Ukens kulturminne

Forbygninger mot flom i Lågen ved Lesjaleirene

Lesjaleirene er betegnelsen på områdene oppstrøms Prestegardsbrua, langs Gudbrandsdalslågen i Lesja. Langs deler av Lågen og sideelva Lora i Lesja er det bygd flomverk i en lengde på 11,5 km.

NVE 1980
Foto: NVE, 1980.

Hensikten med anlegget var å sikre 8000 daa jordbruksområder mot flom. På enkelte strekninger er elvene rettet ut. På utsatte strekninger er flomverket forsterket med stein. Gjennom flomverkene er det lagt rør med selvlukkende enveisventiler. Lukene slipper vanligvis ut vann tidlig på året når avrenningen fra leirene er størst og vannstanden i Lågen er lav. Ved høy vannstand i Lågen hindrer vanntrykket ventilklaffene fra å åpne seg slik at vannet ikke strømmer inn på jordene. Ni pumpestasjoner er innbygd i anlegget. Pumpene startes dersom vannstanden når over et visst punkt på innsiden av flomverket. I tillegg er det gravd ut åtte kanaler (samlet lengde på 10 km) som også har flomvoller på hver side med hensikt å samle sige- og overflatevann og deretter lede det ut av området. I forbindelse med anleggene ble det bygd fem bruer over Lågen. Langs anlegget er det også utført biotopforbedrende tiltak i form av steingrupper, beplantning etc. Det er bygd terskler i kanalene.

Lesjaleirene, Lesja kommune, Oppland, 26 oktober 2004, flomverk, biotoptiltak
Lesjaleirene i 2004. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.

Lesjaleirene utgjorde tidligere vannene Siemsvann og Lesjavann, og arealene er gammel innsjøbunn. I 1855 var 11500 daa utsatt for oversvømmelse og for høyt grunnvann. Kanaldirektøren foreslo uttapping av sjøene, og i perioden 1857-1865 ble arbeidene utført av grunneierne under Kanalvesenets ledelse. Tiltaket var langt fra problemfritt, og Kanalvesenet vurderte virkningen av tiltaket i mange år. Områdene på Lesjaleirene hadde fortsatt problemer med flom og var ikke brukbare nok til oppdyrking og drift av jorda. I 1969 ble det gjort nye undersøkelser for å bedre forholdene, og i 1974 ble det lagt frem en plan. Det ble i denne perioden også utført flomsikring av Lora i en lengde på 2 km. I 1974 til 1984 ble hovedanlegget på Lesjaleirene bygd. Flomverket ble oppført av stedlige elvemasser, mens stein og grus til elveplastring ble hentet fra avsetninger lengre oppe i Lora.

Vurdering

Anlegget er det største enkeltanlegget (i utstrekning) som er utført med bistand fra NVE. Anlegget representerer en viktig del av vassdragshistorien, og det ble regnet som svært framtidsrettet. Et slikt tiltak ville ikke blitt gjennomført i dag da jordbruksinteresser ikke har samme tyngde. I dag utgjør Lesjaleirene et verdifullt kulturlandskap.

Litteratur:

Andersen, B., 1996. Flomsikring i 200 år. Oslo, NVE.

Jordhøy, P., 1989. Lesjaleirene gjennom 130 år. NVE, Kraft og miljø: 16.

Arkiv:

Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 6272,8986

Lenker

Kulturminner i vassdrag

Les mer om kulturminner hos Oppland fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s