Når man betrakter ulike bilder av maskinhaller fra begynnelsen av 1900-tallet, kan man ikke slippe tanken om at det er noe vakkert og kraftfullt over de lange rekkene med store svarte maskiner på et blankpolert, mønstret flisegulv. Maskinene står ruvende på podier som skulpturer i de lange, lyse maskinhaller, høyt under taket og med lys fallende inn fra vinduene – nesten som et kirkerom.
Lienfoss kraftstasjon ble oppført 1909 – 1911 av AS Svælgfos (Norsk Hydro)som svar på det store kraftbehovet på Notodden Salpeterfabrikker. I tillegg utnyttet de store stasjonene Svælgfos I og II vannføring og fossekraft i Tinnelva. Lienfossen hadde et naturlig fall på 16 meter og Hydro bygde en 21 meter høy dam over elva, som tillot stasjonen å yte 14 400 kW på det meste.
Etter noen tiårs drift var de store kraftkatedralene passé, Hydro hadde behov for mer rasjonell utnyttelse, og på 1950-tallet ble disse tre stasjonene erstattet av det nye Svælgfos kraftverk.
Hvem som tegnet Lienfoss er gjenstand for en viss tvil. Arkitektene Calmeyer og Henning Kloumann er nevnt av ulike kilder. Stasjonen var kledd med lyse granittblokker fra Østfold, og fremsto som en vakker og harmonisk bygning verdt å ta vare på.
Men akk, ca 20 år etter nedleggelsen brant stasjonen, og restene ble stående som et skjemmende monument over forsømmelse av kulturarv. På 1960-tallet produserte man isopor i kraftstasjonsbygningen og da NVEs Miljøtilsyn var på befaring i 1991 var restene bygget om for å produsere betong, og etter dette ble restene revet.
I våre dager er restene av bygningen, demningen og tømmerrenna bevart som såkalt støttende verdi til verdensarven Rjukan-Notodden Industriarv. Telemark fylkeskommune ønsker å tilgjengeliggjøre restene på en bedre måte og har et pågående prosjekt på dette.
Kilder: Telemark fylkeskommune
Ivar M. Sæveraas, NVE
Månedens arkitekt er Lorentz Harboe Ree (1888-1962). Ikke bare var han arkitekt, men også tegner, møbeldesigner og forfatter. Han stilte ut sine tegninger på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og er representert i Nasjonalgalleriets samlinger. Harboe Ree hadde flere kompanjonger i løpet av sin karriere. Han opprettet blant annet sitt eget arkitektfirma med Harald Aars, en god venn av Emanuel Vigeland, og byarkitekt for Oslo. Senere fikk han Carl E. Buch som kompanjong.
Harboe Ree tegnet Gustav Vigelands atelier og bolig, etter at Vigeland hadde inngått en overenskomst med Kristiania kommune i 1921. Det som i dag kalles Vigeland-museet kom til å bli en av Harboe Rees hovedverk. Til tross for flere uenigheter med Vigeland underveis i byggeprosessen regnes bygningen i dag som en av de viktigste nyklassisistiske byggene i norsk arkitektur fra det 20. århundre. Bygget ble i 2015 fredet av Byantikvaren i Oslo:
«Bygningen fremstår svært gjennomarbeidet, spunnet rundt et avklaret og godt plangrep, med en klassisk og monumental hovedstruktur og et tilsvarende klassisk og monumentalt arkitekturuttrykk. Bygningen holder også en svært høy kvalitet i utforming, detaljering og materialbruk, både i eksteriøret og interiøret.» https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/vigelandmuseet-fredningsvedlegg.pdf
Under oppførelsen av Vigelandsmuseet ble Harboe Ree kompanjong med Carl E. Buch (1892-1968).De oppførte sammen blant annet Kino-Palæet i 1924, med utseende som et klassisk tempel. Kinoen lå på Majorstuen og ble revet i 1964.
I 1926 deltok så Harboe og Buch i en arkitektkonkurranse holdt av Vassdragsvesenet. Konkurransen omhandlet fasaden til Nore kraftstasjon i Numedalslågen, en stor statlig utbygging, som i noen år var Norges største anlegg. Nore I representerer slutten på en tidlig epoke i kraftutbyggingen i Norge, og samtidig begynnelsen på et betydelig statlig engasjement i kraftutbyggingen. Tunhovddammen som stod ferdig regulert i 1919 var et stort element i dette store reguleringsprosjektet og her omtalt i et tidligere blogginnlegg her: https://museumsordningen.wordpress.com/2015/05/13/ukens-kulturminne-77/
Hensikten med konkurransen var å «finne en løsning av fasadenes utforming, så disse under hensynstagen til strengeste økonomi får den karakter og enkle monumentalitet som kraftstasjonen burde gi uttrykk for.» I juryen satt anleggslederen for Nore I, Karl Baalsrud, og arkitektene Kr. Biong og Magnus Poulsson. Utkastet Harboe Ree og Buch vant med sitt utkast «Kvernhus», som stod ferdig med første byggetrinn i 1928.
Nore I kraftstasjon har et lignende formspråk som Vigelandmuseet, streng klassisisme med symmetri og få, men raffinerte detaljer. Bygget omtales som svært monumentalt og hadde ikke som målsetting å passe inn i den omliggende naturen. Kraftverket er omtalt som nasjonalt bevaringsverdig i NVEs temaplan «Kulturminner i norsk kraftproduksjon».
Ikke alle syntes den statlige monumentale byggestilen var et positivt innslag. Sundmørsposten raljerte over arkitektkonkurransen: «Skulde av og til noen turister forvilde sig derop, vil de- om det er mennesker med en smule sund fornuft –korse sig ved å finne en monumental praktbygning på et sådant sted. Det er simpelt hen å gjøre vårt land og folk latterlig. Et monument over galskap…»
Kinopaleet, Vigelandsmuseet og Nore I regnes alle som noen av de flotteste nyklassisistiske arbeidene i Norge. Les mer om 1920-tallets nyklassisisme her: https://museumsordningen.wordpress.com/2016/03/21/thorvald-astrup-og-vannkraftens-katedraler/
Kilder:
Lars Thue, Statens kraft 1890-1947; kraftutbygging og samfunnsutvikling, Universitetsforlaget: Oslo, 2006. s264-266.
Elisabeth Bjørsvik, Helena Nynäs & Per Einar Faugli,(2013) Kulturminner i norsk kraftproduksjon, NVE rapport: 2013:52, Oslo. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_52.pdf
Rosvold, Knut A & Vinjar, Asbjørn. (2014, 31. oktober). Nore Kraftverk. I Store norske leksikon. Hentet 8. mai 2016 fra https://snl.no/Nore_kraftverk.)
Indahl, Trond Marinus. (2014, 20. november). Lorentz Harboe Ree. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 10. mai 2016 fra https://nkl.snl.no/Lorentz_Harboe_Ree
https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/vigelandmuseet-fredningsvedlegg.pdf
http://www.flommer.no, Nore I, http://www.flommer.no/numedalslagen/side.cfm?ID_art=121
Museumsordningen 