Ukens kulturminne

Børstad trafo

Børstad transformatorstasjon ligger sentralt plassert like sørøst for Hamar sentrum, og eies og drives i dag av Eidsiva Nett AS, som er en del av Eidsiva Energi, stiftet i juni 2000. Historien om Børstad strekker seg imidlertid atskillig lengre tilbake i tid, til tidlig på 1900-tallet da stasjonen ble bygget av Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap (HVF).

Bilde 036000001
Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

Allerede i 1917 satte HVF i drift en provisorisk stasjon på Børstad, i forbindelse med ledningen Brumunddal–Hamar. I tillegg til å ta i mot kraften fra Brumunddal, førte denne utbyggingen også til at kraftleveransene fra Elverum kunne gå direkte til Børstad, i stedet for å føres til anlegget ved HVFs gamle administrasjonsbygg, trafostasjon og lager i Vangsveien 43 på Hamar.

Det var først i 1924 at man fikk ferdigstilt og idriftsatt en full utbygging av Børstad med den hovedbygningen vi fortsatt kjenner igjen i dag. I januar 1920 vedtok HVF å innlede forhandlinger om fremtidig kraftleie fra Lillehammer, blant annet i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter i nedslagsfeltet til elva Mesna. Lillehammer stilte seg positiv til en slik avtale, men for å ta i mot kraften fra Mesna måtte Børstad bygges ut. HVF hadde sikret seg fullmakt til full utbygging av Børstad allerede da de bygget den provisoriske stasjonen i 1917, og dette arbeidet kunne nå settes i gang. Den nye stasjonen ble satt i drift i begynnelsen av august 1924.

Frem til andre verdenskrig hadde HVF produsert kraft fra relativt begrensede kraftkilder, men mot slutten av 1940-årene så det endelig ut til at en langvarig drøm om utbygging av Vinstravassdraget kunne realiseres. I samarbeid med Aker elektrisitetsverk dannet HVF interessentskapet Vinstrakraftselskap, med en kapital på 18 millioner kroner, og utbyggingen kunne settes i gang.

Børstad Transformatorstasjon
Børstad transformatorstasjon i dag. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

For å ta imot kraften fra Vinstra ble det også gjennomført større utvidelser ved Børstad transformatorstasjon. I 1950 ble en 43 meter lang transformatorhall bygget i forlengelse av den gamle hovedbygningen, og nytt teknisk anlegg ble installert. Det var viktig at stasjonen stod klar i det øyeblikk strømmen ble slått på i den nye dobbeltledningen på 66 kV som kom sørover til stasjonen fra Fåberg i 1953. Stasjonen ble bygget ut på nytt i 1975.

Ikke lenge etter at man var kommet inn i det nye årtusenet begynte forfallet på Børstad å bli tydelig. Midt på 1980-tallet hadde stasjonen blitt malt med en maling som skulle vise seg å være altfor diffusjonstett for veggkonstruksjonen, med den konsekvensen at veggpussen nå fikk store sprekkdannelser og maling og puss begynte å skalle av. Et omfattende restaureringsarbeid ble derfor satt i gang, i nært samarbeid med kulturminneforvaltningen i Hedmark fylkeskommune.

I årene 2006–2008 hogget man ned store deler av murpussen og bygget denne opp igjen, vinduene av glassbyggesten ble murt opp på nytt, kjellervinduene i treverk ble byttet, og hele bygget ble malt i opprinnelige farger. Børstad transformatorstasjon fremstår derfor i dag som et pent og meget godt vedlikeholdt anlegg.

Teknisk utførelse

Det opprinnelige tekniske anlegget i Børstad var plassert i stasjonen fra 1924. Den tok da imot 50 kV-ledningen fra Mesna og fordelte kraften ut i bynettet rundt Hamar. Senere har det tekniske anlegget blitt byttet ut og oppgradert, og mens ledningene Børstad inni stasjonen fortsatt går gjennom den gamle hovedbygningen, er det aller meste av koblingsanleggene flyttet over i tilbygget fra 1950. Transformatorcellene er også plassert i tilknytning til tilbygget. Den eldste delen av anlegget huser i dag hovedsakelig kontorer, personalrom, arkiv og kantine.

