Ukens kulturminne

Kraftledningen Innset – Kanstadbotn

Ønsket om statlig kraftutbygging i nordre deler av Nord-Norge ble tatt opp kort tid etter at andre verdenskrig var over. Fortsatt var over halvparten av befolkningen i Nordland og Troms uten elektrisitet. Fra distriktets side mente man at staten burde bygge ut en stor, sentral kraftkilde som kunne gi nok strøm til både Sør- og Midt Troms og nordre Nordland. Innset-fallene i Troms eller Skjomen i Nordland ble pekt ut som aktuelle kraftkilder. NVE stilte seg imidlertid avvisende til en så kostbar og storslått plan, og mente at man i stedet burde bygge ut mindre kraftkilder. Kraftmangelen måtte dermed løses med regionale utbygginger, blant annet av Niingen kraftverk, som fra 1954 leverte strøm til Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms.

Forankringsmaster på de fire parallelle ledningene som går ut fra koblingsanlegget ved Straumsmo kraftstasjon
Forankringsmaster på de fire parallelle ledningene som går ut fra koblingsanlegget ved Straumsmo kraftstasjon. Foto: Sissel Riibe, NVE.

 

Samtidig med at de regionale anleggene ble bygget ferdig, kom vendepunktet i NVEs holdning til statlig kraftutbygging i området. Det skjedde etter et møte i Svolvær 2. juli 1953 der NVEs direktør Fredrik Vogt hadde presentert sitt syn for en forsamling med fylkesmennene i Nordland og Troms, overingeniørene fra de to fylkenes elektrisitetskontorer, 20 ordførere og 30 utsendinger fra de lokale kraftlagene. Vogt mente at utbygging av de store kraftkildene måtte vente til det var behov for mer strøm. Han fikk imidlertid stor motstand fra distriktets menn. De fikk laget en utredning som viste at et kraftanlegg i Øvre Bardu ville gi den doble kraftmengden av alle småanleggene til sammen, og til samme pris. Det førte til at Vogt endret holdning, og i april 1954 gikk NVE inn for utbygging av Innset kraftverk.

Portalbygget til Innset kraftstasjon, som er sprengt ut i fjell. Foto Sissel Riibe, NVE
Portalbygget til Innset kraftstasjon, som er sprengt ut i fjell. Foto Sissel Riibe, NVE

Våren 1955 ga Stortinget grønt lys for statlig utbygging, og allerede i august samme år ble arbeidet satt i gang. Det ble starten på en tolv år lang sammenhengende anleggsperiode, med bygging av to kraftverk i Øvre Bardu og nye overføringsledninger som var første ledd i NVEs stamledningsnett i nordre deler av Nord-Norge.

Innset-utbyggingen la grunnlaget for etableringen av Samkjøringen Nord-Norge, som ble stiftet på et møte i Harstad den 19. mai 1960. Samkjøringen omfattet alle kraftanleggene i nordre Nordland og Troms sør for Lyngen, og dekket et område med om lag 210 000 innbyggere, den gang nesten halvparten av hele Nord-Norges befolkning. I november 1960 kom det også i gang samkjøring med det svenske nettet via en forbindelse mellom Narvik og Tornehamn. Senere bygget NVE nye ledninger til Sør-Troms, Vesterålen og Bardufoss for å møte det økende kraftbehovet i området, og 1973 begynte Skjomen kraftverk ved Narvik også å levere kraft ut på samkjøringsnettet. Utover på 1980-tallet ble forsyningen i området ytterligere styrket da den første 420 kV-ledningen i Nord-Norge – forbindelsen fra 1979 mellom Ritzem i Sverige og Ofoten – ble forlenget bit for bit nordover mot Balsfjord og sørover mot Salten.

Teknisk utførelse

Til overføringsledningene fra Innset ble det valgt et spenningsnivå på 132 kV. Fra friluftsanlegget utenfor kraftstasjonen i fjell ved Innset ble det bygget én ledning til en koblingsstasjon ved Straumsmo. Derfra ble det bygget én ledning nordover mot Mestervik via Bardufoss og én ledning sørvestover til Kanstadbotn. På ledningen mot Kanstadbotn ble det satt opp en koblingsstasjon i Kvanndal, for avgreining sørover mot Narvik. Ved endepunktet i Kanstadbotn var det i 1954 bygget en transformatorstasjon i forbindelse med en 66 kV-ledning fra Niingen kraftverk. Denne ble nå utvidet av NVE for å kunne transformere ned fra 132 til 66 kV for viderefordeling til det regionale nettet.

Ledningene har standard portalmaster av stål. Foto Sissel Riibe, NVE
Ledningene har standard portalmaster av stål. Foto Sissel Riibe, NVE

I 1966 ble Straumsmo kraftverk satt i drift, også her med kraftstasjonen sprengt ut i fjell. Koblingsstasjonen ved Straumsmo ble i den forbindelse flyttet til Straumslia, ti mastepunkter nærmere Innset, men navnet Straumsmo ble beholdt. Samtidig ble det strukket en ny 132 kV-ledning parallelt med den første mot Kvanndal. I 1974 kom så ledning nummer to fra Straumsmo til Bardufoss. Siden 1974 har det således gått fire 132 kV-ledninger ut fra Straumsmo, to mot Kvanndal og to mot Bardufoss. Koblingsanleggene ved både Straumsmo og Kvanndal ble utvidet etter hvert som ledningsnettet ble bygget ut, og på begynnelsen av 1980-tallet ble Kvanndal i tillegg transformatorstasjon. Det skjedde i forbindelse med at 420 kV-ledningen nordover fra Ofoten ble lagt via Kvanndal.

