Alle innlegg av Stig Storheil

Om Stig Storheil

Fotoarkivar, NVE

Lei av snømåking? – glimt fra NVEs fotoarkiv

Høgtuvhytta graves frem
Foto: Lars Evan Pettersson/NVE mai 1973

I 2018 opplever mange steder i Norge store snømengder, litt uvanlig etter flere år med relativt lite snø. Mye snø er noe vi er vant med i vinterlandet Norge. Vinteren 1973 var ikke spesielt snørik, men uansett kunne det være en arbeidskrevende prosess å grave seg fram til en eksponert brehytte. Høgtuvbreen består av flere atskilte breområder sørvest for Svartisen. Her foretok NVEs brekontor massebalansemålinger mellom 1971 og 1977. Trekanthytta «Tuvstuggu» titter så vidt frem under snømassene. På bildet fra juli 1973 ser vi hvor idyllisk det kunne være på breen.

Hytta ved Høgtuvbreen
Foto: Lars Evan Pettersson/NVE mars 1973
Trekanthytte på Høgtuvbreen
Foto: Arve Tvede/NVE juli 1973

 

Reklamer

Masi (Máze) – Samebygda som ble et symbol i Altakonflikten

Masi bygd
Foto: NVE oktober 1967

Da de første planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble presentert i 1968, reagerte samiske interesser først og fremst på hvilke konsekvenser dette kunne få for reindrift i området. At et av utbyggingsalternativene NVE la frem innebar neddemming av samebygda Masi, ble også en rød klut og bidro til å øke konflikten.

De mulige konsekvensene for Masi fikk i gang mye engasjement, og da NVE arrangerte informasjonsmøte i bygda august 1970 møtte omtrent hele Masis befolkning opp for å demonstrere. Det var den første organiserte aksjonen mot regulering av elva. Aksjonsutvalget for Masi fulgte opp sammen med Kautokeino kommune og sameorganisasjonene Norske Samers Riksforbund og Norske Reindriftsamers Landsforbund med krav om varig vern av Alta-Kautokeino-vassdraget. Men vassdraget ble som kjent regulert og kraftverket sto ferdig i 1987.

Isgang og flomskader langs Nea – glimt fra NVEs fotoarkiv

Isgang Nea
Foto: NVEs Iskontor, mai 1953
Isgang Nea
Foto: NVEs Iskontor, mai 1953

Elva Nea hadde i alle år før regulering vært utsatt for isgang om våren da isen smeltet. Både beiteland og veier fikk skader da isen hopet seg opp på grunnene og gjorde at elvevannet måtte ta nye veier.

En kan si at Nea/Nidelvenvassdraget er tungt regulert, med 13 kraftverk på det meste.

Hovedelva Nea kommer fra den oppdemte, kunstige innsjøen Sylsjön i Sverige. Etableringen av magasinet inngikk tidlig i planer for reguleringene i Neavassdraget. De svenske myndighetene ga tillatelse til regulering allerede i 1934, med en dam på norsk område.

Lengre nede, for å øke vannføringen om vinteren, ble det igangsatt regulering av innsjøene Essandsjøen og Stuggusjøen. Dette var det NS-regjeringen som besluttet, og dette arbeidet ble avsluttet i 1947 med byggingen av Esnadammen. Essandsjøen ble senere en del av Nesjøen etter byggingen av Nesjødammen i 1971.

Som vi ser av bildene, var ikke problemene med flom- og isskader på vei og vegetasjon over etter 1947. Her langs Nea i mai 1953.