Ukens kulturminne

Vemork kraftverk

Med et loddrett fall på 104 meter tiltrakk Rjukanfossen seg oppmerksomhet fra industrigründere og forretningsmenn. En av disse var ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde. Middagen hos statsråd Gunnar Knudsen 13. februar 1903 er en av Norges mest omtalte og berømte. Der møttes Sam Eyde og professor Kristian Birkeland. Det var starten på samarbeidet om kunstgjødselproduksjon etter den såkalte lysbueprosessen. Etterspørselen fra jordbruket var stor. Norgessalpeter ble ett av alternativene til det naturlige Chile-salpeter. Eyde sikret seg først kraftrettigheter i elva Måna som renner gjennom Vestfjorddalen i Tinn i Telemark.

Vemork mai 15 PEF
Vemork på fredningsdatoen, 29. mai 2015. Foto: Per Einar Faugli, NVE.

Overføring av elektrisitet over lange avstander var vanskelig og vannfalleierne trengte derfor en stor kraftkunde i nærheten av kraftkilden. Med produksjon av kunstgjødsel ble grunnlaget lagt for en enorm vannkraftutbygging og en av verdens mest avanserte elektrokjemiske bedrifter, Norsk Hydro. Først ble det satt i gang prøvedrift på Notodden. Fabrikken kom i drift 2. mai 1905 og var den første i verden som framstilte syntetisk salpetergjødning. Dette var starten på den storstilte industriutbyggingen og kraftverksutbyggingen i området fra Notodden til Møsvatn.

Kraftverkene Svelgfoss I (1905–1907), Svelgfoss II (1913–15) og Lienfoss (1909–11) ble bygd i nedre del av Tinnelva. Svelgfoss I var det første anlegget Norsk Hydro bygde for å skaffe kraft til nitrogenindustrien. Svelgfoss I var på den tiden Europas største kraftverk og verdens nest største etter anleggene ved Niagara Falls i Amerika. Installasjonen var på litt over 30 MW. Utbyggingen på Rjukan ble så satt i gang i 1907 med ferdigstillelse av Vemork i 1911. Neste trinn ble Såheim. Ingeniørene visste at det var mer enn selve det imponerende fossefallet som kunne utnyttes. Inntaket til kraftverket ble lagt et stykke ovenfor fossen. Derfra ble vannet ført til kraftstasjonen som ble bygd på en fjellhylle på Vemork, en del høyere enn det trange elvejuvet nedenfor fossen. Fallhøyden ble 300 meter. Inntaksmagasinet er lite, men Møsvatnet litt lenger opp ga en god regulering både for Vemork kraftverk og de andre kraftverkene lenger ned i vassdraget. Allerede i 1903–06 var det bygd en dam. Magasinvolumet var etter hvert på 1 064 mill. m³.

Vemork kraftverk hadde ti aggregater og en ytelse på 108 MW. Såheim kraftverk hadde en installasjon på 120 MW. Kraftstasjonen på Såheim ble bygd som en integrert del av Hydros fabrikkanlegg for gjødselproduksjon, blant annet for å redusere energitapet ved overføring. I 1929 ble det satt i gang hydrogenproduksjon i en fabrikk som var bygd like foran kraftstasjonen på Vemork. Aggregatene i kraftstasjonene ble ombygd for likestrøm. Vemork var i mange år verdens største kraftverk med produksjon av likestrøm. Hydrogenfabrikken er sikkert mest kjent for produksjonen av tungtvann, selv om dette opprinnelig bare var et biprodukt. Tungtvannet er ti prosent tyngre enn vanlig vann. Stoffet ble oppdaget i 1932–33 og kunne brukes i framstillingen av atombomber. Kampen om tungtvannet og sabotasjeaksjonen mot hydrogenfabrikken på Vemork i februar 1943 er velkjent i internasjonal krigshistorie.

UNYI 3
Maskinhallen på Vemork. Foto: Unn Yilmaz, NVE.

Rjukan var et lite sted på slutten av 1800-tallet (Se bilder fra Rjukan før utbyggingen i Norsk Industriarbeidermuseums bildegalleri). Fra 1907 til 1920 økte imidlertid innbyggertallet fra rundt 50 familier til 8 000 innbyggere. Det ble bygd jernbane med forbindelse til kraftstasjonene, og over Tinnsjøen var det jernbaneferge og jernbane til Notodden. Jernbanen ble åpnet i 1909. Fabrikkene og kraftverkene lå på sørsiden av elva, boligbebyggelsen på nordsiden. Hydrogenproduksjonen på Vemork ble innstilt i 1971. Da var den nye kraftstasjonen i fjell driftsklar. Nå var det selvsagt vekselstrøm som ble produsert. Hydrogenfabrikken ble revet i 1977. I dag bor det mellom tre og fire tusen innbyggere på Rjukan. Rjukanbanen ble nedlagt i 1991. Fergetrafikken over Tinnsjøen er også innstilt. Deler av Såheim kraftverk ble fredet av Riksantikvaren i 2003. Fredningen omfatter hele kraftstasjonsbygningens eksteriør, interiøret i turbinhallen, med unntak av turbinene, samt rommet som huser omformer for Rjukanbanen, komplett med teknisk utstyr. Gamle Vemork kraftstasjon er bevart. Norske myndigheter har startet arbeidet for å få kraft- og industrianlegg på Rjukan og Notodden inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med Tyssedal kraftanlegg og smelteverket i Odda.

