Alle innlegg av Stig Storheil

Om Stig Storheil

Fotoarkivar, NVE

I armgang over frådende vannmasser – glimt fra NVEs fotoarkiv.

Armgang over wirebro over Nordelva
Foto: Per Sloth Carlsen 1967

Den danske kunstneren Per Sloth Carlsen var i sin ungdom en av sommerassistenene som hjalp NVE med å måle norske isbreer. I Skjomen, Narvik i 1967 og på Folgefonna i 1968 tilbrakte Sloth Carlsen to somre han så på som en ”dannelsesrejse gennem lyst og nød i mange måneder i denne kolde, hvide isverden”.

Han publiserte en bok fra sine opplevelser, og i den forteller han blant mye annet om et skrekkens møte med en såkalt wirebro over Nordelva i Skjomen:

”Der er dog et sted på turen hjem, der den første gang ikke får ret mange scorer på positivlisten. Et sted, som jeg i den grad tolker som et monument over en skide arrogant ”norsk nordmand fra Norge”. Det er en wirebro over Norddalselven, vi skal hen over i armgang en halv snes kilometer oppe i dalen, hvor skoven tynder ud. Bro og bro er vel så meget sagt. Men altså den bro skal man over med alle pakkenellikerne og uden at miste noget ned i fossen, der dundrer af sted under en. Det er naturligvis logisk, at wirerne skal være spændt ud på det sted, hvor elven er smallest, og det er et sted hvor den for fuldt orkester klemmer alle sine kalorier gennem et 10meter dybt, ca. 20meter bredt skår i fjeldet.

Da jeg første gang går i armgang over de buldrende vandmasser og dårligt nok har kontakt med den nederste wire til fødderne, fyldes jeg af retfærdig harme over de folk fra Vassdragsvesenet, der har lavet den bro.”

 Kilde:

Per Sloth Carlsen (2010): Mens isen smelter

Reklamer

Trælandsfoss kraftstasjon og tresliperi – tidlig kraftutnyttelse og solid industriarbeidsplass. Glimt fra NVEs fotoarkiv

Trælandsfoss kraftstasjon og tresliperi
Foto: Olaf Strand/NVE 1935

Kombinasjonen av treforedling og kraftverk er vanlig i norsk industrihistorie. Med utallige vassdrag rundt om i landet var det naturlig å kombinere to av de mest tilgjengelige ressursene: Trevirke og rimelig vannkraft.

Allerede i 1899 ble fallrettighetene til Trælandsfossen i Kvinesdalsvassdraget sikret, og man kunne begynne arbeidet med å reise fabrikken med direkte remdrift av tremassemaskinene. Det første anlegget sto ferdig i 1910, men man så tidlig behovet for en kraftig oppgradering av energitilførselen. Dermed ble det laget en 8000 Hk kraftstasjon som sto ferdig i 1916.

Tremassefabrikken ble flyttet i 1961, men kraftstasjonen er utbygget i flere trinn gjennom årene, og yter nå en produksjon på 29 GWh.

Trælandsfoss
Foto: Trælandsfos AS 2015

Kilder:

Stanley Kvinlaug 1998: Aktieselskabet Trælandsfos 100 år

Wikipedia

Konsesjonssøknad til NVE 2015

«Hængværksbrua» i Verdal – glimt fra NVEs fotoarkiv

Austnes bru
Foto: Nils Gamnes/NVE 1949

En av de flotte, såkalte fagverksbruene i Norge gikk over Verdalselva ved Austnes i Vuku. Opprinnelig bygget i 1890 tok det bare tre år før flommen ødela gammelbrua. Den ble bygget opp igjen på de gamle pilarene og fikk trekledning utenpå og inni. Denne nye brua sto til de nye kravene til akseltrykk i 1954 presset frem byggingen av en ny bru, som ennå står i dag. Fortsatt på de gamle pilarene fra 1890!

Fagverksbruer/hengverksbruer i tre er ikke så vanlige som i stål, men en del bevarte eksemplarer rundt i landet utgjør flotte kulturminner. Fagverk betyr å sette sammen staver i trekantmønster som til sammen danner stive skiver for trykk- og strekkbelastning.

Kilder:

Verdal historielag

Store Norske leksikon