Kategoriarkiv: Annet

Transformatorarkitektur – Arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland

Rud Bærum Bruskeland 1
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner

 

Fra slutten av 1950-tallet kom betongens glansperiode, også kalt brutalisme, med utgangspunkt i det franske begrepet beton brut (rå betong).  Brutalismen tilsa at grunnplanen skulle formidles i eksteriøret, strukturen i bygget skulle være tydelig, materialene skulle utnyttes i sin opphavelige tilstand – og overflatebehandlingen reduseres mest mulig. Samtidig ble det også introdusert ny bygningsteknologi der prefabrikkerte betongelementer ble montert direkte på brygningsplassen.

En av de mer kjente norske arkitektene blant kraftverksarkitektur fra denne perioden er Geir Grung. Sammen med Georg Greve tegnet han flere kraftstasjoner og transformatorstasjoner utover 1960 – og 70-tallet.

Et arkitektfirma som kan sies å ha hentet sin inspirasjon fra brutalismen er arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland AS, ved Jon Bruskeland. Han har stått for en betydelig produksjon av transformatorstasjoner over lengre tid flere steder i landet utover 80- og 90-tallet. Arkitekten viser stor variasjon i materialbruk, utforming og miljøtilpasning. Et eksempel på brutalistisk arkitektur laget av Guttorm Bruskeland AS er Rud transformatorstasjon som ble bygget i 1981-83 i lett skrånende terreng i utkanten av et næringsområde. Arkitekten søkte å gi bygget et dynamisk og kraftfullt uttrykk, med en form som avspeiler strømmens vandring gjennom huset fra den griper fatt i luftledningene og til den går ut i jordkablene.

Transformatorstasjoner er et lite utforsket bygningselement i norsk kunsthistorie. For mer informasjon se «Kraftoverføringens kulturminner», NVE – 2010.

Rud 5
Rud transformatorstasjon, Guttorm Bruskeland AS. Foto: Ivar E. Stav/NVE, fra Kraftoverføringens kulturminner

Forbygningsarbeider etter raskatastrofen i Verdal – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Forbygning mot Malså
Foto fra NVEs fotoarkiv

Bildet tatt rundt 1900 og viser sikringsarbeider i Helgådalen etter kvikkleireskredet natt til 19. mai 1893 i Verdal. 116 mennesker døde i raset, og ut fra en samlet befolkning på 250 i det berørte området, kan man tenke seg størrelsen på katastrofen. Det var raskt behov for forebyggende tiltak i tillegg til oppryddingen. Et av tiltakene var tørrmuren som ble satt opp langs Malsåa for å hindre elven i å oversvømme jordbruksområdet sørover. Dette kan man lese mer om på NVEs websider. (https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-flom-og-erosjon-i-malsaa/)

Frakt av 160 tonns transformator – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Foto: Tor Skjervagen/NVE
Foto: Tor Skjervagen/NVE

Bildene er fra Frognerstranda i Oslo i juni 1966 og viser lossingen av en 160 tonns transformator som var laget ved National Industri ved Brakerøya i Drammen. National Industri var det som i dag er ABB Transformator og har historie med produksjon av elektroteknisk utstyr fra 1917. Transformatoren er en av to som skulle til Oslo Lysverkers stasjon på Furuset.

Vestkraft var et da ganske nytt fartøy som NVE/Statkraftverkene brukte til slike spesialoppdrag, men også til ledningsmontasjer over og under fjorder. I tillegg ser vi det som NVEs internblad Fossekallen kalte «trailer-toget», som med sine 52 hjul var landets da største og som så vidt klarte vekten av transformatoren.

Grunnen til at transporten måtte skje sjøveien var at bruer og underganger på veien mellom Oslo og Drammen gjorde det umulig å kjøre med en slik kjempelast.