Ukens kulturminne

Kraftledningen Tysso I – Odda smelteverk

Det var i 1906 det ble fart i kraftutbyggingen og industrialiseringen i Hardanger. På ingeniør Sam Eydes kontor i Kristiania ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet den 20. april for å bygge ut, produsere og selge kraft fra Tyssovassdraget. Eyde-gruppen hadde nylig kjøpt fallrettighetene til vassdraget, som har sitt utspring i sørvestre del av Hardangervidda. Bak Eyde, som ble selskapets første generaldirektør, stod internasjonale kapitalinteresser med de svenske Wallenberg-brødrene i spissen. Tre uker etter stiftelsen ble det gitt konsesjon til å bygge et stort kraftverk i Tyssedal.

Kraftledning Tyssedla - Odda. Ved Bispen.
I Kvitura står det igjen en kort mast oppe på Bispen og en lang mast på nedsiden. Foto: Sissel Riibe, NVE.

De viktigste kraftkundene til Tyssefaldene var de engelskeide selskapene Alby United Carbide Factories (tidligere Sun Gas Company) og North Western Cyanamide Company, som planla store karbid- og cyanamidfabrikker i Odda. Karbid og cyanamid var kraftkrevende elektrokjemiske produkter, og hovedårsaken til at de valgte dette området var Tyssovassdraget og muligheter for sjøtransport. Det var imidlertid ikke plass til å bygge så store fabrikker i nærheten av kraftstasjonen i Tyssedal, og den elektriske kraften måtte dermed fraktes inn til fabrikkene som ble satt opp i Odda. I juli 1907 ga staten tillatelse til å bygge to kraftledninger med inntil 12 kV spenning fra Tyssedal til Odda.

Anleggsarbeidene for kraftverket Tysso I tok til sommeren 1906. På rekordtid ble det bygget inntaksdam i Skjeggedal, og det ble – med håndbor, feisel og dynamitt – slått en 3,4 km lang vanntunnel ned til et fordelingsbasseng sprengt inn i fjellet ved Lilletopp. Derfra ble det lagt to 720 m lange rør nedover det bratte berget ned mot Sørfjorden, der kraftstasjonen med seks aggregater ble satt opp. Inne i Odda ble det på samme tid bygget karbidfabrikk og cyanamidfabrikk med tilhørende bygninger og infrastruktur, og fra Tyssedal til Odda ble det strukket en nesten sju km lang kraftledning langs Sørfjorden. Det tok ikke mer enn litt over halvannet år fra anleggsarbeidene startet til kraftstasjonen, overføringsledningen og fabrikkene var i drift.

Kraftledning Tyssedal
Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda ble lagt i en bratt og rasfarlig fjellside der det aldri hadde vært vei. I bakgrunnen skimtes rørgata fra Lilletopp ned til kraftstasjonen ved Sørfjorden. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling.

Den 4. mai 1908 var strømforsyningen til karbidfabrikken i gang, og ikke lenge etter begynte også leveringen til cyanamidfabrikken. Men byggearbeidene stoppet ikke med dette. I 1910 tok den driftige Ragnvald Blakstad over som generaldirektør etter Sam Eyde, og frem til 1918 pågikk en nesten kontinuerlig utbygging av Tysso I. Ferdig bygget hadde kraftstasjonen 15 aggregater på rekke inne i en 175 m lang maskinsal. Da var det også lagt tre rør til ned fra Lilletopp, og den 520 m lange og 33 m høye Ringedalsdammen i Skjeggedal var fullført, den gang som Norges største.

Den økonomiske depresjonen på 1920-tallet førte til at karbid- og cyanamidfabrikkene gikk konkurs, men driften startet opp igjen i 1924, da Odda Smelteverk ble grunnlagt. De etterfølgende årene har smelteverket vært gjennom mange opp- og nedturer under skiftende eierskap, og den endelige avgjørelsen om nedleggelse ble tatt i 2003. I 1989 stoppet kraftproduksjonen i Tysso I, men helt frem til 1996 leverte to omformere i stasjonen 25-perioders strøm til Odda Smelteverk gjennom de gamle ledningene.

De to Odda-ledningene var i drift frem til 2003, de siste årene kun som reserveledninger. Linene ble deretter fjernet og de fleste mastene ble tatt ned. Tysso I ble fredet etter kulturminneloven i år 2000, og kraftanlegget er i de senere årene restaurert under ledelse av AS Tyssefaldene i samarbeid med Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Anlegget er i dag fylt med nye aktiviteter. Museet, som holder til i Tyssefaldenes gamle administrasjonsbygg ved kraftstasjonen, arbeider med formidling av vasskraft- og industrihistorie, og er et av de to hovedsamarbeidsmuseene til NVEs Museumsordning.

