Kategoriarkiv: Glimt fra NVEs fotoarkiv

1. mai-tog Tunhovd 1918 – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Utsnitt av bilde. Foto: Ukjent
Foto: Ukjent

«Tunhovds Anlægsarbeider Forening» går her i 1. mai-tog i 1918 under byggingen av Tunhovddammen i Buskerud. Foreningen ble stiftet 26.01.1915 og hovedfanen hadde også påskrevet parolen «8. timers arbeidsdag. Leve socialismen». Banneret bak hadde antikrigsparoler, da den brutale verdenskrigen fortsatt raste i Europa. Arbeidet med å lage Tunhovddammen startet etter det ble gitt konsesjon til regulering av Tunhovdfjorden i 1914, så arbeiderne var raskt ute med å organisere seg. Dammen sto ferdig i 1920 og skulle sørge for vann til turbinene ved Nore I, ferdig i 1928.

 

Nustadfoss gamle kraftverk – snart en saga blott

Nustadfossen
Foto: Nils Gamnes/NVE 1925

Rivingen av Gamle Nustadfoss kraftverk i Meråker sentrum ble godkjent av NVE i oktober 2016. Kraftstasjonen ble bygget i 1913 for å skaffe kraft til et smelteverk og strøm til husstandene i nærheten. Smelteverket var i drift frem til 1972. Kraftstasjonen ble overtatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk i 1989, og var i bruk helt frem til 1994, da nye Meråker kraftverk ble åpnet. Selv om Nustadfoss ikke er blant de kraftverkene som NVE har med i sin temaplan «Kulturminner i norsk kraftproduksjon», mener fylkeskommunen i Nord-Trøndelag at kraftstasjonen representerer kulturhistorisk verdi regionalt og lokalt. Som del av det særegne industri- og kulturmiljøet rundt Nustadfossen i Stjørdalselva er kraftstasjonen et sentralt bygg.

Se også bildet på NVEs sider på Digitalt Museum

Guttene på Bastøy – glimt fra NVEs fotoarkiv

Utlegging av jordkabel, Bastøy. (Ca 100 skoleelever)
Utlegging av jordkabel, Bastøy. (Udatert)

Bastøy i Oslofjorden, mellom Horten og Åsgårdstrand, var lenge kjent som en idyll, med rik flora og fugleliv. Navnet fikk øya fra den gode tilgangen på bast – råstoffet for å lage tau i gamle dager.

Bastøya ble solgt til staten i 1898 og Bastøy skolehjem ble etablert og innviet 1900. Skolehjemmet skulle huse gutter med spesielle utfordringer med tilpasning og adferd, ofte med bakgrunn fra omsorgssvikt, fattigdom og vold i hjemmet.

Det var lite som kom frem i offentligheten om hvordan guttene hadde det og i det hele tatt om livet og driften på skolehjemmet. Allmenheten, inkludert journalister og pårørende, ble nektet adgang. Allerede i 1907 kom det vitnesbyrd om tilstander med brutalitet og mishandling på Bastøy, men dette resulterte ikke i særlig bedring av forholdene.

Transport av jordkabel, Bastøy
Transport av jordkabel, Bastøy (udatert)

Allerede utsatte og sårbare gutter ble også brukt til tilnærmet slavearbeid. I årsmeldingene fra Bastøy skolehjem het det at guttene deltok «med liv og lyst i arbeidet». Virkeligheten var en annen. Hoveddelen av arbeidet var drift av gården, men som bildene viser, kunne guttene også bli satt til annet arbeid. Ved utlegging av kabel (som på bildene) kunne man bruke opptil 100 skolehjemsbarn. Dette kan indikere at også lokalt næringsliv kunne benytte seg av den «gratis» arbeidskraften på Bastøy.

Skolehjemmet ble nedlagt i 1970, men lokalene og området er senere brukt til alkoholikerhjem og fengsel.

 

Kilder:

Wikipedia

Yngvar Ustvedt: «Djeveløya i Oslofjorden» (2000)