Siden Kulturminner i norsk kraftproduksjon kom ut i 2006, har altså Vemork blitt fredet (29. mai 2015), og Rjukan-Notodden industriarv blitt innskrevet på UNESCOs verdensarvliste (5. juli 2015).

Rjukanfossen - 29 mai - PEF
Rjukanfossen ble sluppet fri på fredningsdagen. Foto: Per Einar Faugli, NVE.

Teknisk utførelse

Vemork kraftverk utnytter et fall på omtrent 300 meter fra inntaksmagasinet ved Skarsfoss ned til kraftstasjonen som ble bygd på en berghylle inn mot fjellsiden. Dette er ikke hele fallet ned til Rjukan. Såheim kraftverk fullførte med sine 273 meters fall hele fallet. Totalt fall for de to kraftverkene er dermed nesten 600 meter. De to kraftverkene henger teknisk sett nøye sammen. Kraftverkets hoveddeler var et lite inntaksmagasin, dam med flomavledning, tilløpstunnel, fordelingsbasseng, rørgate ned til kraftstasjonen, kraftstasjon med permanentutstyr og utløp fra kraftstasjonen til tilløpstunnelen for Såheim kraftverk. Reguleringsmagasinet i Møsvatnet er viktig for driften av kraftverkene på Rjukan så vel som for andre kraftverk i denne delen av Skiensvassdraget.

Dammen ved Skarsfoss var opprinnelig en betongdam med en lengde på 120 meter og en høyde på elleve meter. Etter en ombygging som var ferdig i 1961, er damlengden 190 meter med en platedam i midten og massive betongdammer på sidene. Største høyde er 19 meter. Magasinet strekker seg 4,5 kilometer oppover fra dammen. Fra inntaksmagasinet ble det drevet en tilløpstunnel med en lengde på over 4 000 meter og et tverrsnitt på 26 m² fram til fordelingsbassenget ovenfor kraftstasjonen. De mange steintippene langs tunnelen vitner om en driftsmåte med mange tverrslag som var vanlig på den tiden. Tunnelarbeidet foregikk med håndboring. Rørgaten på 720 meter fra fordelingskammeret og ned til kraftstasjonen hadde først ti rør. Hver av rørseksjonene har en lengde på seks meter og veier 7,5 tonn.

UNYI 4
Foto: Unn Yilmaz, NVE.

Kraftstasjonsbygningen ble oppført i betong og kledd i huggen stein (naturstein). Fundamentet består av steinblokker. Maskinhallen er 110 meter lang, 21,5 meter bred og 14 meter høy. Kraftverket ble satt i drift med ti horisontale aggregater i 1911. De doble Pelton-turbinene var Norges største. Fem ble levert av det tyske selskapet J.M. Voith og fem av det sveitsiske selskapet Escher Wyss. I 1913 ble det besluttet å bygge en reservestasjon med aggregat nummer elleve. Reservestasjonen ble bygd inn til hovedstasjonen i dens sørøstre ende. Turbinen ble levert av Escher Wyss. Det tolvte aggregatet ble satt inn på midten av 1920-tallet og fikk vertikal oppstilling og hadde Francis-turbin. Dette var første gang denne turbintypen ble anvendt for en fallhøyde på 300 meter. Turbinen fra Escher Wyss var en teknisk-historisk begivenhet i verdensmålestokk. Ytelsen var omtrent 12 MW. På 1950-tallet ble turbinene fra J.M. Voith skiftet ut med turbiner fra Neyrpic. Av disse er det nå bare én igjen i kraftstasjonen.

Generatorene ble levert av fem forskjellige produsenter. Da hydrogenfabrikken fra 1929 skulle forsynes med kraft, fikk hvert av de elleve første aggregatene to likestrømsgeneratorer. I 1947–48 fikk fire av hovedaggregatene en trefasegenerator i tillegg. Disse kunne benyttes til produksjon av vekselstrøm dersom likestrømsgeneratorene ikke tok all kraften som turbinene produserte. Den viktigste funksjonen var imidlertid som motorer for å drive likestrømsmaskinene med strøm fra et annet kraftverk. Aggregat tolv har bare vekselstrømsgenerator. I kraftstasjonen var det også et driftsaggregat. Til turbinen fra Kværner ble det koblet både en likestrøms- og en vekselstrømsgenerator fra NEBB. Dette var det eneste norskproduserte aggregatet. Det var bare verksteder i utlandet som kunne levere utstyr av de dimensjonene som ellers trengtes.