Høsten 2010 startet Miljøverndepartementet nominasjonsarbeidet for innskriving av Odda Smelteverk og kraftstasjonen Tysso I, sammen med Rjukan-Notodden, på Unescos verdensarvliste, som representanter for industrihistorie knyttet til kraftproduksjon.

AS Tyssefaldene eier fortsatt Tysso I og gjenværende materiell fra Oddaledningene.

Teknisk utførelse

Da strømsforsyningen fra Tysso I til Odda-fabrikkene startet i 1908, ble det fra generatorene levert trefase vekselstrøm med 12 kV spenning, som gikk ut på kraftledningene uten transformering. Det ble levert 25-perioders strøm, som smelteverksovnene var bygget for.

I 1908 var bare den første ledningen til Odda bygget ferdig. Mastene var hovedsakelig trestolper, men i vinkelpunkter ble det brukt gittermaster av jern. Ledningen hadde seks kobbertråder (to kurser), med 110 mm2 tverrsnitt.

Den andre ledningen til Odda ble bygget i 1909–1910. Den gikk stort sett parallelt med den første, men i Tyssedal ble den lagt en god del høyere, og under Tveitanuten sør for Tyssedal ble det slått en omtrent 700 m lang tunnel som ledningen ble ført gjennom. Hele ledningen var omtrent 6,6 km lang.

Kraftledning Tyssedal
I 1911-1913 ble begge Odda-ledningene bygget om. På dette bildet fra 1915 ser vi doble jernmaster med tverrarmer av jern, piggisolatorer og liner lagt opp i en regulær sekskant. Legg også merke til jernbøylene som linene går mellom. Bildet er fra Tyssedalstveit, like ovenfor Tyssedal hotell. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling

I 1911–1913 ble begge ledningene bygget om. En del trestolper ble skiftet ut med nye jernmaster, og gamle jernmaster ble bygget om. I vinkelpunkter med stor påkjenning, og ved det omtrent 250 m lange spennet over elva Tysso, ble det satt opp doble jernmaster.

De tolv kobberlinene (fire kurser) ble skiftet ut med helaluminiumsliner med 450 mm2 tverrsnitt. I 1921 ble det rapportert at aluminiumslinene hadde vært i drift siden våren 1913 ”med udmerket resultat”, til tross for vanskelig terreng og værhardt klima.

Fra et omkoblingstårn ved luftledningene, omtrent 4 km sør for Tyssedal, ble det på 1920-tallet koblet til sju sett med sjøkabler som førte kraft over Sørfjorden til Det Norske Zinkkompanis nye fabrikkanlegg på Eitrheim.

Endepunktet for de to Odda-ledningene var en fordelingsstasjon ved karbidfabrikken. Her ble strømmen fordelt til smelteverksfabrikkene, og noe senere også til allmenn bruk i Odda sentrum. Bygningen ble oppført i 1907 og utvidet i 1913-1914. I 1912 ble det oppført en ny fordelingsstasjon ved cyanamidfabrikken for å ta imot cyankablene.

Odda-ledningene overførte 25-perioders strøm til Odda Smelteverk helt frem til 1996. Etter et rørbrudd i 1980 kunne bare ett av de fem rørene ned til kraftstasjonen Tysso I brukes. For å produsere nok 25-perioders strøm, ble det montert to omformere inne i maskinhuset på kraftstasjonen som gjorde 50-perioders strøm levert fra Sengjanes transformatorstasjon om til 25-perioders, som så ble ført ut på ledningene. Dette fortsatte også etter at kraftproduksjonen ved Tysso I stanset helt i 1989. I 1996 fikk smelteverket egne omformere, og det var ikke lenger behov for Tyssefaldenes 25-perioders strøm. Odda-ledningene var imidlertid i drift som reserveledninger frem til 2003.

I dag står det igjen 16 master fra de gamle Odda-ledningene; fire ved Odda Smelteverk, to ved Bispen i Kvitura, og ti i Tyssedal. Ledningstunnelen er intakt med muffehusene ved nordre og søndre synk. Den er i senere tid brukt til nye kabler. De gamle jordkablene er faset ut, og kabelbroen over elva Opo er nylig revet. Fordelingsstasjonen ved karbidfabrikken står fortsatt med en del teknisk utstyr bevart. Fordelingsstasjonen ved cyanamidfabrikken står også, men alt teknisk utstyr er fjernet.

