Arkitektene overtar kraftstasjonene – Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927)

En gang i måneden fremover kommer vi til å belyse ulike arkitekter som har jobbet mer eller mindre med å tegne kraftverk i løpet av sin karriere. Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag er det blitt tegnet flere flotte, monumentale, nyskapende, tidsrepresentative eller spesielle kraftstasjonsbygninger som i dag regnes som kulturminner.

Vi starter med Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927). Han var arkitekten ved det som regnes som den første arkitekttegnede kraftstasjonen, Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo. Kraftstasjonen ble bygget i 1900, rundt den tiden kunsthistoriker Ivar E. Stav beskriver som arkitektenes inntog i arbeidet med kraftstasjoner.

1899 hammeren, ukjent, oslo byarkiv oslo lysverker

Foto: Hammeren kraftverk, 1898, Oslo Byarkiv/Oslo Lysverker.

Norge var noe senere ute med arkitektutdannelsen enn sine naboland Sverige og Danmark, som hadde akademier for kunstnere og arkitekter allerede tidlig på 1700-tallet. Den første norske skolen med en egen arkitekturklasse ble opprettet i 1779 i Bergen og het Det Harmoniske Akademis Tegneskole. Kraftstasjonene var i den tidlige fasen (1882-99) ofte tegnet av byggmestere eller håndverkere tilhørende forskjellige verksteder. Før 1900 var det ofte de samme verkstedene som leverte maskineriet til kraftstasjonen, som også tegnet den. Dette var også tilfellet for Hammeren. Myrens Verksted tegnet to forslag, men Hjorth ble til slutt ansatt av byggherren i Kristiania Lysverker for å tegne et forslag.

Forslagene som Myrens Verksted tegnet, finnes i dag i  Oslo Lysverkers arkiv i Oslo byarkiv.

Hammeren kraftstasjon var uvanlig for sin tid i både materialvalg og utforming. Bygningen er oppført med betonghulestein over natursteinssokkel, med maskinsal og høyspentdel under et nærmest flatt tak. Deler av bygningen er utført i jugendstil, mens resten kan minne om nyklassisisme eller til og med et tidlig funksjonalistisk uttrykk.

Foto: Hammeren kraftverk, NVEs fotoarkiv, 2012-2014.

 Fasaden som vender mot veien har relieff med motiv fra byvåpenet St. Halvard, kronet av en slakk bue. På taket er det et lite, pagodeaktig tårn for de utgående høyspentkablene. Maskinsalen har høye rektangulære vinduer.

 Se tidligere blogginnlegg for mer informasjon om kraftverket her: ukens kulturminne Hammeren kraftverk

Ønsket om en nasjonal byggeskikk

Tiden rundt 1900 ble i Norge som i flere andre europeiske land preget av ønsket om fremdyrkingen av en nasjonal byggeskikk. Dragestilen, en fornorsket versjon av sveitserstilen, nasjonalromantikken og jugend ble populært og hadde sitt høydepunkt fra 1900-1910. Historisk museum (1901-02) av Henrik Bull er et godt eksempel på dette. Fra 1905 og frem mot 1920 forandret stilen seg mot et kraftig barokt formspråk med barokkornamenter, klassisistiske søyler og jugendinnslag. Stilen hadde røtter fra Tyskland og til dels Sverige og kalles nordisk nybarokk.  En annen stil som gjorde seg gjeldene i begynnelsen av 1900-tallet var den nordiske nyklassisismen, som tok i bruk klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler.

Kvalitetsbevisst materialbruk

I.O. Hjorth tilhører en generasjon arkitekter som arbeidet etter arkitekten og kunstteoretikeren Goffried Sempers ideal om å både være skapende kunstner og håndverker. Kvalitetsbevisst materialbruk kjennetegner Hjorths arbeider, noe som også kommer til syne i Hammeren kraftstasjon. Hjorth var aktiv i den voldsomme utbyggingen i Kristiania i 1890-årene og tegnet bygårder og villaer både i sveitserstil, jugend, nyrenessanse, nygotikk og nasjonalromantisk tømmerstil.

I 1899 tegnet han fabrikkbygningen i datidens Waldemar Thranes gate 75 (i dag Darres gate) oppført for hattemaker Hans Henrik Holm.  Bygningen var på fire fulle etasjer og stiluttrykket er preget av historismens industriarkitektur, med et snev av nybarokk.

En av hans største arbeider var hovedbygningen for Norges Bank (1901-06) i tung nordisk nybarokk stil med fasader i grovhogget larvikitt. Han tegnet også Kunst og håndverksskolen (1904, i dag Kunstindustrimuseet) sammen med Bredo Greve og Ankertorget transformatorstasjon for kraft fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (i dag DoGA). Hans samarbeid med Victor Nordan resulterte i tre bygninger tilknyttet Rikshospitalet (1912-1919), alle i nordisk nybarokk.

Hausmannsgate 16, Anders Beer Wilse, 1930, Oslo Museum byhistorisk samling

Foto: Interiør fra transformatorstasjonen i Hausmannsgate 16, 1930, Anders Beer Wilse, Oslo Bysmuseum- byhistorisk samling

Kunstindustrimuseet 1905, Per Adolf Thorén, oslo museum byhistorisk samling

Foto: Per Adolf Thoren, 1905,  Kunst og håndverksskolen (Kunstindustrimuseet), Oslo Museum - Byhistorisk samling

Norges bank, Olsobilder

Foto: Anders Beer Wilse, 1907, Norges Bank, Oslo Museum - Byhistorisk samling.

Rikshospitalets kvinneklinikk, wilse, 1914, oslo museum.jpg

Foto: Anders Beer Wilse, 1914, Rikshospitalets kvinneklinikk, Oslo Museum - Byhistorisk samling.

Flere av de store offentlige byggene til I.O. Hjorth er preget av nordisk nybarokk, ofte med små innspill av jugend. Han ble i 1908 Ridder av St. Olavs orden.

Kilder:

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s