UNYI 2
Kontrollpanelet. Foto: Unn Yilmaz, NVE.

Fra turbinene ble vannet ledet gjennom en kanal under kraftstasjonen og gjennom lukeåpningen direkte inn i tilløpstunnelen til Såheim kraftverk. Tilløpstunnelen fikk en lengde på 5,7 kilometer og et tverrsnitt på 32 m² fram til fordelingsbassenget i fjell. Som for Vemork ble det sprengt en parallell tunnel med en lengde på rundt 1 500 meter. Fra rørinntakene var det tre sjakter med tre smisveiste rør i hver av dem. Vannet fra Såheim ledes via en kort utløpskanal delvis i fjell og delvis i dagen ut i Måna, der det nedenfor er bygd inntaksdam for Moflåt kraftverk.

Arkitektur

Olaf Nordhagen var arkitekten for Vemork. Han ble kalt domkirkearkitekten fordi han var kunstnerisk leder for restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. På Vemork skapte han en bygning med en fasade forblendet med naturstein. Da Såheim skulle tegnes, fikk Nordhagen oppdraget sammen med Thorvald Astrup. Resultatet ble en stor og monumental bygning som ruver i landskapet i Rjukan sentrum. Prinsippet fra Vemork kraftstasjon fikk en fortsettelse. De enorme bygningsvolumene harmoniserer med naturen. Arkitekt Geir Grung har tegnet nye Vemork kraftstasjon.

UNYI
Såheim kraftstasjon. Foto: Unn Yilmaz, NVE.

Begrunnelse

Vannkraft, norsk teknologi, ingeniørkunst og ikke minst rallarenes og industriarbeidernes innsats gjorde Rjukan kjent som et industristed med store kraftverk. Vemork og Rjukan representerer på mange måter gjennombruddet for kraftkrevende industri i Norge etter år 1900. Vemork kraftverk var større enn noe tidligere kraftverk i Norge da det ble satt i drift. Utbyggingen var et stort steg framover i vannkraftteknologien. Kraftverket ble et erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge. Vemork kraftstasjon kan karakteriseres som et monumentalbygg i fin harmoni med omgivelsene. Den er et monument fra en tid da det ble lagt stor vekt på profane bygningers utforming og utseende. Arkitekturen på Vemork og en del andre bygninger på Rjukan viser en arkitektonisk og kulturhistorisk bevissthet i den industrielle utviklingen i Norge. Rørgaten er et kjent landemerke og motiv. Kraftstasjonen og de elleve rørene nedover fjellsiden og den vakre bygningen er ofte avbildet. Vemork er utvilsomt et av de mest kjente norske kraftverkene internasjonalt. Vemork kraftstasjon utgjør sammen med mesteparten av det opprinnelige produksjonsutstyret en vesentlig del av Norsk Industriarbeidermuseum. I kraftstasjonshallen er fortsatt de fleste aggregatene på sin plass som da de var i bruk inntil 1971. Aggregatene med to likestrømsgeneratorer og en vekselstrømsgenerator på samme aksling er spesielle. Pelton-turbinene var i sin tid verdens største. Francis-turbinen i reservekraftstasjonene var den i verden med høyeste fall for Francis-turbiner da den ble satt i drift på 1920-tallet. Vemork kraftverk med rørgate og kraftstasjon kan så absolutt stå på egne ben i en teknisk og kulturhistorisk sammenheng. Sammen med de nære kraftverkene Såheim og Mår blir perspektivet enda større

Litteratur

Eyde, Sam (1939): Mitt liv og mitt livsverk. Gyldendal, Oslo.

Hallesby, J. (1956): Øst-Telemarkens Brukseierforening gjennom 50 år. 1903-1953. ØTB, Oslo.

Høydal, Hallgrim (2003): Kampen om vannet. Øst-Telemarkens Brukseierforening 1903-2003. ØTB, Notodden.

Kjeldstadli, Sverre (1944): Rjukan. Et moderne eventyr om industri- og bondesamfunn. Cappelen, Oslo.

Lenker

Les hele artikkelen i Kulturminner i norsk kraftproduksjon

UNESCOs verdensarvliste

Norsk Industriarbeidermuseum

Lysbuen Industrimuseum

Les mer om Vemork og UNESCO hos Telemark fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s