Kategoriarkiv: Annet

Luostejok kraftverk – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Luostejok kraftverk
Kraftstasjonen. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE 1972

Høsten 1956 ble Luostejok kraftverk satt i drift. Formålet for Luostejok kraftlag var å forsyne Karasjok og mesteparten av Kistrand kommuner med strøm. Kraftverket benytter fallet «Lailafossen» i elva Luostejokka mellom Gaggavenn og Lakselva. Vannet fra Gaggavann føres gjennom et 640 meter langt trerør og nedenfor inntaket står et 13 meter høyt stigetårn i tre. Selve kraftstasjonen står 70 meter fra elvebredden og yter i dag ca 10 Gwh. Kraftverket med stasjonen fremstår som et tidstypisk og autentisk anlegg fra 1950-tallet.

Luostejok kraftverk
Turbinrør og stigerør med dammen i bakgrunnen. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE 1972
Reklamer

Leirskred ved Reppa – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Leirskred, Reppe
Foto: Henrik Svedahl/NVE

Dalførene rundt store elver i Trøndelag har geologiske forutsetninger for leirskred. Leiravsetningene betyr gode vilkår for jordbruket, men også faren for større skred. Kvikkleire er et potensielt problem når det blir ekstra belastet, og kan da forvandles raskt til flytende masse.
Ved Reppa i Stjørdal (rett ved dagens Værnes flyplass) raste det 20. april 1976 ut 100 000 kubikkmeter leire med store materielle skader. Heldigvis gikk det ikke liv i forbindelse med denne hendelsen. Selv dette skredet er av de mindre i norsk historie. Det verste i moderne tid er det store Verdalsraset i 1893, der 116 mennesker døde og 55 millioner kubikkmeter raste ut.

Leirras i Reppe
Foto: Henrik Svedahl/NVE

 

 

Risikabel kryssing av elva – Glimt fra NVEs fotoarkiv

 

NVE.HB-Ubd_n_09-Ålfoten-1964_019
Foto: NVEs brekontor 1964

I forbindelse med utbyggingen av Store Åskorvatnet i Bremanger ble det satt i gang undersøkelser av Ålfotbreen. Breen utgjør nedbørsområdet til Åskorvatnet og dermed Åskåra kraftverk, som sto ferdig i 1973. I 1964 målte NVE såkalt massebalanse på den svært nedbørsrike Ålfotbreen. Målingene skulle få klarlagt breens innvirkning på avløpet, og dermed på kraftressursene.

For å komme seg opp og ned fra breen var det som regel ingen andre måter enn å bruke beina. Ved kryssing av kalde og stri breelver hendte det at man satte opp primitive trebroer. Av og til måtte man bruke enda enklere metoder, noe som satte store krav til balanseevner.