Nivellering ved Botsvatn – glimt fra NVEs fotoarkiv

Botsvatn vannmerke
Foto: Joakim M. J. Wik/NVE

Botsvatn i Bykle, Setesdal, er regulert fleire gonger, Første gong 8 meter ved hjelp av en senkningstunnel frå 1919. Senkningstunnel er ein tunnel som bidreg til å senka vasstanden under kva som er lågast mogleg vannstand utan regulering. Biletet viser to nivellørar ved eit vassmerke der senkningstunnelen skal ligga. Biletet er teke i 1929, altså etter den første reguleringa.
I Botsvatn var det ein stor kraftutbyggingsstrid på 1960-talet. I det tronge skaret ved Bykil vart det søkt om å bygga ein 75 meter høg dam. Dette ville resultere i at 6800 dekar mark ville blitt sett under vatn, og Botsvatn ville ha blitt oppdemd rundt 40 meter. Argumentet for utbygginga var at den ville gje «Noregs billigaste kraft». Etter årelang strid vart det sett sluttstrek for «Bykilstriden» ved eit stortingsvedtak i 1969. Likevel vart Botsvatn etter kvart oppdemd som magasin for kraftverka i Otra og Brokke.

Kjelde: Sigmund Skomedal: «I skiftende tider og inn i en ny tid». Otteraaens Brugseierforening gjennom 100 år

Reklamer

Sprengning av kanal, Tinnåa i 1910

Minering, kanal. Tinnåa
Ukjent fotograf, 1910. NVEs fotoarkiv

Tinne, Tinnåa, Tinnelva, kjær elv har mange navn. Dette vassdraget har hatt stor betydning for industribyggingen i det området som nå er blitt verdensarven Rjukan-Notodden. Flere områder langs elven er forbygd og kanalisert, med den 900 meter lange Holtakanalen ned mot kraftstasjonen Tinfos II som den kanskje mest kjente.

Den originale tittelen på bildet fra 1910 er: «Vækminering av fjeld i kanalens bund. Tinelven, Telemarken». Arbeiderne jobber med å sprenge fjell slik at kanalen får en mest mulig slett profil.

Imidlertid vet vi ikke helt hvor bildet er tatt og hvilken kanal det dreier seg om. Vi håper at publikum kan hjelpe oss med å stedfeste bildet.

NVE og media – glimt fra NVEs fotoarkiv

RøldalSuldal
Foto: NVE

I nettutstillingen «Kampen om Alta» trekker vi blant annet frem den mediestormen som Alta-saken ble. NVE var ikke forberedt på dette, og fikk kritikk for mediehåndteringen. Spørsmål fra pressen og i media ble ofte stående uimotsagt eller svar kom sent og var da gjerne strengt faglige.
Tidligere leder av Elforsyningens informasjonstjeneste, Børre Rognlien, sa i 2017:
«NVE på den ene siden er ansvarlig og må kvalitetssikre hundre ganger det de påstår. De er der for å fremme samfunnets interesser og har ikke noe personlig engasjement i saken. De er der for å legge frem prognoser de har og hvordan få bygd ut på en skikkelig måte. Det blir som en tung faglig kloss på den ene siden og et stort personlig engasjement på den andre som ikke blir stilt til ansvar for sine argumenter. Det er rått parti.»
Før Alta hadde NVE som oftest full regi på pressekonferanser, som bar preg av enveis orientering. Parallelt med samfunnsutviklingen ellers ble pressen etter hvert mer kritisk, også når det gjaldt energiforsyning og kraftutbygging.
Bildet viser direktør for NVE Statskraftverkene, Sigurd Aalefjær, ved markeringen av at hovedutbyggingen Røldal-Suldal var ferdig i 1968.