Ukens kulturminne

Zakariasvatn dam

Dammen regulerer magasinet Zakariasvatn som er del av kraftstasjonen Tafjord 4 fra 1968. Området preges av høye fjell, trange daler, mange fjellvann og fjordbunnen i Tafjord.

Tafjorddammen Foto NVE Hillestad s 57
Zakariasdammen. Foto: Knut Ove Hillestad, NVE.

Siden 1923 er syv kraftstasjoner blitt etablert i nedslagsfeltet i Tafjordfjellene. Dammen ved Zakariasvatn tilhører den fjerde av de syv. Den eldste kraftstasjonen, Tafjord 1, ligger nede i bygden Tafjord og er i dag kraftverksmuseum. Den yngste, Tafjord 7, ligger på 920 meters høyde ved Saudebotn. Fra magasinet Zakariasvatn er det en brutto fallhøyde til kraftstasjonen nede i Tafjord på 430 meter. Kraftstasjonen er et typisk magasinkraftverk bygd inne i fjellet. Da dammen ved Zakariasvatn, en dobbeltkrummet buedam i betong, sto ferdig i 1968, var den med sine 95 meter Nord-Europas høyeste i sitt slag. Dammen har en kronelengde på 145 meter. Den har tre flomløp, og på damkronen er det gangbane. Dammen ble kort tid etter bygging en attraksjon på grunn av sin form, størrelse, høyde og plassering. Mest attraktiv er dammen når vannet renner over det midtre overløpet som en foss. Dammen ble konstruert av den norske ingeniøren Chr. F. Grøner. Den ble i 1976 tildelt ”Betongtavlen”, en ærespris til byggverk i Norge ”hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte”. Fra Tafjord sentrum går det bilvei i ni kilometer frem til dammen. Nordøst for Zakariasvatn strekker seg landskapsvernområdet Tafjorden-Reindalen, etablert i 2006. Reindalsseter ligger omtrent tre kilometer fra den østlige delen av Zakariasvatn og er av de mest besøkte turisthyttene i området.

Zacariasdammen, 14.6.2006, foto sommerhjelp Alexander Ehn
Utsikt mot foten av dammen. Foto: Alexander Ehn, NVE.

Vurdering

Dammen representerer de mer oppsiktsvekkende buedammer i Norge. Den representer også avansert norsk ingeniørkunst. Som vannkraftteknisk del av en større helhet står den frem som den ene virkelig store attraksjonen. På grunn av sin lokalisering, og det populære turområdet den grenser til, er den lett tilgjengelig og ofte besøkt.

Kilder

Møller, Inge (2008): Norske dammer, bind 2. Energi Forlag AS

Lenker

Dammer som kulturminner

Les mer om kulturminner hos Møre og Romsdal fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s