Ukens kulturminne

Kraftledning Follafoss – Steinkjer

Den organiserte elektrisitetsforsyningen i fylket startet med etableringen av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i 1919. Det var imidlertid i gang elektrisitetsforsyning fra små kommunale og private kraftverk med lokal distribusjon allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Før NTE så dagens lys har det vært elektrisitetsproduksjon ved kanskje så mange som 70 forskjellige enheter rundt omkring i fylket.

Forankringsmast fra 1923 på vestsiden av Beitstadsundet. Foto Sissel Riibe, NVE.
Forankringsmast fra 1923 på vestsiden av Beitstadsundet. Foto: Sissel Riibe, NVE.

Under første verdenskrig ble spørsmålet om å organisere en felles elektrisitetsutbygging for hele fylket tatt opp, og i 1918 nedsatte fylkestinget i Nord-Trøndelag en elektrifiseringskomité – med fylkesingeniør Emil Astrup som den drivende kraft. Astrup mente man måtte bort fra små  isolerte anlegg og heller gå over til en samlet elektrisitetsproduksjon i store kraftanlegg som arbeidet sammen og leverte strøm til store sammenhengende ledningsnett. Han mente også at fylkeskommunen burde overta kraftforsyningen.

Forslaget til elektrifisering ble behandlet på fylkestinget i juni 1919, og ble enstemmig vedtatt. I prinsippene for elektrisitetsforsyningen ble det slått fast at formålet måtte være ”å skaffe alle distrikter fullt tilstrekkelig elektrisk kraft til lys, koking og varme, til jordbruk, til håndverk og til så vel småindustri som til større industrielle foretagender”. På samme fylkesting ble NTE opprettet som et fylkeskommunalt verk, og byggingen av kraftverket i Follafoss ble satt i gang umiddelbart.

I første omgang ble det strukket en 80 km lang 66 kV-ledning til Steinkjer og videre sørover til Åsen, samt en 66 km lang 66 kV-ledning nordover til Namsos. Den 6. mars 1923 kunne vannet slippes på turbinene i Follafoss, og fylkesverkets kraftproduksjon var i gang. Den 17. mars ble spenningen satt på ledningen fra Follafoss til Steinkjer. Deretter fulgte strekningen fra Steinkjer til Åsen 5. april, og fra Follafoss til Namsos 20. april samme år.

For å nedtransformere fra 66 kV til fordelingsnettet på 20 og 15 kV, ble det oppført transformatorstasjoner i Steinkjer, Namsos og Åsen. Arkitekt for disse tre bygningene og for kraftstasjonen i Follafoss var Olaf Nordhagen, domkirkearkitekten som også var mester for monumentale kraftstasjoner som Vemork og Såheim i Telemark. Steinkjer-stasjonen er i senere tid erstattet av en ny bygning, mens bygningene i Åsen og Namsos er bevart.

Utbyggingen av kraftstasjonen i Follafoss og ledningsnettet derfra skjedde midt under den økonomiske krisen etter første verdenskrig. Da anlegget ble satt i drift i 1923, mente man at maskinene i Follafoss i lang tid fremover ville produsere mer kraft enn det var behov for. Det var imidlertid vanskelig å få avsetning på kraften, og fylkesverket fikk store problemer med å betale på sine lån. En del kraft ble solgt til forskjellige industrivirksomheter, men det tok tid før kraft til alminnelig forbruk ble særlig utbredt. Til å begynne med var det få kommuner som ville slutte seg til fylkesverket, dels fordi de hadde egne kraftverk til å forsyne innbyggerne, og dels fordi fordelingsnettet var lite utbygget.

Det skulle gå mange år før målet som ble satt i 1919 om å elektrifisere alle distrikter var fullført, og først i 1966 hadde alle innbyggerne i fylket tilgang til elektrisk kraft. Siden opprettelsen i 1919 har NTE overtatt alle kommunale elektrisitetsverk i fylket, og selskapet eies fortsatt i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Teknisk utførelse

Ledningen fra Follafoss til Steinkjer er 22 km lang. Som nevnt var dette første etappe av hovedledningsnettet på 66 kV som ble satt i drift i 1923. Den ble bygget med dobbelt trådsett. På enkelte delstrekninger ble det i tillegg lagt på et trådsett for 20 kV.

Ledningen ble, i likhet med de øvrige med 66 kV spenning, i hovedsak bygget med impregnerte A-master av furu på betongfundamenter, og med kobbertråd, piggisolatorer og ståltraverser for dobbelt trådsett. Det ble brukt stålmaster over Beitstadsundet (også kalt Malmsundet og Rambergsundet) og Hammerleiret, samt mellom Lundleiret og Steinkjer transformatorstasjon. Over Beitstadsundet stilte havnemyndighetene krav om fri seilingshøyde på 50 m, slik at malmbåtene til og fra Fosdalen gruver lenger inne i sundet skulle kunne passere. Det medførte at de to bæremastene, som ble satt opp nesten nede ved sjøkanten, ble svært høye.

I årenes løp har det foregått en gradvis utskifting av både master, liner og isolatorer, og fra 1998 til 2000 ble hele ledningen unntatt spennet over Beitstadsundet bygget om.

