Øvre Forsland kraftverk – hvordan gjøre en attraksjon enda mer spennende?

Øvre Forsland kraftverk, Forslandsdalen
Øvre Forsland kraftverk, Forslandsdalen. Foto: Stig Storheil/NVE
Besøkssenteret, Øvre Forsland kraftverk, Forslandsdalen
Besøkssenteret, Øvre Forsland kraftverk. Foto Stig Storheil/NVE

Helgeland Kraft går sammen med Helgeland Museum, lokalt næringsliv og Leirfjord kommune om å utrede hvordan de skal kombinere kunst, kulturhistorie, industri og natur i en helhet. Øvre Forsland kraftverk åpnet i 2015 med en visjon om å skape «verdens vakreste vannkraftanlegg». Uansett hva man mener om det har kraftselskapet sammen med Stein Hamre arkitekter vunnet en prestisjetung arkitekturpris, og det er virkelig et spektakulært anlegg.

NVEs Kulturstrøm var en tur inn den flotte Forslandsdalen i sommer sammen med fagsjef Anna Ehrhardt ved Helgeland Museum. Der fikk vi høre om planene som prosjektet har om hvordan man skal formidle kultur og natur samtidig som man tilrettelegger for besøk. Man ønsker å kombinere naturopplevelse med kunst og vitenskap, og å øke kunnskapen om vannkraftutbyggingens betydning for regionen og energihistorien.

Vi synes dette er et spennende prosjekt, og kommer til å følge det fremover. Det er så vidt vi vet den første natur- og kulturstien som har et nytt kraftverk som hovedmål. Om det er noen som har eksempler på lignende prosjekter, hører vi gjerne fra dere!

Dalevatnet dam,  Forslandsdalen
Dalevatnet dam, Forslandsdalen. Foto: Stig Storheil/NVE
Storforsen rasteplass, Forslandsdalen
Storfossen rasteplass, Forslandsdalen. Foto: Stig Storheil/NVE
Advertisements

Glade laksefiskere, Alta 1971

Laksefiske i Altaelva
Foto: Edvigs Kanavin/NVE

Så fornøyde kan man være når laksesesongen er i full gang og fisken biter! Alta er en av verdens beste lakseelver, de siste 15 årene har det gjennomsnittlig blitt fisket i overkant av 3000 laks årlig. I sesongen 1975 tok man opp 32 tonn laks, bare på stangfiske. Den største laksen man vet om ble tatt av den britiske jarl av Dudley i 1951 og var ca 30 kilo. Jarlen var vel det man trygt kan kalle en lakselord…

Ukens kulturminne – Filtreringskolbe

Ukens kulturminne er en filtreringskolbe for måling av sedimenttransport eller slamtransport. Denne ble benyttet på alle NVEs målestasjoner for sedimenttransport og er antagelig fra mellom 1968-1985. Noen som vet noe mer om bruken av denne?

filtreringskolbe sedimentNVE-M29-h136
NVEs gjenstandssamling. FIltreringskolbe til sedimenttransport

 

I Tiden går -vannet består (Aars og Østrem, 1995), Nevnes det at  sedimenttransportundersøkelser ble utført i størst grad på 70-tallet i tilknytning til breundersøkelser. I forbindelse med kraftutbygging var det særlig to ting som var av interesse, nemlig slitasje på installasjoner i vannveien og mulig gjenslamming av magasiner. Det ble primært målt mengde transportert materiale i bre-elvene og NVE fikk dermed en unik datasamling som gjorde seg bemerket også internasjonalt.

«Studier av bre- elvenes slamtransport kan gi opplysninger som kan brukes for å svare på mange ulike sporsmål. For vitenskapsmannen kan data om breenes erosjon og landskap sformende effekt være av interesse. For ingeniörene er det viktig å få vite hvor meget slam bre-vannet inneholder, fordi slammet kan skape tekniske problemer i overforing s system og magasiner. Spesielt viktig kan det være å få rede på mengden av grovt materiale ved breer der sub-glasiale vanninntak planlegges. Her vil mengder av grus og sand snart hindre vannets passasje hvis man ikke lager et sedimentasjonskammer. For dimensjoneringen av dette er kunnskap om bre-elvenes transport av faste partikler av vital interesse.»

Utdrag fra O.Kjeldsen, G. Östrem og H.C. Olsen, Materialtransportundersökelser i Norske bre-elver 1974, Rapport nr. 3-75, Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling Oslo:1975.

Kilder:

O.Kjeldsen, G. Östrem og H.C. Olsen, Materialtransportundersökelser i Norske bre-elver 1974, Rapport nr. 3-75, Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling Oslo:1975.

Øystein Aars og Gunnar Østrem, red. Tiden går – vannet består: Hydrologisk avdeling gjennom hundre år, 1895-1995. Meddelelse nr. 86, hydrologisk avdeling. Oslo:1995.