Ukens kulturminne

Kykkelsrud kraftverk

Kykkelsrud kraftverk på østsiden av Glomma er en representant for de større kraft­verkene som kom i drift tidlig på 1900-tallet. Kraftverket var i drift fra 1903. Utbyggingen skulle opprinnelig dekke industrielle formål, men den ble også viktig for hoved­stadens strømforsyning.

UNYI
Kykkelsrud kraftstasjon. Foto: Unn Yilmaz, NVE.

En lokal brukseier, Anders C. Furuholmen, var fra 1860-tallet eier av fossestrykene ved Kykkelsrud. Han moderniserte både en mølle og et sagbruk på eiendommen, sprengte kanaler, bygde dammer, hus, og anla gode veier ned til anleggene. Fosse­kraften kunne utnyttes videre, og neste prosjekt ble et tresliperi. Etterspørselen etter tremasse økte sterkt, og Kykkelsrud lå gunstig plassert med jernbane i nærheten. Firmaet A/S Glommens Træsliberi ble etablert med Furuholmen som aksjonær. Han planla også et kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud. Men etter mislykkede forsøk på å skaffe tilstrekkelig kapital overtok det tyske selskapet Schuckert & Co. Glommens Træsliberi, og dermed også kraftverksplanene.

Utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk startet i år 1900. Den omfattet flere fosser, men omtales ofte kun med henvisning til en foss – Kykkelsrudfoss. Kraftverk var planlagt med 13 aggregater og en ytelse på 33 MW. De to første aggregatene ble satt i drift i 1903. De var like store, med vertikale Francis-turbiner med en ytelse på til sammen 4,4 MW (6 000 hk). Fallhøyden varierte fra 15,5 til 19 meter i det uregulerte vassdraget. Første byggetrinn var fullført da to aggregater ble satt i drift i 1906. Kraftstasjonsbygningen ble utvidet og ytterligere fem aggregater installert fram til 1913. I løpet av disse årene inntraff også et eierskifte. Aktieselskabet Hafslund, stiftet i 1898, overtok i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliperi og dermed også Kykkelsrud kraftverk. Planen var nå å overføre strøm til hovedstaden. Den store avstanden gjorde at strømmen måtte transformeres opp til 20 kV. Det var den gang høyest i Europa. Etter datidens målestokk var det også en lang overføring. De to aggregatene fra 1903 ble skiftet ut med to nye i 1936. Det tolvte og siste aggregatet i Kykkelsrud kraftverk kom i drift i 1948. Installasjonen var da 60 MW. I 1989 ble de ni eldste, gjenværende aggregatene tatt ut av drift. I dag er kun de tre nyeste aggregatene, ett fra 1936 og to fra 1948, som er operative, og de brukes hovedsakelig i perioder med stor vannføring.

Inntaksdammen for det opprinnelige anlegget ble bygd en kilometer ovenfor kraftstasjonen. Dette var en massivdam i betong. Fra inntaket var det en kanal på østsiden av elva og ned til kraftstasjonen. Kanalen hadde stort falltap og begrenset kapasitet. I årene 1939–1941 ble det derfor bygd en platedam med største høyde 24 meter tvers over elva like ovenfor kraftstasjonen. Fra inntaksmagasinet ble det bygd en ny inntakskanal med større kapasitet enn den gamle. Den tidligere dammen ble nedlagt. I 1963 kom et nytt kraftanlegg i drift som med to aggregater utnytter et fall på 26 meter i Kykkelsrudfossen og Fossumfossen. I 1985 ble dette anlegget utvidet med ett aggregat til. Installasjonen er nå 190 MW.

Maskinsal-DSCN0866
Maskinsal, Kykkelsrud I. Foto: Margrethe Moe, NVE.

