Ukens kulturminne

Kraftledningen Salten-Svartisen

Gjennom hele siste halvdel av 1900-tallet har det vært en sterk vekst i strømforbruket i Norge, og det nasjonale samkjøringsnettet har dermed blitt et stadig viktigere verktøy for å kunne utnytte og fordele landets kraftressurser best mulig. I Nordland ble det tidlig klart at det fantes et stort produksjonspotensial i Saltfjellet- og Svartisen-området, samtidig som prognosene viste at Finnmark manglet kraft. I tillegg var situasjonen den at kraft til og fra Nord-Norge måtte transporteres via Sverige, ettersom det ikke var et sterkt nok samkjøringsnett gjennom Nordland. NVE-Statskraftverkene ønsket derfor allerede tidlig på 1970-tallet å bygge en stamledning gjennom Nordland, der Kobbelv, Saltfjellet og Svartisen skulle bygges og fases inn på det nye sentralnettet.

Glomfjord 29.06.09 -  kompaktkamera (SMR) 024
Portalbygningen til Svartisen kraftverk. Foto: Sissel Riibe, NVE.

Kraftledningen Salten–Svartisen må sees i sammenheng med det helhetlige arbeidet som Statkraft og senere Statnett utførte for å knytte sammen sentralnettet gjennom Nord-Norge. Dette pågikk fra slutten av 1980-årene og frem til midten av 1990-årene. Etter at Nord-Salten som det siste separate området hadde blitt tilkoblet samkjøringsnettet i 1980, var hele landets kraftforsyning omfattet av samkjøringen, men nettene i Nord-Norge og Sør-Norge hang fortsatt ikke sammen.

En viktig milepæl ble nådd i 1989, da det sørnorske og nordnorske nettet ble koblet sammen i Salten i forbindelse med idriftsettelsen av 420 kVledningen Kobbelv–Salten. Imidlertid gikk fortsatt en del av innenlandsnettet gjennom Nordland på lavere spenningsnivå, og man var derfor avhengig av det svenske nettet for riksdekkende overføringer på sentralnettsnivå. I 1992 ble et nytt viktig delmål nådd da ledningen mellom Svartisen og Nedre Røssåga stod klar til drift. Dermed gjenstod bare partiet mellom Salten og Svartisen.

HWN
Fra Svartisen kraftverk går ledningene opp i fjellet på nordsiden av Holandsfjorden. Nederst er ledningen Svartisen-Nedre Røssåga. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

Byggingen av Salten–Svartisen ble påbegynt ved årsskiftet 1991-92, for øvrig samtidig som Statnett ble skilt ut fra Statkraft som følge av den nye energiloven. Det ble derfor Statnett SF som kom til å stå for byggingen. Det var en utfordrende oppgave som lå foran ledningsbyggerne, med kupert terreng, en rekke fjell og fjorder, vind og nordnorsk kyst- og innlandsklima. Samtidig hadde man nå opparbeidet seg mye verdifull erfaring med ledningsbygging, og helikopteret hadde etablert seg som et viktig og nyttig verktøy under slikt arbeid. Helikopteret skulle også vise seg å bli et helt uunnværlig hjelpemiddel under byggingen av Salten–Svartisen.

Et spesielt utfordrende element var kryssingen av Glomfjorden, en snau mil nord for Svartisen kraftverk. På nordsiden av fjorden var mastene først planlagt høyere opp i fjellsiden enn der de står i dag, men på grunn av grunnforholdene her, kombinert med faren for snøskred og snøsig, ble de flyttet lavere ned mot fjorden. For at linene skulle passere over fjorden i stor nok høyde, måtte man dermed også strekke disse usedvanlig stramt. Dette førte igjen til at det oppstod store vibrasjonsproblemer med påfølgende skader på linene. Årsaken til problemene var først og fremst kombinasjonen av lengden på fjordspennet, nesten tre kilometer, og det høye strekket. For å forbedre dette ble det i etterkant lagt på reparasjonsspiraler og montert ekstra dempetiltak, både med standard dempelooper og vektlodd fordelt utover i spennet.

20150421_133654
Mastene blir små i møtet med Glomfjorden. Foto: Unn Yilmaz, NVE.

Mellom Glomfjorden og Svartisen kraftverk skulle ledningen i tillegg bygges gjennom det ekstremt vær- og vindutsatte Mugskaret. Her opplevde man tidlig såkalte galopperende svingninger på grunn av vind og store temperaturforskjeller. Dette innebærer at linene svinger nærmest som et hoppetau, gjerne over et lengre tidsrom, og det kan forårsake både sammenslag, kortslutning, utkobling og store slitasjeskader. Det har også etter idriftsettelsen vært store problemer med islast og sammenslag mellom toppliner og faseliner, samt overslag på grunn av saltholdig is. Som tiltak mot disse problemene er det utført flere forsterkninger og reparasjonsarbeider på ledningen. Det siste er at topplinene ble demontert og jordingstråd gravd ned i bakken gjennom Mugskaret.

