Sommerens arkitekt er Geir Grung!

 

Suldal kraftverk
Suldal portalbygg av Geir Grung. Foto: Unn Yilmaz, NVE, 2014.

 

Geir Grung (1926-1989) har utført flere betydelige arbeider i sammenheng med kraftutbygging, og flere av disse regnes nå som kulturminner i NVEs temaplaner.

Geir Grungs start som arkitekt falt sammen med industrialiseringen av byggevirksomheten i Norge. Etterkrigstiden var preget av landets oppbygging og vannkraftutbyggingene var mange, storstilte og representerte en gullalder i norsk industribygging og ingeniørkunst.

Geir var sønn av arkitekten Leif Grung og vokse opp i Bergen. Geir studerte blant annet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og var elev av den anerkjente arkitekten Arne Korsmo som også ble hans faglige inspirator tidlig i karrieren. Korsmo var opptatt av den internasjonale modernismen, Bauhaus og etter hvert inspirasjon fra Japan.

Etter endt studietid arbeidet vennene Sverre Fehn, Hermann Tufte og Geir Grung hos byarkitekten Georg Greve. Greve var Geirs gudfar og ble i 1954 hans kompanjong frem til 1970. Mange mener at Geir tok med seg noen av farens linjer inn i egen arkitekturstil, som organiske funkislinjer fra farens Kalmarhus. Linjene herfra er forsøkt strukket enda lengre i Geir Grungs Røldal-Suldal kraftverk, men med mer villskap og brutalisme enn farens mer disiplinerte funkisbygg.

Grung var opptatt av å utfordre og eksperimentere, både med det arkitektoniske, men også med det byggtekniske. Røldal Suldals administrasjonsbygg er et godt eksempel på dette, med en ekspressiv byggestil, der man var redd for at den svevende kuppelen skulle falle sammen når de rev forskalingen under byggeperioden.

 

Røldal-Suldal kraftutbygging

Den storstilte utbyggingen av Røldal-Suldal med tilhørende tettsted i nærheten ble en av Hydros kraftbyer. Grung fikk bestilling av Hydro på å tegne fem hus i Kråkenteig i Røldal. Det ble bygget hus i fire størrelser i flere områder i nærheten av kraftverket, tilpasset de ulike sosiale gruppene og hierarkiet tilknyttet kraftverket. Boligene var utstyrt med innlagt vann, strøm, vannklosett, vaskemaskin og komfyr, flere rom med kjøkken og bad – en bostandard som ikke var vanlig under kraftutbygging på denne tiden. Boligene var tilknyttet parkanlegg, velregulerte gater, tennisbaner og sykehus. Hydrobyen på Kilen og Nesflaten skulle være en mønsterby – et forbilde, der levekårene var gode og tilrettelagt – der arbeiderne ga mer. Allikevel har det i ettertid blitt stilt spørsmål ved fokuset på klassedeling, noe som egentlig tilhørte de store utbyggingene i 1920-årene. De minste og minst utstyrte husene lå nærmest støyen fra kraftverket, mens de med høyest rang bodde i større arkitekttegnede villaer i høyden (slik hierarkiet var under tidligere utbygginger som f. eks Rjukan). Innen 1964 var det bygget 22 hus på Nesflaten, 5 i Røldal og i 1965 ble det bygget to til på Nes. 22 av byggene var tegnet av Geir Grung med hjelp av Finn Hannestad som assistent. Hydro bygde med andre ord ikke ferdighus til dette prosjektet, men sparte ikke på noe med arkitekttegnede hus i moderne stil, tegnet av en av tidens  mest anerkjente arkitekter i Norge på denne tiden.

Energihotellet i Suldal
Energihotellet i Suldal. Foto: Unn Yilmaz, NVE, 2014

 

I tilknytning til utbyggingen bygget Hydro også et personalhotell som ble tegnet av Geir Grung. Dette hotellet ble etterhvert solgt og i  2007 ble Energihotellet startet etter at arkitektene Helen & Hard hadde modernisert interiøret. De har fokusert på å beholde Grungs stil og har brukt innredning fra 60-tallet.

Når det gjelder kraftverket har Grung i Nesflaten tegnet portalbygg med garasjer, verksteder og messebygg. I Røldal har han tegnet portalbygg, bekkeinntak, lukehus, og flere tekniske installasjoner i terrenget.

Ettersom flere og flere kraftanlegg ble bygget i fjell utover 50- og 60-tallet, ble de arkitektoniske bidragene brukt på andre tilknyttende bygninger, som for eksempel portalbygg. Driftssentralen for Røldal-Suldal anlegget på Nesflaten er spesielt oppsiktsvekkende og preget av en utstående kuppel som er 11 meter i diameter. Bygningen er lav, sirkelrund og i en etasje. Bygningen nærmest svever over tunnelåpningen, båret av to betonglameller i forkant og hvilende på bygningskroppene i bakkant. Kontorfløyen og driftssentralen har store glassfasader og de bærende konstruksjonene i betong er godt synlige også innenfra. Flere av bygningene i Røldal-Suldal utbyggingen bærer preg av østasiatisk arkitektur, spesielt i takkonstruksjonene, som i kontor- og verkstedsbygningen i Røldal fra 1966. Den samme inspirasjonen sees i Tyssedals transformatorstasjoner i Senjanes fra 1961, og Stanavegen fra 1968.

 

Sengjanes trafo, Tyssedal
Tranformatorstasjon, Senjanes, av Geir Grung.   Foto: Unn Yilmaz, NVE, 2014

 

Kilder:

Trygve Brandal, 2015, Røldal-Suldal kraft gjennom 50 år; 1965-2015. Ryfylkemuseet: Suldal.

Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe, 2006, Kulturminner i norsk kraftproduksjon. NVE-rapp. 2006:2, NVE: Oslo.

Seip, Elisabeth. (2009, 13. februar). Geir Grung. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. juli 2016 fra https://nbl.snl.no/Geir_Grung

 

Advertisements

En kommentar om “Sommerens arkitekt er Geir Grung!

Gi en tilbakemelding

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s