Ukens kulturminne

Åsteppingje dam

Åsteppingje er et samlenavn for reguleringen av fem tjern på et mindre fjellplatå i Lom med utløp til Åsmyra, et tjern som etter oppdemning ble hetende Åsteppingje. Fra Åsteppingje renner Nørdre Sagelva til Ottaelva ved Sveine gård. Platået ligger ca 5 km fra Lom sentrum, med bilvei til Åslia på 900 meters høyde. I området er der fire dammer som fortsatt forteller historien om et gammelt vanningssystem.

storteppppingje1
Storteppingje dam. Foto: Helena Nynäs, NVE.

 

Tjern og dammer som lå lengst bort fra bygda ble kalt ”bakvatn”, og ble tatt i bruk når det nærmeste tjern, Åsteppingje, nærmet seg tomt. Oppdemningen har her helt siden 1600-tallet hatt som formål å skaffe nok vann til driften av flere gårdsbruk, og senere også til sagbruk. Lom hører sammen med Lesja, Skjåk og Dovre til Norges mest nedbørfattige områder, der omfattende vanningssystemer har vært nødvendig for å drive landbruk. I Lom brukes uttrykket: ”Vil vår Herre skaffe åss sol, ska’ss skaffe væte sjølve” (www.lom.kommune.no).

Åsteppingje er dammen nærmest bygda. Den er en dobbel steinmurt dam med myrjord som tetning, cirka 30 meter lang. Den største dammen nordvest og ovenfor denne, Storteppingje på 1100 m.o.h. er en 110 meter lang dam av samme type. Den ble bygd i 1895 til erstatning for en eldre dam på samme sted. De kan begge reguleres med bunnluke og overløp. På nordsiden av dammen ligger en liten koie bygd i stein, som går i ett med terrenget. Koia var en viktig plass for hvile og skjerming ved uvær. Så lenge det ble vannet på gamle måten måtte det føres daglig tilsyn med dammene samt lukking og stenging av lukene. Gårdene fordelte arbeidet seg imellom. Arbeidet ble kalt ”vassgonga”. De fire dammene i dette område har forsynt 20 gårdsbruk. Av disse står 13 gårdsbruk i Nørdre Lia i Lom som brukere av vannet i dag. I dag har imidlertid kraner, plastrør, vannspredere og bilvei erstattet de eldre ordninger for regulering og vanning.

aasteepingje hmn (1)
Åsteppingje dam. Foto: Helena Nynäs, NVE.

Vurdering

Dammene forteller historien om vannets vitale betydning for selvberging i et nedbørfattig område – i seg selv en sjeldenhet i Norge, som ellers gjerne kalles ”vannlandet”. Vannveiene var, og er fortsatt om enn i en annen utforming, livsnerven for mange av gårdsbrukene i Lom, og bidrar til å opprettholde et helt særegent kulturlandskap basert på regulering og distribusjon av vannet. Dammene representerer livsnødvendig små-skala-vassdragsregulering i et lite bondesamfunn, en viktig og sjelden del av norsk vassdragshistorie. Området er lett tilgjengelig.

Kilder

Svestad, O. & Kolden, J. (1996): Vassvegar i Lom, Lom Heimbygdslag 1996

Gaute Elvesæter Helland; leder i Lom Heimbygdslag (muntlig kilde)

Lenker

Les mer i Dammer som kulturminner

Les mer om kulturminner hos Oppland fylkeskommune

Reklamer

2 kommentarer om “Ukens kulturminne

  1. Flott med fokus på disse viktige kulturminnene i fjellet! På Lom bygdamuseum er vi i gang med et formidlingsprosjekt der vi rekonstruerer en vassveg med en tepping og vasstrøer. Målet er å formidle sammenhengen i vanningssystemene fra fjellene og ned på jordene, samt gi mer informasjon om kulturminnene som fortsatt ligger i fjellene.

  2. Hei Thea! Dette høres ut som et interessant prosjekt som det skal bli spennende å følge med på! Dere må gjerne poste en lenke til prosjektet på NVEs Kulturstrøm og holde oss oppdatert.

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s