Spennvidden mellom de to tårnmastene i Beitstadsundet er 626 meter. Foto Sissel Riibe, NVE
Spennvidden mellom de to tårnmastene i Beitstadsundet er 626 meter. Foto: Sissel Riibe, NVE

 

Spennet over Beitstadsundet fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Mellom de to bæremastene, som er 78 meter høye tårnmaster, er det en spennvidde på 626 m. Forankringsmastene lenger inne på land på hver sin side av sundet, er henholdsvis 15 og 24 m høye, og spennvidden mellom dem er omtrent 1200 m. Mastene er fagverkskonstruksjoner av vinkelstål med bolter i knutepunktene, og med egne betongfundamenter for hvert bein. Mastene har avtagende tverrsnitt oppover mot toppen, og de har tre traverser, der linene som utgjør en kurs er hengt opp vertikalt på hver sin side av selve masten. I tårnmastene går det stigetrinn helt opp til toppen.

Under ombyggingen i 1998-2000 ble de gamle tårnmastene og forankringsmastene over Beitstadsundet nøye undersøkt. De var fortsatt i god stand og ble sandblåst og malt på nytt. Disse mastene er de eneste originale komponentene som er igjen av den opprinnelige ledningen mellom Follafoss og Steinkjer.

Detalj av gammel forankringsmast ved Beitstadsundet. Foto Sissel Riibe, NVE.
Detalj av gammel forankringsmast ved Beitstadsundet. Foto: Sissel Riibe, NVE.

 

Begrunnelse

Opprettelsen av fylkesverk var del av en begynnende regionalisering av elforsyningen i Norge i kjølvannet av første verdenskrig. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i den teknologiske utviklingen som åpnet for større, regionale forsyningssystemer. Staten, som tidligere hadde støttet dannelsen av kommunale bygdekraftverk, la opp til en mer storskalaorientert elektrifiseringspolitikk, og det ble blant annet gitt støtte til egne vannbyggingsingeniører i fylkene.

Da Nord-Trøndelag opprettet sitt fylkeskommunale elektrisitetsverk i 1919, var det ett av de seks fylkene som gjorde det innen utgangen av 1920. De øvrige var Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud og Troms. Først etter andre verdenskrig ble det igjen dannet nye elektrisitetsverk på fylkesnivå. Å etablere fylkesforsyning var et stort løft for nordtrønderne, og det innebar investeringer som lå hinsides det fylkestinget vanligvis beskjeftiget seg med. Før avstemningen 21. juni 1919 uttalte fylkesmann Guldahl at dersom fylkestinget ga innstillingen sin fulle tilslutning ”vil jeg si at Nord-Trøndelag fylkesting i 1919 vil komme til å stå som et lysende eksempel med hensyn til god, gammel samfunnsånd for andre fylker og kommuner i vårt land, og ikke alene for nålevende slekt, men også for lange tider fremover”.

Follafoss kraftverk og overføringsledningene som ble satt i drift i 1923, var starten på den organiserte elektrisitetsforsyningen i fylket. Ledningen fra Follafoss til Steinkjer var den første delen av hovedledningsnettet på 66 kV som ble satt i drift, og den representerer således fylkesverkets pionertid. Selv om ledningen er blitt bygget om og ikke lenger har det opprinnelige mastebildet, følger den i hovedsak den opprinnelige traseen. Først i 1944-1945 ble det igjen bygget 66 kV-ledninger, med forbindelsen mellom Namsos og det første kraftverket i Namsen, Fiskumfoss, som ble satt i drift høsten 1946.

Mastene i luftspennet over Beitstadsundet er de eneste originale komponentene som er igjen av den opprinnelige ledningen mellom Follafoss og Steinkjer, og de har derfor stor verdi som materielle spor fra denne pionertiden i fylket. På de øvrige 66 kVledningene som ble satt i drift samme år, er det heller ikke noe opprinnelig materiale igjen.

Fagverksmastene i stål over Beitstadsundet har verdi som kilde til kunnskap om mastekonstruksjoner for lange og høye spesialspenn. De er blant de eldste mastene i landet som fortsatt blir brukt til kraftoverføring. De slanke tårnmastene er et spektakulært syn der de rager høyt over vannspeilet, og de står som et symbol over fylkestingets ambisiøse mål i 1919 om å skaffe alle i fylket elektrisk kraft.

I Beitstadsundet står den ene av de 78 meter høye tårnmastene fra 1923. Foto Sissel Riibe, NVE.
I Beitstadsundet står den ene av de 78 meter høye tårnmastene fra 1923. Foto: Sissel Riibe, NVE.

 

Follafoss kraftverk, som ledningen starter fra, er i seg selv et viktig kulturminne. Dette var det første kraftverket til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, og den monumentale kraftstasjonen i nyklassisistisk stil er meget godt bevart. Bygningen er, i likhet med transformatorstasjonene i Steinkjer, Åsen og Namsos, tegnet av Olaf Nordhagen, en av de store kraftverksarkitektene tidlig på 1900-tallet.

Litteratur:

Hjulstad, Ola (1986): Småkraftverk i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Krekling, Sigurd (1973): Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. Namsos: O. Hojems Trykkeri.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (1948): Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom 25 år. Steinkjer: Steinkjer Trykkeri A/S.

Nord-Trøndelag fylkeskommune (1952): Uttalelse om Elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag, avgitt av den sakkyndige nemnd som ble oppnevnt av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1. april 1952.

Rein, Roger og Johansen, Steinar (1999): Linjer gjennom Nord-Trøndelag. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Rinde, Harald (2001): Mellom plan og naturlig utvikling. Opprettelsen av fylkeskommunale everk omkring 1920. I Thue, Lars og Rinde,

Harald (2001): Samarbeidets kraft, s. 161-173. Oslo: Energi Forlag AS.

Muntlige kilder:

Odd Hegge, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Lenker

Historien om NTE

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Nord-Trøndelag fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s