Stasjonen tar i dag inn 66 kV-ledninger fra Brumunddal og Vang, transformerer ned til fordelingsnettet på 11 kV, og fungerer som en del av forsterkningen rundt bynettet i Hamar. Koblingsanleggene er i sin helhet plassert innendørs, men transformatorene er plassert i celler utenfor bygget. Både transformatorer og koblingsanlegg har representative tekniske løsninger.

Børstad fungerte som driftssentral for HVF fra idriftsettelsen i 1924 og helt frem til 1970, da denne funksjonen ble flyttet til de nye administrasjonslokalene i Vangsveien 73 på Hamar. Der er for øvrig fortsatt hovedkontoret til Eidsiva Energi, men driftssentral-funksjonen er nå flyttet vekk fra Hamar.

Arkitektur

Hovedbygningen fra 1924 er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, og er en massiv bygning i tre etasjer, bygget med dobbel teglsteinsmur. Den består av to fløyer stående vinkelrett på hverandre, der fløyen mot sørvest har flatt tak mens østfløyen har et svakt hellende saltak. Bygningen er utvendig utført i pusset mur, med slettpuss på de øverste 2/3 av fasadene og kvaderpuss med langsgående profiler på den nederste tredjedelen.

Bilde 039000003
Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

Tilbygget fra 1950 ble tegnet av arkitekt Rolf Prag fra Hamar, og bærer preg av Prags funksjonalistiske tilnærming, samtidig som det er godt tilpasset den eldre bygningsmassen. Tilbygget ble bygget i plasstøpt betong, med faststøpt gassbetong som isolasjon. Kalksementmørtel ble påført utvendig som pusslag, i likhet med i første byggetrinn. I sydvestfasaden ble det satt inn seks meter høye vinduer utført i glassbyggesten. Hele anlegget har flatt tak tekket med asfaltpapp, og fasadene er i sin helhet malt i en lys okergul farge i tråd med den opprinnelige fargesettingen fra første byggetrinn.

Begrunnelse

I likhet med flere andre kraftverk og transformatorstasjoner fra denne perioden, ble Børstads første byggetrinn tegnet av den kjente industriarkitekten Thorvald Astrup. Bygningen er monumental og vakker, samtidig som den er representativ for sin epoke. Verdt å merke seg er særlig inngangspartiet, samt det store halvsirkelformede vinduet på østfløyen.

Arkitekt Rolf Prags mer funksjonalistiske tilbygg fremstår som et representativt eksempel på industriarkitektur fra tidlig etterkrigstid, og er samtidig på en heldig måte tilpasset Astrups nyklassisistiske hovedbygning. Når man ser Børstads visuelle uttrykk i sammenheng med dens sentrale plassering like i utkanten av Hamar sentrum, fremstår anlegget som en meget god og tilgjengelig kilde til ulike epokers trafoarkitektur.

I de senere årene har det som nevnt vært gjennomført omfattende restaureringsarbeider ved Børstad. Da fasadepussen begynte å falle ned, kunne Eidsiva Energi ha valgt å løse problemet på billigst mulige måte gjennom å påføre fasadene platekledning. Når man i stedet inngikk et samarbeid med fylkeskonservatoren i Hedmark og valgte å bruke betydelige økonomiske midler på å vedlikeholde fasadene til mest mulig opprinnelig utseende, har dette tatt vare på de kulturhistoriske verdiene ved anlegget på en meget god måte. Fasadene er murt opp med pussmørtel, fargevalget ble besluttet på bakgrunn av fargeprøver med utgangspunkt i opprinnelig farge, og vinduene av glassbyggesten har blitt murt opp på nytt. Anlegget fremstår i dag som meget pent og godt vedlikeholdt, og verdt å merke seg er det at Eidsiva Energi også har planer for videre vedlikehold.

Litteratur

Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap (1938): 25 års beretning.

Lillevold, Eyvind (1963): Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap 50 år. Hamar: HVF.

Sandberg, Per-Øivind (1988): Hamar-regionen Energiverk 1913-1988. Hamar: HrE.

Muntlige kilder

Thor Karlberg, Eidsiva Nett AS

Lars Mangnes, Eidsiva Nett AS

Ottar Moe, Eidsiva Nett AS

Lenker

Les hele artikkelen i Kraftoverføringens kulturminner

Les mer om kulturminner hos Hedmark fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s