I november 1994 ble Salten–Svartisenledningen endelig satt i drift. Med dette ble det norske kraftnettet knyttet sammen innenlands gjennom et sterkt sentralnett fra Kristiansand i sør til Balsfjord i nord. Det ga Nord-Norge et mer stabilt og sterkt nett, med langt mindre flaskehalser og prisdifferenser.

Teknisk utførelse

Ledningen Salten–Svartisen er 123,6 km lang. Det er benyttet selvbærende, innvendig bardunerte portalmaster i stål, prosjektert som bæremast eller avspenningsmast. Dette er en standard mastetype hos Statnett, og ledningen er således representativ for mastedesign på dette spenningsnivået. Ved fjordspenn og ekstremt lange spenn har ledningen enfasemaster i stål. Til sammen er det 307 master.

De strømførende linene er av typen duplex FeAl 380, med diameter 34,03 mm, det vil si stålaluminiumsliner med to ledere per fase. Dette er en vanlig teknisk løsning på kraftoverføringsledninger av denne dimensjonen. Gjennom Mugskaret og over det 2940 meter lange Glomfjordspennet er det benyttet simplexliner med diameter 56,7 mm. I avspenningsmastene er det montert doble eller firdoble isolatorkjeder, og i bæremastene Vkjeder. Det er benyttet glassisolatorer med forskjellig bruddstyrke.

Masteillustrasjon - Statnett

Begrunnelse

Sentralnettet for kraftoverføring i Norge fungerer som et puslespill med mange ledninger som skaper en fungerende helhet. I dag er ledningen Salten–Svartisen en brikke i dette puslespillet på linje med alle andre. Det som imidlertid gjør akkurat denne brikken spesiell, er at det var da denne ble lagt på plass at vi en gang for alle fikk et sammenhengende innenlands sentralnett. Idriftsettelsen av denne ledningen vil derfor bli stående som nok en milepæl i norsk kraftoverføringshistorie.

Gjennom 1980-årene og frem til midten av 1990-tallet, utførte i tur og orden NVE-Statskraftverkene, Statkraft og Statnett et betydelig arbeid med å få på plass et sterkt sentralnett gjennom vår nordligste landsdel. Salten–Svartisen-ledningen må sees i perspektiv av dette helhetlige arbeidet og den betydningen det hadde. Allerede tidlig på 1980-tallet var et sterkt nett satt i drift gjennom Troms, og i 1989 kom koblingen som sørget for at hele landets sentralnett kunne kommunisere.

Ledningen Svartisen–Nedre Røssåga fra 1992 er også nevnt. Denne ledningen var for øvrig svært værutsatt og dermed et komplisert prosjekt rent teknisk. Til slutt kom idriftsettelsen av Salten–Svartisen i 1994, som førte til at man ikke lenger var avhengig av det svenske nettet for kraftoverføringer på sentralnettsnivå.

Ledningen går gjennom et område der terreng og klima har gitt Statnett store utfordringer, både under bygging og drift. Dette har også ført til at ledningen har fått enkelte tekniske løsninger utenom det vanlige. Både over Mugskaret og Glomfjordspennet måtte det iverksettes forsterkninger og en rekke spesialtiltak for å forhindre svingninger og vibrasjoner på linene.

Glomfjordspennet har for øvrig også det høyeste linestrekket av alle Statnetts fjordspenn. Salten–Svartisen er med andre ord et viktig teknisk kulturminne.

Litteratur:

Barth-Jacobsen, Bjørn & Strand, Inge (2003): Kraft og politikk – i lys av Salten Kraftsamband. Bodø: Odds interbok.

Morch-Hansen, Stein (1983): Nye 420 kV ledninger i to etapper fra Kobbelv til Nedre Røssåga. Fossekallen, Nr. 9, 1983: 17-18.

Rønningsbakk, Kjell (2001): Statnett gjennom ti år. i Rønningsbakk (red.): Balansekunst – Statnett 10 år. Oslo: Statnett/Preutz grafisk.

Muntlige kilder:

Tore Kim Lunde, Statnett SF

Idar Maurseth, Statnett SF

Rolf Risdal, Statnett SF

Knut Stabell, Statnett SF

Lenker

Les mer i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Nordland fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s