Glittertind før og nå – glimt fra NVEs fotoarkiv

Glittertind kontaktkopi-001

Fotograf Anders Beer Wilse tok med seg sitt store kamera opp på Glittertind i 1910 og tok bilder som er blitt ikoniske. Spesielt den håndkolorerte varianten er et flott tidsbilde av Norges da høyeste fjell. Glittertind slo Galdhøpiggen i høyde på grunn av den imponerende iskappen som lå på toppen av fjellet. I sommer (2019) var NVE på samme sted og tok bilde som viser at iskappen er redusert til en stakkarslig skorpe sammenlignet med i 1910. Norsk Fjellmuseum i Lom har brukt både Wilses og NVEs bilde i sin pågående utstilling «Kor mange tonn is?» , som står til 31. juli 2020.

Lasteskip på Telemarkskanalen – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Lastebåter på Telemarkskanalen
Foto: Syver Roen/NVE 1956

Det solide dampskipet ”Dyre Vaa” ble bygget ved Porsgrund mekaniske verksted i 1903 for å gå som lasteskip på Telemarkskanalen. Der gikk båten trofast, vinter og sommer, helt til 1968. I 1951 ble det bygget om fra damp til motordrift og ble da til M/S Dyre Vaa.

Skipet, som også deltok i to verdenskriger, ser ut til å ha hett ”Dyre Vaa” helt siden starten. Det var nok ikke oppkalt etter den kjente skulptøren Dyre Vaa fra Kviteseid. Han var nemlig født samme år som skipet ble bygget. Skipet er derimot trolig oppkalt etter den berømte skiløper, soldat og jeger Dyre Vaa fra Rauland, som det går mange sagn om i Telemark. Han levde sannsynligvis på 1600-tallet, og er kjent fra Welhavens dikt om ham.

Bildet av skipene ble tatt i 1956, vi har ikke informasjon om skipet til høyre på bildet. Hvis det er noen som mener å gjenkjenne dette, er vi takknemlige for innspill.

 

Kilder:

Jakob Vaage: Skienes verden, 1979

http://www.sjohistorie.no

Lang last på smale veier – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Transport av rotor til Tokke 3 sin generator
Foto: Jostein Granli/NVE

En rotor til en generator bukseres en vinterdag i 1963  langs smale og bratte telemarksveier. Som vi ser på bildet er det i hvert fall 20 mann involverte i flyttingen. Ekvipasjen møter på problemer ved en krapp sving. Rotoren skal til det nye Songa kraftverk som åpner i 1964 som del av den store Tokkeutbyggingen.  Songa ble også kalt Tokke 3 i byggeperioden. Songa kraftverk er plassert i Arabygdi ved vestenden av vannet Totak i Telemark.

Generatoren i et kraftverk omdanner mekanisk energi fra turbinen til elektrisitet. Nesten som en stor dynamo. Et aggregat (generator og turbin) i kraftverket var på 120 MW, rekordstort for den tiden.