Kraftledning Tyssedal - Odda
Nedenfor Tveitahaugen står det i dag fire master fra de gamle Odda-ledningene. I forgrunnen ser vi Tyssedal hotell og forsamlingshuset Festiviteten fra 1913. Foto: Sissel Riibe, NVE.

Begrunnelse

Tiden etter unionsoppløsningen i 1905 frem mot første verdenskrig ble kalt ”den nye arbeidsdagen”. Utnyttelsen av den norske vannkraften til elektrisitet skapte ny industri og arbeidsplasser, og bidro til å endre hele nasjonen. Gründeren Sam Eyde tok initiativ til at Tyssedal og Odda, sammen med steder som Rjukan og Notodden, ble bygget opp som store industristeder. Disse stedene representerer det storindustrielle gjennombruddet i Norge, hvor sammenkoblingen mellom kraft, teknologi og kapital var avgjørende.

Tysso I og Odda Smelteverk – og kraftledningene mellom – er monumenter over fremveksten av dette moderne Norge. Kraftverket i Tyssedal og fabrikkene i Odda var pionerer innen henholdsvis vannkraftutbygging og elektrokjemisk industri. Tysso I var det første kraftverket i Nord-Europa som ble bygget med magasin og en så stor fallhøyde som 400 m. Den fredete kraftstasjonsbygningen, tegnet av arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan, er i seg selv en opplevelse, med det vakre kontrollrommet og maskinsalen med de 15 blåmalte turbinene. Tysso I er et av de 27 anleggene av nasjonal kulturhistorisk verdi som er presentert i prosjektet ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon” fra 2006.

Odda-fabrikkene var blant de første anleggene i verden som produserte kunstgjødsel. De var store i internasjonal sammenheng, og representerer viktige bidrag til norsk og internasjonal økonomi og industrihistorie. Cyanamidfabrikken var i 1909 verdens største, og karbidfabrikken en av de største.

Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda var helt nødvendige bindeledd mellom kraftstasjonen og fabrikkene. Uten dem kunne ikke kraften komme til nytte i smelteovnene, som gikk døgnet rundt. Ledningene ble strukket gjennom et vanskelig terreng, og med datidens hjelpemidler må ledningsbyggingen og tunneldrivingen ha vært utfordrende arbeid.

De gjenværende jernmastene på Oddaledningene, tunnelen med muffehus og fordelingsstasjonen på karbidfabrikken er viktige dokumenter fra denne pionertiden. De dokumenterer den første koblingen mellom kraftanlegget i Tyssedal og fabrikkvirksomheten i Odda. Mastene er trolig blant landets eldste stående kraftledningsmaster.

Odda og Tyssedal har fortsatt bedrifter basert på store mengder elektrisk kraft. Men Odda Smelteverk er lagt ned, røyken er borte og fjorden har blitt renere. Tyssedal og Odda er klar for de neste hundre år – med en verdifull ressurs i kraft- og industrihistorien.

Litteratur:

Aktieselskapet Tyssefaldene (1956): Aktieselskapet Tyssefaldene 1906–1956. Stavanger: Aktietrykkeriet i Stavanger.

Bjørsvik, Elisabeth (2006): Vasskraft og industri i Hordaland i første halvdel av 1900-tallet. I Hardanger Historielag (2006): Hardanger. Årbok 2006.

Gravdal, Jan og Våde, Vidar (2006): Tyssefaldene. Krafttak i 100 år. 1906–2006. Tyssedal/ Bergen: AS Tyssefaldene/ Nord 4 Bokverksted AS.

NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE-rapport nr. 2/2006.

Reinsnos, Inge (1998): Om dei som bygde linjene. I Fortidsvern nr 4/1998, s. 14–15, Oslo: Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Seljestad, Lars Ove (2009): Tyssedal kraftanlegg. Kraftslottet ved fjorden. I Gursli-Berg, Gunhild og Thorup, Edvard m.fl (2009):

Industrispor: Fra Melbu til Lindesnes. Oslo: Aschehoug.

Arkiv:

AS Tyssefaldenes arkiv, arkivnr. OLA/171, ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum.

Muntlige kilder:

Jan-Erik Haugli, AS Tyssefaldene

Brita Jordal, Norsk Vasskraft og Industristadmuseum

Harald Karlsen, AS Tyssefaldene

Terje Kolbotn, Norsk Vasskraft og Industristadmuseum

Knut Seim, AS Tyssefaldene

Lenker

Les hele artikkelen i Kraftoverføringens kulturminner

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Les mer om kulturminner hos Hordaland fylkeskommune

Reklamer

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s