Ledningen fra Innset til Kanstadbotn ble bygget med fagverksmaster av stål, og med en  gjennomsnittlig spennvidde på ca 350 meter. Over Tjeldsundet ble det lagt en 1,8 km lang sjøkabel som bestod av fire 95 mm2 énlederkabler av kobber, der tre var i bruk og den fjerde i reserve. På hver side av sundet ble det satt opp muffehus i overgangen mellom luftledning og kabel.

Simplexline og hengeisolatorer av glass. Foto Sissel Riibe, NVE
Simplexline og hengeisolatorer av glass. Foto Sissel Riibe, NVE

Bortsett fra master som er blitt ødelagt på grunn av ras på spesielt utsatte steder, er de opprinnelige mastene fra 1960 i behold på hele strekningen fra Innset til Kanstadbotn, men noen er flyttet på. Over fjellet på Hinnøya måtte enkelte master flyttes på grunn av problemer med store snømengder. Før Evenes lufthavn åpnet i 1973, ble ledningen som krysset den fremtidige flyplassen også lagt om. Rundt 35 master ble tatt ned og satt opp igjen langs en ny trasé litt lenger nord. For øvrig er betongfundamentene skiftet ut på omtrent halve strekningen, alle isolatorene er av nyere dato, mens de opprinnelige linene er i bruk på hele strekningen.

Begrunnelse

Innset-utbyggingen representerer et vendepunkt i NVEs syn på statlig kraftutbygging, noe som innebar at staten tok ansvar for å bygge ut elektrisk kraft til alminnelig forbruk i tillegg til kraft til industrielle hjørne-steinsbedrifter. Innset-anleggene ble viet stor oppmerksomhet i samtiden. Det var knyttet store forventninger til kraftverkene som skulle gi Troms og Nordre Nordland tilstrekkelig kraft, slik at rasjonaliseringstiltakene kunne opphøre.

De nye 132 kV-ledningene fra Innset mot Balsfjord, Kanstadbotn og Narvik knyttet nordre Nordland og Troms sør for Lyngen til ett samkjøringsområde. Kraftproduksjonen i dette området ble med ett fordoblet, og innbyggerne fikk en helt annen forsyningssikkerhet.

Spenn over Tjeldsundet. Foto Sissel Riibe, NVE
Spenn over Tjeldsundet. Foto Sissel Riibe, NVE.

132 kV-ledningene fra Innset var de første med så høyt spenningsnivå nord for Salten. Dette var starten på stamledningsnettet som suksessivt ble bygget ut i nordre del av Nord-Norge på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Parallelt med utbyggingen av stamledningsnettet ble de også bygget regionale overføringsnett. Til sammen resulterte disse utbyggingene i at det i 1974 var et sammenhengende driftsområde i Nord-Norge nord for Salten.

I den avsidesliggende Innset-bygda i Øvre Bardu vokste det frem en hel liten by i anleggstida, med brakker og boliger, verksted, vannforsyningsanlegg, vaskeri, skolehus, forsamlingshus, messe og legekontor. Nede i Bjerkvik etablerte NVE et senter for Innset-ledningen, med kontor, lager, verksted, garasjer og en mannskapsbrakke som blant folk ble kalt ”hotellet”. Like ved hadde NVE sin ”lilleputtby” med seks hyggelige oppsynsmannsbrakker og en solid permanentbolig. Både i Innset-bygda og i Bjerkvik står fortsatt noen av bygningene fra denne tiden. Sammen med kraftverkene og overføringsledningene dokumenterer disse anleggene historien om det store løftet for elektrisitetsforsyningen i Nord-Norge.

Litteratur:

Kjeldsberg, Mette (1983): Fossekallen besøker: Innsetverkene. I Fossekallen nr. 7/1983, s. 5–14. Oslo: NVE.

NVE (1969): Hva skjedde ved Statskraftverkene 19631968. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Oftedal, Sverre (1958): Litt av hvert fra Innsetlinjen, Bjerkvik. I Fossekallen nr. 1/1958, s. 5–7. Oslo: NVE.

Oftedal, Sverre (1995): Linjebyggerhistorier. Sammendrag av intervjuer gjort av Sverre Oftedal. Upublisert, oppbevares hos Statnett SF.

Ranes, Sverre (1960): Innset kraftverk satt i drift. I Fossekallen nr. 2/1960, s. 18–20. Oslo: NVE.

Svendsen, Oddvar (1998): Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998. Tromsø: Troms Kraft AS.

Vatten, Gunnar (1955): Innset Kraftverk. I Fossekallen nr. 4/1955, s. 2–4. Oslo: NVE.

Muntlige kilder:

Terje Johnsen, Statnett SF

Harald Linde, Statkraft Energi AS

Lenker

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Troms fylkeskommune

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s