Alle innlegg av Christine Snekkenes

Ukens kulturminne – Filtreringskolbe

Ukens kulturminne er en filtreringskolbe for måling av sedimenttransport eller slamtransport. Denne ble benyttet på alle NVEs målestasjoner for sedimenttransport og er antagelig fra mellom 1968-1985. Noen som vet noe mer om bruken av denne?

filtreringskolbe sedimentNVE-M29-h136
NVEs gjenstandssamling. FIltreringskolbe til sedimenttransport

 

I Tiden går -vannet består (Aars og Østrem, 1995), Nevnes det at  sedimenttransportundersøkelser ble utført i størst grad på 70-tallet i tilknytning til breundersøkelser. I forbindelse med kraftutbygging var det særlig to ting som var av interesse, nemlig slitasje på installasjoner i vannveien og mulig gjenslamming av magasiner. Det ble primært målt mengde transportert materiale i bre-elvene og NVE fikk dermed en unik datasamling som gjorde seg bemerket også internasjonalt.

«Studier av bre- elvenes slamtransport kan gi opplysninger som kan brukes for å svare på mange ulike sporsmål. For vitenskapsmannen kan data om breenes erosjon og landskap sformende effekt være av interesse. For ingeniörene er det viktig å få vite hvor meget slam bre-vannet inneholder, fordi slammet kan skape tekniske problemer i overforing s system og magasiner. Spesielt viktig kan det være å få rede på mengden av grovt materiale ved breer der sub-glasiale vanninntak planlegges. Her vil mengder av grus og sand snart hindre vannets passasje hvis man ikke lager et sedimentasjonskammer. For dimensjoneringen av dette er kunnskap om bre-elvenes transport av faste partikler av vital interesse.»

Utdrag fra O.Kjeldsen, G. Östrem og H.C. Olsen, Materialtransportundersökelser i Norske bre-elver 1974, Rapport nr. 3-75, Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling Oslo:1975.

Kilder:

O.Kjeldsen, G. Östrem og H.C. Olsen, Materialtransportundersökelser i Norske bre-elver 1974, Rapport nr. 3-75, Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling Oslo:1975.

Øystein Aars og Gunnar Østrem, red. Tiden går – vannet består: Hydrologisk avdeling gjennom hundre år, 1895-1995. Meddelelse nr. 86, hydrologisk avdeling. Oslo:1995.

Reklamer

Ukens kulturminne – kart fra Kobberdammen

Kart Kobberdammen 1872.jpg
Kart: Trondhjem kommune

Ukens kulturminne er et godt bevart kart over Kobberdammen i Ilavassdraget i Trondheim fra 1872. Kartet viser dammen i plantegning og viser profiler av damkonstruksjonen. Det er håndkolorert og er tegnet i målestokk 1:1000

 

Kartet ser ut til å ha blitt skrevet under av en  E.Madelfast

Navnet skal visstnok stamme fra Kopperhammer som var et annet navn for Geitfjellet, eller av en kobberplatemølle som ble anlagt i Ila i første del av 1700-tallet

Kobberdammen er en av NVEs utvalgte kulturminner og er omtalt i temaplanen «Dammer som kulturminner» (2013). Dammen ble bygget i 1908 som en murdam med sentral torvtetning. Det har imidlertid vært dam her siden 1659 for å skaffe vann til Ila møllebruk, som malte korn for byens bønder. Den ble gjenoppbygd etter en stor flom i i 1791 som forårsaket et dambrudd. Kobberdammen har vært svært viktig i Trondheims byutvikling, og forteller historie om mange ulike formål gjennom flere hundre år.  I dag er området i utstrakt bruk til friluftsformål i alle årstider. Trondheim by er opptatt av å ta vare på både natur- og kulturminneverdier i Ilavassdraget, og Kobberdammen inngår som en av mange kulturhistorisk elementer i denne sammenheng. Kobberdammen ble senest grundig rehabilitert i 2003. Samtidig ble flomløpet utbedret med en terskel i betong, og nytt bunnløp og tappeluke ble installert i damkonstruksjonen.

Dammen inngår i et område avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsformål i kommuneplanens arealdel 2007-2018.

Kilder:

https://www.trondheim.no/kobberdammen

https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/kobberdammen-trondheim-sor-trondelag/

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Kobberdammen

Transformatorarkitektur – Arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland

Rud Bærum Bruskeland 1
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner

 

Fra slutten av 1950-tallet kom betongens glansperiode, også kalt brutalisme, med utgangspunkt i det franske begrepet beton brut (rå betong).  Brutalismen tilsa at grunnplanen skulle formidles i eksteriøret, strukturen i bygget skulle være tydelig, materialene skulle utnyttes i sin opphavelige tilstand – og overflatebehandlingen reduseres mest mulig. Samtidig ble det også introdusert ny bygningsteknologi der prefabrikkerte betongelementer ble montert direkte på brygningsplassen.

En av de mer kjente norske arkitektene blant kraftverksarkitektur fra denne perioden er Geir Grung. Sammen med Georg Greve tegnet han flere kraftstasjoner og transformatorstasjoner utover 1960 – og 70-tallet.

Et arkitektfirma som kan sies å ha hentet sin inspirasjon fra brutalismen er arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland AS, ved Jon Bruskeland. Han har stått for en betydelig produksjon av transformatorstasjoner over lengre tid flere steder i landet utover 80- og 90-tallet. Arkitekten viser stor variasjon i materialbruk, utforming og miljøtilpasning. Et eksempel på brutalistisk arkitektur laget av Guttorm Bruskeland AS er Rud transformatorstasjon som ble bygget i 1981-83 i lett skrånende terreng i utkanten av et næringsområde. Arkitekten søkte å gi bygget et dynamisk og kraftfullt uttrykk, med en form som avspeiler strømmens vandring gjennom huset fra den griper fatt i luftledningene og til den går ut i jordkablene.

Transformatorstasjoner er et lite utforsket bygningselement i norsk kunsthistorie. For mer informasjon se «Kraftoverføringens kulturminner», NVE – 2010.

Rud 5
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner