Thorvald Astrup og vannkraftens katedraler

såheim, dag endre opedal
Foto: Dag Endre Opedal, NVIM. Hentet fra www.vasskrafta.no . Såheim kraftstasjon (1915) kalles ofte for Operaen i Rjukan. Kraftstasjonen representerer den monumentale stilen Thorvald Astrup kjent for.

 

Thorvald Astrup regnes som en av de viktigste, store kraftverksarkitektene i Norge.  Hans utdannelse kom fra Christiania Tekniske Skole (1891-1893), Kunst- og håndverksskolen i Christiania (1892-1893) og senere på Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin (den tekniske høyskolen i Berlin, 1896-1897).

Etter 1910 ble han Norsk Hydros faste arkitekt, noe som førte til flere kraftstasjoner, trafostasjoner, fabrikk- og dambygg. Gründer og ingeniør Sam Eyde (generaldirektør i Norsk Hydro, stiftet i 1905) hadde i likhet med Astrup sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Berlin, og var opptatt av arkitektur og at arbeiderne skulle få boliger og arbeidssted bygget med kvalitet. Eyde hadde flere ledende tyske industriledere i sin omgangskrets, og delte deres visjoner om arkitektonisk og stilistisk kvalitet i industrien.

Vannkraften og kraftanleggene ble det tidlige 1900-tallets viktigste og mest uttrykksfulle symbol på framskritt og statlig utbygging. Den monumentale byggestilen var felles for både Norge og resten av Europa, og gjorde at arkitektene i større grad fikk ansvaret for utformingen. Kraftstasjonene hadde elementer fra borgarkitektur, kirker, katedraler og store gjennomførte slottsanlegg. Det var heller ikke bare størrelsen eller fasadene på vannkraftverkene som ga assosiasjoner til kirken og det hellige rom. Blanke maskinaggregater stod på rekke og rad i store haller som ofte ga assosiasjoner til helt andre rom enn industrielle produksjonslokaler. Maskinene var plassert på podier på blanke marmorgulv, med dekorerte vegger og gesimser. Vannkraftens symbolspråk ble viktig for detaljbruk på de store anleggene, noe som ble synlig gjennom turbininspirerte vindustyper, detaljer med vann- og lynmotiver.

Slike dekorasjoner ser vi blant annet på Astrups første kraftstasjon Tysso I i Odda (1907 – første byggetrinn). Utbyggingen ble initiert av Sam Eyde og førte til utbyggingen av et helt industrisamfunn. Kraftstasjonens dekorative elementer består av lynmotiver og andre symboler som gjenspeiler vannkraften (se blått vannhjul på bildet under). Både form og dekorasjoner er hentet fra romansk byggestil. Når lyset tennes i mørket flommer det utover fjorden utenfor og gir  assosiasjoner til kirkearkitekturen.

Felles for de fleste kraftstasjonene Astrup tegnet er et monumental uttrykk i borgstil, nyklassisistisk, nybarokk, og senere i funksjonalistisk stil.

Et eksempel på et storslagent nyklassisistisk bygg fra 1918-21 er Rånåsfoss  i Glomma, Akershus. Anlegget i sin helhet er tegnet av Astrup i samarbeid med Otto J. Juell.  Rånåsfoss beskrives som et paradeanlegg der både natur og kultur er gitt høy estetisk prioritet. Både dammen og flomlukene, kraftstasjonen  og andre tilhørende bygg er i samme helhetlige utforming i stram nyklassisistisk stil. Byggene er rikt detaljert og speiler seg i vannet lik Europas mange «vannslott». Med dette menes borglignende slott plassert i nærhet til vannet, som en del av arkitekturen.

Rånåsfoss I Maskinsal
Rånåsfoss Maskinsal. Legg merke til dekorasjonene på veggene, i lampene og taket. Foto: Helena Nynäs, NVE.
Rånåsfoss kraftverk
Rånåsfoss kraftverk. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.

I den 12. internasjonale arkitektkongress i Budapest i 1930 representerte Astrup Norge. Tema var arkitektens rolle ved industribygg. Han ga da uttrykk for at det hadde skjedd en endring fra lite fokus på estetikk blant de tidligere industribyggene til at de i 1930 var gjenstand for oppmerksomhet og krav. Han mente at arkitekten måtte engasjeres helt fra planleggingsfasen og at han måtte arbeide for å få ingeniører og industrifolk opptatt av arkitektur. Astrup hadde da nettopp fullført arbeidet med nyanlegget for ammoniakkmetoden på Rjukan.

Under listes flere av kraftverkene og de industrielle byggene Astrup tegnet i sin karriere opp. Flere av de finnes i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Tysso I, Odda (1907), Svelgfoss II (1909-13), Grønnvollfoss ved Tinnelven (1931-33) og flere av Hydros administrasjonsbygg på Notodden, Rjukan II (Såheim 1914) og flere fabrikkanlegg på Rjukan, Vamma, Glomma i Østfold (1915), Tøyen Transformatorstasjon, Oslo (1915, nordisk nybarokk), Transformatorstasjon i Drammensveien 118, Oslo (1921), Rånåsfoss kraftstasjon, Akershus (1918-22), Margarinfabrikken Norge, Oslo (1926).

Kilder:

Torvanger, Åse Moe. (2009, 13. februar). Thorvald Astrup. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 16. februar 2016 fra https://nbl.snl.no/Thorvald_Astrup.

Lepperød, Trond. (oppsøkt mars 2016) http://rjukanbanen.blogspot.no/2013/04/her-er-thvorvald-astrups-glemte.html

Brunnström, Lasse. Estetik & ingenjörskonst – den svenska vattenkraftens arkitekturhistoria, riksantikvarieämbetet, 2001

Faugli, Per Einar. Vann- og energiforvaltning – glimt fra NVEs historie,  NVE-rapport 2012:26, Oslo

Elisabeth Bjørsvik, Helena Nynäs & Per Einar Faugli,(2013) Kulturminner i norsk kraftproduksjon, NVE rapport: 2013:52, Oslo. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_52.pdf

Advertisements

En kommentar om “Thorvald Astrup og vannkraftens katedraler

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s