Kategoriarkiv: museumsordningen

Ukens kulturminne

Ukens kulturminne er håndkolorerte plankart fra siste del av 1800-tallet. De to kartene viser planene før og etter regulering i Hallandsfoss i Valle, i elva Otra.

Bildetekst kart 1: «Otteraaens Sænkning ovenfor Hallandsfos i Valle»
Croquies af Hallandsfos før Reguleringen». Kolorert. Løpet skal sprenges ut og
utvidelsen er målsatt. «I Sætersdal 1869». NVEs arkiv/Riksarkivet.
Kart 2: «Otteraaens Sænkning ovenfor Hallandsfos i Valle». Kolorert tegning.
NVEs arkiv/Riksarkivet.

Otteraaen, det eldre navnet på Otra, var kjent som en villstyring som styrket nedover elveløpet med bulder og brak. Vannstanden kunne stige voldsomt i vår og høst-halvåret og forårsake flom flere steder langs elva.

Hallandsfossen ble sett på som en flaskehals før reguleringen og var ofte kilde at bygda var flomutsatt. Den første kjente reguleringen av fossen  var i 1770-årene og ble utført av den lokale presten og bøndene fra området. På slutten av 1860-tallet ble det imidlertid utført en ny regulering, angivelig initiert av soknepresten Magnus Falkenberg, der en jobbet med å få senket elveløpet.

Hallandsfossen og den gamle Hallandsbrua som kom i 1911 var et populært fotomotiv, spesielt for fotografene Anders Beer Wilse og Axel Lindahl.

 

Hallandsfossen
Foto: Nils Gamnes, 1929. Otra. Hallandsbru. Fra NVEs fotoarkiv

 

 

Kilder:

http://www.setesdalswiki.no/wiki/Hallandsfossen

Axel, Oftedahl, (1950), Otteraaens brugseierforening gjennom 50 år:1900-1950, Stavanger:Dreyer

NVE-bygget som kulturminne og moderne kontorlokale

«Det delvis fredede NVE-bygget har gjennomgått en total rehabilitering. Å tilføre bygget kvaliteter som matcher materialer og håndverk fra 1960-tallet har vært en omfattende oppgave»

Prosjektleder Hege Thorvaldsen, Dark arkitekter as.

M29 bue

I 2004 varslet Riksantikvaren fredning ved enkelte deler av NVE-bygget, som en del av Entras landsverneplan. Når planleggingen rundt  ombygging av huset ble påstartet, fredet Riksantikvaren fasade og innervegger, samt kantinen, vestibylen i hovedinngangen, det sentrale trapperommet og møterom i 7 etasje. I tillegg ble kontorene i femte og sjette etasje i sør- og østfløy fredet. Dette ble gjort for å kunne bevare et fullstendig tidsbilde av 60-tallets kontorvirksomhet og organisering av kontorbygg.  Det var gjort relativt få endringer opp gjennom årene, noe som lettet arbeidet med å bevare og restaurere bygget.

Korridorene i de fredede kontorfløyene. Foto: Rune Stubrud/NVE
Korridorene i de fredede kontorfløyene. Foto: Rune Stubrud/NVE

Allikevel var ombyggingen og møtet mellom bevaring og funksjonalitet en stor oppgave som måtte løses. I 2009 startet arbeidet med restaureringen av Middelthunsgate 29. Dark arkitekter AS i tett dialog med Riksantikvaren, Entra, Skanska og NVE stod for det omfattende prosjektet. Målsettingen var å ivareta byggets opprinnelige, arkitektoniske kvaliteter og verdier, samt bevare en fredet, sentral bygning regnet som interessant historisk både for NVE og byen. Dark renset de eksisterende planløsningene for ikke bærende elementer for å understreke bygningens form, forsterke muligheter for å orientere seg i rommet, øke romfølelsen, dagslysinntaket, og dermed trivselen. På den måten kunne alle de kontoretasjene som ikke var fredet bli åpne kontorlandskap med flere sosiale soner og møterom.

Heisfrontene er gjenoppbygd av eksisterende teakdører. Foto: Rune Stubrud/NVE
Heisfrontene er gjenoppbygd av eksisterende teakdører. Foto: Rune Stubrud/NVE
På glassdørene er det brukt en abstraksjon av rotunden i frostet glass, som skal bedre dørenes synlighet.
På glassdørene er det brukt en abstraksjon av rotunden i frostet glass, som skal bedre dørenes synlighet. Foto: Rune Stubrud/NVE

Utfordringen lå i å skape de samme tekniske forholdene både i nye kontorlokaler og i de fredete områdene. Samtidig måtte man gjenbruke, bygge om og finne gode erstatninger der man ikke hadde orginialmateriale, for å skape den gode kvaliteten og helhetsinntrykket fra 1964. I tillegg til bevaringen av bygget, var det viktig for både Entra og NVE med bedre energiklasse. Bygget er nå regnet som energiklasse B etter oppgradering i isolasjon i vegger, tak og vinduer og behovsstyring av ventilasjon og lysforhold.

Innerveggene er også fredet av Riksantikvaren. Foto: Rune Stubrud/NVE
Innerveggene er også fredet av Riksantikvaren. Foto: Rune Stubrud/NVE

Etter tilbakeflyttingen til bygget i 2011 virker de fleste som jobber i bygget fornøyde med utformingen av interiøret. Ikke bare har man fått moderne kontorlokaler med mer åpne romløsninger, bedre isolasjon og og ventilasjon, man har også beholdt det historiske suset og identiteten knyttet til bygget helt fra 1964. Mange i NVE har jobbet i etaten i over 20 år, og et bygg som knytter fremtid til fortid, bevarer identiteten og stoltheten ved å jobbe i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Resepsjonen, det første du møter når du kommer inn i NVE-bygget. Foto: Rune Stubrud
Resepsjonen, det første du møter når du kommer inn i NVE-bygget. Foto: Rune Stubrud