningen mot nord. Tilbygget, som også ble tegnet av Abrahamsen, Grinde og Philipp, er stilmessig mer eller mindre identisk med resten av bygningsmassen, med det lille unntaket at sokkeletasjen ikke har malt betong. Den eldste bygningsdelen inneholder kontrollrom, kontorer og personalrom, mens tilbygget inneholder lager, verksted og garasjer. De to byggetrinnene knyttes sammen av et trapperom, med rekkverk i aluminium og stort vindu mot sør.

Kontrollbygg (7)
Kontrollbygget, tegnet av arkitektene Abrahamsen, Grinde og Philipp. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

Opprinnelig hadde hele bygningen flatt tak, men denne løsningen førte til en del komplikasjoner med vann som ble liggende på taket og frøs til is om vinteren. I 2001 ble det derfor lagt nytt saltak. Mot kortveggene ble det partiet som nå fremstår som en loftsetasje, kledd med liggende, brunbeiset panel. Slik kontrollbygget fremstår i dag, er det et representativt eksempel på de siste 30 års trafoarkitektur, der man har gått bort fra den mer brutale betongarkitekturen som preget den tidlige etterkrigstiden, og over til et noe mildere uttrykk som i større grad etterligner arkitekturen i hytter og bolighus.

Begrunnelse

Med idriftsettelsen av Kristiansand transformatorstasjon ble det mulig å samkjøre norsk vannkraft med dansk varmekraft, noe som gir en rekke fordeler. Dette skyldes at vannkraftsystemet kan lagre vann og regulere produksjonen raskt opp og ned, mens med varmekraftverk er det kostbart å endre produksjonen, og stabilitet gir mest effektiv drift.

Kristiansand transformatorstasjon er her valgt ut som enkeltanlegg, som ett viktig ledd i en omfattende utbygging – med flere særegne anlegg – av stor betydning for både kraftsystemet og markedet. Skagerrakkablene var et internasjonalt oppsiktsvekkende pionerprosjekt. Da den første kabelen ble lagt på plass, var dette verdens lengste og tyngste. Nevnes må også overføringen mellom Kvarenes og Kristiansand, som er Norges eneste likestrøms luftledning.

Kristiansand transformatorstasjon er et anlegg som utmerker seg teknologihistorisk på flere måter. Her kan blant annet nevnes det spenningsregulerende SVC-anlegget, de store koblingsanleggene og filtrene som reduserer høyfrekvente strømmer. Det som likevel kanskje utmerker seg aller mest, er de tre polene for like- og vekselretting av kraften som utveksles over Skagerrakkablene. Konvertering mellom like- og vekselstrøm var riktignok ikke noe nytt fenomen da Kristiansand transformatorstasjon ble satt i drift, men et strømretteranlegg av disse dimensjonene var unikt i både norsk og internasjonal sammenheng.

Tidlig i etterkrigstiden ble de fleste av Statskraftverkenes transformatorstasjoners kontrollbygg utformet som en enkel betongkasse, først og fremst satt opp som et skall rundt nødvendige tekniske installasjoner. Utover 1970- og 1980-tallet fikk estetiske hensyn større gjennomslag, og man begynte å utforme stasjonenes kontrollbygg mer i tråd med byggeskikken i vanlige bolighus. Abrahamsen, Grinde og Philipps kontrollbygg ved Kristiansand er representativt for denne utviklingen.

Enda viktigere enn utformingen av selve kontrollbygget, var nok det arbeidet som ble gjennomført med terreng- og landskapstilpasning. Det var også første gang NVE–Statskraftverkene tok i bruk digitale masseberegninger. Det ble i tillegg brukt store ressurser på beplantningsplaner, samt på å utrede mest mulig gjennomarbeidete forslag til plassering av bygninger og anlegg. I dag fremstår anlegget som pent og skånsomt tilpasset det omkringliggende skoglandskapet. Da Kristiansand ble satt i drift, var dette ikke bare den største transformatorstasjonen i landet, den var også blant de aller største i Europa.

Litteratur

Bjørhovde, Bjørn (1990): Litt av en historie. Alcatel – STK A/S.

Diesen, Erling (2001): Krafthandel over landegrensene. I Rønningsbakk, Kjell (red.): Balansekunst – Statnett 10 år, s. 119-127. Oslo: Statnett.

Hauge, Ommund (1981): Skagerakoverføringen. Fossekallen, Nr. 2, 1972: 4-7.

Holtet, Einar Kr. og Tonstad, Bård (red.) (ikke datert): Et kabeleventyr – Skagerrakkablene og Kristiansand Transformatorstasjon. Oslo/Kristiansand: Statnett SF.

Johnsen, Rolf (1976): Kraftoverføringsnettet som gjør likestrømsforbindelsen Norge-Danmark mulig. I Fossekallen Nr. 3/1976: 8-10.

Muntlige kilder

Øystein Aasheim, Statnett SF

Sveinung Ajer, Statnett SF

Roald Haugedal, Statnett SF

Kåre Heskestad, Statnett SF

Vidar Johannessen, Statnett SF

Lenker

Les hele artikkelen i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Vest-Agder fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s