Ukens kulturminne

Forbygning mot erosjon i Gaula ved Flaaøiene

Gaula er Sør-Trøndelags lengste elv og har utspring i fjellområdene øst i fylket. Elva renner i nordvestlig retning gjennom Gauldalen til Støren før den dreier nordover og munner ut ved Gaulosen i Trondheimsfjorden. Gaula er fra gammelt av kjent for å være en svært flomfarlig elv, likesom Gauldalen er kjent som et rasfarlig område. Elva er derfor sterkt forbygd på lange strekninger.

Gaula - Joar Skauge - NVE
Gaula. Foto: Joar Skauge, NVE.

Rester etter en av de eldste forbygningene ligger på høyre side av elva mellom Kvål og Ler, 1,5 mil fra utløpet til Gaula. Restene etter forbygningen er begrodd og ligger i Gammelelva, som er en kroksjø; en avsnevring fra elva. Kroksjøen har status som naturreservat. Den ble dannet da elva tok nytt løp i 1902.

Anlegget har en gammel, men kort historie. Følgende utdrag fra Kanalvæsenets historie, bind IX, s. 289, beskriver noe av anlegget: ”Efter Konferance med Kanaldirektøren paa Aastedet indgav Amtsveimesteren til Amtet en Forestilling af 22de April 1882 om Udførelse af en 518 m. lang Stenbeklædning af nogle Elvebrud langs Flaaøiene til Beskyttelse af Landeveien, med Henstillen til Amtet at søge Halvdelen af Omkostningene, store Kr. 4500,00, bidraget af Elverensningsfondet. Amtet anbefalede Forestillingen og oversendte den til Kanaldirektøren, som i Skrivelse af 11te Mai anbefalede Bidraget ydet paa Betingelse af, at Amtets Veivæsen overtog de sædvanlige Garantie… Paa Grund af Mangel paa Slædeføre Vinteren 1883-1884 fik man ikke den nødvendige Sten frem. Arbeidet som var paabegynt Høsten 1883, kunde derfor først fulføres Vaaren 1885…Lendsmandens Regnskabsopgjør, for hin Rest med dennes Rapport, hvori meddeles at Dækningen har holdt god Stand under en stærk Isstopning.”.

Vurdering

Forbygningen i den flomfarlige Gaula er fra 1880-årene og bare rester er bevart på grunn av veibygging, landskapsendringer og nyere sikringsanlegg. Kroksjøen og naturreservatet gjør at anlegget inngår i en større miljø- og landskapsmessig helhet. Anlegget inngår i det vernede vassdraget Gaula.

Litteratur:

Kanalkontoret, 1881-1888. Kanalvæsenets Historie. Kristiania. Bind IX.

Arkiv:

Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 34

Lenker

Kulturminner i vassdrag

Les mer om kulturminner hos Sør-Trøndelag fylkeskommune

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s