Teknisk utførelse

Det gamle kraftverket utnytter fallet i Kykkelsrudfossen. Kraftstasjonen er plassert langs elva. I kraftstasjonen er det tolv aggregater, alle med vertikal oppstilling. De ni eldste er ikke lenger i bruk, men de står fortsatt på de opprinnelige oppstillingsplassene. De tre som fortsatt er i drift, ble installert i perioden 1936–1948 og ble levert av Kværner. Nåværende fallhøyde er omtrent 20 meter, og de tre aggregatene har en slukeevne på 135 m³/s. Anleggets hoveddeler er inntaks­magasin, dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon Den nye kraftstasjonen er plassert mellom den gamle inntakskanalen og det nye flomløpet. Ved byggingen av det nyeste anlegget ble vannstanden hevet ved Kykkelsrud, og Fossumfoss ble neddemt. Dammen er en betong lukedam som var ferdig i 1963. I den delen av dammen som dekker det gamle elveløpet, er det fire flomløp med segmentluker. I bunnen av dammen er det betongplater som danner en terskel, og som understøttes av de fem hovedpilarene i flomløpet. Det er dermed uvanlig store spennvidder. Dammen har en total kronelengde på vel 300 meter. Inntaksmagasinet er felles for de to kraftverkene og er etablert ved en oppdemning, men magasinet har en ubetydelig størrelse. Både Kykkelsrud og det nye anlegget er derfor typiske elvekraftverk. Det er dermed avgjørende for produksjonen hvordan magasinene lenger opp i vassdraget man­øvreres. Fra de to inntaksbassengene er det korte vannveier til turbinene i de to kraftverkene. Turbiner og sugerør er plassert under selve fjelloverflaten, mens maskinsalen er synlig over terrenget. Fra hver turbin er det sprengt en kort tunnel som er betongfôret og utformet som en forlengelse av sugerøret. Fra hver tunnel er det en felles kanal ut til elva. Det gamle kraftverket skal kunne kjøres samtidig med det nye, særlig når vannføringen er større enn det som brukes i det nye kraftverket. Opprustning av anlegget ble utført i 1989–90 og besto blant annet i en ny inntakskonstruksjon.

Arkitektur

Arkitekturen er fra forskjellige epoker. I den opprinnelige delen ses den tids moderne jugendstil mest i de rent dekorative elementene. Det er ikke kjent hvem som tegnet denne delen. I 1941 fikk Thorvald og Henning Astrup oppdraget med å tegne en utvidelse av kraftstasjonen. Hoved­trekkene i det opprinnelige anlegget ble videreført, særlig i interiørene. I eksteriørene ble tilføyelsene markert ved en ny vindusform i nordgavlen. Det nye anlegget ble tegnet av arkitektene Knut Astrup og Gudmund Bakke. Denne delen er et av de mest særpregede anleggene av denne typen fra de tjue første årene etter den andre verdenskrig. Maskinsalen er plassert i en langstrakt hoveddel.

Trapp-rekkverk-DSCN0847
Trappen opp til ”brettet” har et forseggjort smijernsgelender med plantedekor. Foto: Margrethe Moe, NVE.

Begrunnelse

Kykkelsrud er et av de eldste, store kraftverkene i Norge. Men det er mye som er forandret siden de første aggregatene kom i drift i 1903. Kuråsfossen, helt øverst i Glommavassdraget, var en forløper i denne utviklingen. Det var således en stor utvikling fra Kuråsfossen til Kykkelsrud. Det gjelder både kraftverkenes størrelser og anvendelsen av kraften. I nedre del av Glomma kom det tidlig også andre store kraftverk; Borregaard og Hafslund ved Sarpsfossen fra omkring år 1900, Vamma fra 1915, Rånåsfoss fra 1921 og Solbergfoss i 1924. De tre siste regnes sammen med Kykkelsrud å være viktige for norsk kompetanse innen utbyggingen av elvekraftverk, med lave fall og store vann­føringer. Dammen, inntaksmagasinet og det gamle inntaksbassenget er en spesiell løsning som viser en av mange mulige løsninger for kombinasjon av eksisterende kraftverk med ny utbygging. Bygningene viser at kraftverkene etter hvert hadde fått stor betydning i Norge, og at dette også ble markert gjennom kraftstasjonsbygningene, både når det gjelder eksteriør og interiør. Maskinhallen er typisk for de store kraftstasjonene fra den tiden, med mange aggregater og en trapp opp til ”brettet”. Maskiner og bygningsinteriør gir et fint, helhetlig inntrykk.

Den gamle kraftstasjonen har vertikale Francis-turbiner. Den nye kraftstasjonen har tre vertikale Kaplan-turbiner, som er en senere tids turbintype for lave fall og store vannmengder. Disse tre turbinene har en ytelse som er mer enn det tredobbelte av den som de tolv eldre hadde til sammen. Den gamle delen av kraftstasjonen sammen med den nye viser dermed tekniske løsninger fra to forskjellige epoker. Dette gjelder maskin og elektroteknikk så vel som bygningsteknisk utførelse. De to første dammene og inntakskanalene ses ikke lenger. Utførelsene er imidlertid viktig historie. I dag er det den nye kraftstasjonen som gir den klart største delen av produksjonen ved Kykkelsrud. Den gamle Kykkelsrud kraftstasjon gir en ekstra produksjon i flomperioder – samtidig som den er et viktig kulturminne.

Litteratur

Næss, Atle (1998): Fossekraft og lange linjer. Gyldendal, Oslo

Opprusting og utvidelse av vannkraftverk. Erfaringer fra gjennomførte prosjekter, Kykkelsrud kraftverk, Østfold. Rapport 5/90 (1990). NVE, Oslo.

Lenker

Kulturminner i norsk kraftproduksjon

Les mer om kulturminner hos Østfold fylkeskommune

Advertisements

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s