Kategoriarkiv: Blogg

Snøskredvarsling og ulykken i Vassdal

For 30 år siden, 5. mars 1986, ble 31 unge soldater og tre beltevogner begravet under snøen under en militærøvelse i Vassdalen, Narvik. Det er den verste ulykken Forsvaret har opplevd i fredstid og ble grunnen til at Forsvaret fikk nye sikkerhetsprosedyrer. Under NATO øvelsen Anchor Express løsnet et flakskred fra fjellet Storeballak. Flere av soldatene kom seg løs, men 16 omkom.

Les den sterkt skildrede historien på: http://www.nrk.no/norge/xl/tilbake-i-vassdalen-30-ar-etter-tragedien-1.12833199

Snøskredutløysing med Daisy Bell
Foto: Odd Are Jensen/NVE. Bildet viser utløsning av snøskred med bruk av Daisy Bell. Forsøket skjedde i Abisko i Kiruna, Sverige.

 

Etter granskningen av ulykken ble det ble skrevet en stor rapport som førte til at Forsvaret satset sterkt på systematisk snøskredkartlegging og -varsling, og det ble innført sikkerhetsprosedyrer som førte til at liknende ulykker er unngått i ettertid. Før 2009 var det ingen statlig etat med ansvar for skredområdet, det ble tildelt NVE fra 1. januar 2009. NVE avdekket behov for varsling av snøskred/jordskredfare og etablerte vinteren 2013 et overvåknings- og varslingssystem for å varsle fare for snøskred.

«Vi ser at bruken av fjellet er i rask endring og frykter at antall ulykker kan øke. Skredfare mot veg og bane forekommer årlig. Samfunnet stiller stadig høyere krav til oppdatert informasjon og skredvarsling er et effektivt tiltak for å bedre samfunnssikkerheten på dette området.»

Lær mer om skred i skredskolen eller hold deg oppdatert på skredvarsling på http://www.varsom.no/

 

snøskredskalaen varsom

Bilde: utsnitt av snøskredskalaen. Hentet fra http://www.varsom.no

Kilder:

http://forskning.no/vitenskapshistorie/2011/05/mye-laere-om-snoskred

http://www.nrk.no/norge/xl/tilbake-i-vassdalen-30-ar-etter-tragedien-1.12833199

http://www.ngi.no/no/Utvalgte-tema/Skred-og-skredfare/Historiske-skred/1986—Vassdalen/

https://no.wikipedia.org/wiki/Vassdal-ulykken

 

 

Ukens kulturminne

Ukens kulturminne er håndkolorerte plankart fra siste del av 1800-tallet. De to kartene viser planene før og etter regulering i Hallandsfoss i Valle, i elva Otra.

Bildetekst kart 1: «Otteraaens Sænkning ovenfor Hallandsfos i Valle»
Croquies af Hallandsfos før Reguleringen». Kolorert. Løpet skal sprenges ut og
utvidelsen er målsatt. «I Sætersdal 1869». NVEs arkiv/Riksarkivet.
Kart 2: «Otteraaens Sænkning ovenfor Hallandsfos i Valle». Kolorert tegning.
NVEs arkiv/Riksarkivet.

Otteraaen, det eldre navnet på Otra, var kjent som en villstyring som styrket nedover elveløpet med bulder og brak. Vannstanden kunne stige voldsomt i vår og høst-halvåret og forårsake flom flere steder langs elva.

Hallandsfossen ble sett på som en flaskehals før reguleringen og var ofte kilde at bygda var flomutsatt. Den første kjente reguleringen av fossen  var i 1770-årene og ble utført av den lokale presten og bøndene fra området. På slutten av 1860-tallet ble det imidlertid utført en ny regulering, angivelig initiert av soknepresten Magnus Falkenberg, der en jobbet med å få senket elveløpet.

Hallandsfossen og den gamle Hallandsbrua som kom i 1911 var et populært fotomotiv, spesielt for fotografene Anders Beer Wilse og Axel Lindahl.

 

Hallandsfossen
Foto: Nils Gamnes, 1929. Otra. Hallandsbru. Fra NVEs fotoarkiv

 

 

Kilder:

http://www.setesdalswiki.no/wiki/Hallandsfossen

Axel, Oftedahl, (1950), Otteraaens brugseierforening gjennom 50 år:1900-1950, Stavanger:Dreyer

Arkitektene overtar kraftstasjonene – Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927)

En gang i måneden fremover kommer vi til å belyse ulike arkitekter som har jobbet mer eller mindre med å tegne kraftverk i løpet av sin karriere. Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag er det blitt tegnet flere flotte, monumentale, nyskapende, tidsrepresentative eller spesielle kraftstasjonsbygninger som i dag regnes som kulturminner.

Vi starter med Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927). Han var arkitekten ved det som regnes som den første arkitekttegnede kraftstasjonen, Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo. Kraftstasjonen ble bygget i 1900, rundt den tiden kunsthistoriker Ivar E. Stav beskriver som arkitektenes inntog i arbeidet med kraftstasjoner.

1899 hammeren, ukjent, oslo byarkiv oslo lysverker

Foto: Hammeren kraftverk, 1898, Oslo Byarkiv/Oslo Lysverker.

Fortsett å lese Arkitektene overtar kraftstasjonene – Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927)