Alle innlegg av Stig Storheil

Om Stig Storheil

Fotoarkivar, NVE

Førrevassdammen – Norges største betongdam. Glimt fra NVEs fotoarkiv

Fra bygging av Førrevassdammen
Foto: Knut Svendheim/NVE

Som del av den store Ulla-Førre utbyggingen (1974 – 1988) ble det i grenseområdene mellom Aust-Agder og Rogaland demmet opp en kunstig innsjø som kraftmagasin: Blåsjøen. Hele 14 dammer er bygget rundt sjøen for dette formålet. Førrevassdammen er ikke den eneste dammen rundt Blåsjø som innehar rekord: Storvassdammen er Norges største steinfyllingsdam og en annen steinfyllingsdam – Oddatjørndammen – er Norges høyeste (142 m). Blåsjø dekker over 82 kvadratkilometer og Norges største kraftmagasin er dermed også Norges 10. største innsjø.
I den nyutgitte boka om arkitektur i betong: «Concrete Oslo», blir Førrevassdammen nevnt som en av høydepunktene i norsk betongarkitektur. Dammen har også fått æresprisen Betongtavlen, som gis ut av Norske arkitekters Landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB). Dammen ble tegnet av Ing. Chr. F. Grøner AS.

Bildet viser dammen under bygging i 1984.

Reklamer

Ulsteindalen kraftverk – gammal stasjon får nytt liv. Glimt frå NVEs fotoarkiv

Ulsteindalen kraftverk
Foto: NVEs Damtilsyn 1926
doc_750_35
Foto: Tussa Kraft

Det er kanskje litt vanskeleg å tenke seg at tida før og under første verdskrigen var oppgangstid i Noreg. Dette kan mellom anna forklarast med industrialisering av jordbruket, låge krigskostnader og større bedrifter. Dei gode tidene oppmuntra til mange små og store planar om kraftutbygging.

Slik sett skilde ikkje Ulstein på Sunnmøre seg frå mange andre stader. Frå 1910 til 1920 hadde svært mange kommunar i Noreg kraftutbygging høgt oppe på prioriteringslista. Det ble rekna ut at Ulsteinelva ville gje 600Hk med to turbinar. Lokale myndigheter vedtok utbygging, og det er verdt å merka seg at det på denne tida ikkje var store motførestillingar. I den grad folk var ueinige, var det knyta til lokal pengebruk og tidspunkt for utbygging. Ein entusiastisk skribent i lokalavisa Aarvak skreiv: «Der elva før renne som ho ville, der skal ho no fare gjennom tronge røyr. Der det før låg en sæterstøyl, skal det no liggje eit veldig steinhus, der maskinane skal dure og skape lys, kraft og varme til dei mange fabrikkar og heimar».
Stasjonen sto ferdig i 1917 og gjekk trufast fram til 2000, då det vart bygd ny stasjon ved sida av den gamle. Den gamle kraftstasjonen vert no nytta som møte- og selskapslokale.
Det er óg verdt å merka seg skilnaden i vegetasjon mellom bilete frå 1926 til våre dagar.

Kjelder:
Johan Ottesen: Inn i krafteventyret. Ulstein kommunale elektrisitetsverk 1917 – 1992
Aschehougs Norgeshistorie bind 10, 1994
http://www.tussa.no

«The hardest working water in the world» – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Kraftstasjonen Big Creek I.
NVEs fotoarkiv

I Sierra Nevada-fjellene i California, USA ligger et av verdens største vannkraftprosjekter. Big Creek Project startet i 1910 med magasinet Huntington Lake Reservoir og tre flerbuedammer av betong. I dag består prosjektet av 6 store magasiner, 27 dammer og 9 kraftverk med 24 generatorer, som til sammen yter over 1000 Mw. Så sloganet «The hardest working water in the world» er kanskje ikke så langt fra sannheten.
Bildene viser den første kraftstasjonen i Big Creek: Power House 1, bygget i 1913 og fortsatt i full gang. Rørgaten som forsyner turbinene var i sin tid den lengste og bratteste i verden (ca 460 m fall)
Bildet over er fra en serie fra amerikanske vannkraftprosjekter, tatt på 1920-tallet. Bildet under viser hvordan Power House 1 ser ut i dag.

Big Creek PH 1b
Foto: Jean Anderson. Copyright Edison International

Kilder:
Sierra Nevada Geotourism
Wikipedia