Stikkordarkiv: Elvekraftverk

Sarpsfossen – et mektig skue. Glimt fra NVEs fotoarkiv

Foto: Olaf Strand/NVE
Foto: Olaf Strand/NVE

Sarpsborgs stolthet, der Glomma kaster seg ut i et mektig fall, er faktisk Europas mest vannrike foss. 577 kubikkmeter vann passerer hvert sekund under normalvannstand. Betydningen for industri og byutvikling har vært formidabel, med de tre elvekraftverkene Hafslund (til venstre på bildet), Sarp og Borregaard (til høyre på bildet). Borregaard kraftverk ble bygget i 1898 og leverte strøm til Borregaard industrier. Hafslund kraftverk startet i 1899, der var det Hafslund smelteverk som først og fremst nøt godt av kraften. Bildet ble tatt av Olaf Strand, NVE i mai 1923.

Tekstkilder: SNL, Wikipedia

Reklamer

Koldal kraftverk (Koldalsfossen) – glimt fra NVEs fotoarkiv

Foto: Ole B. Solem/NVE
Foto: Ole B. Solem/NVE 1937

Koldal kraftverk i Fusa ble satt i drift i 1934. Langs elva finnes det ennå rester etter næringsvirksomhet knyttet direkte til elvekraften: Kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk, snellefabrikk. Dessuten var det to margarinfabrikker: Bjørgvin, som ble nedlagt allerede i 1907, og A/S Smørfabrikken Viking. Denne ble grunnlagt i 1897 og hadde drift helt til 1970. Viking hadde eget elektrisitetsverk, men det var smått med kraft til husstandene rundt. Igangsettelsen av Koldal kraftverk ga 90 kW og nok strøm til at også gårdene kunne få lys. I tilknytning til smørfabrikkene var det også to dunkefabrikker, som lagde smørtønner før man begynte å pakke smør i papir.

Tekstkilde: Bergen kommune

Ukens kulturminne

Rånåsfoss dam

Dammen inngår i et elvekraftverk i Glomma noen kilometer nord for Sørumsand. Kraftverket ble bygd av Akershus Amt i perioden 1918-1922. Den første kraftstasjonsbygningen fra 1921, som dammen hører til, ligger på østsiden av elva. Kraftstasjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og fremstår som en forlengelse av dammen. Den er et monumentalt byggverk i nyklassisistisk stil. Dammen ble bygd ved foten av et langt fossestryk og er en massivdam i betong.

rånåsfoss hmn 150611 (23)
Rånåsfoss dam. Foto: Helena Nynäs/NVE.

Alle overløp og pilarer er forblendet med Iddefjord-granitt. Dimensjoneringen av dammen er kraftig for å tåle storflom. Lengden er 180 meter, og den største høyden er 18 meter. Det er to små lukehus på dammen. Disse brukes til utstyr for åpning og lukking av lukene. Dammen har tre flomløp, en i form av valseluke og to sektorluker. Da valseluken ble produsert var den verdens største; 45 meter bred og 6,5 meter høy. Sektorlukene er 50 meter brede. Dammen har et isløp nærmest kraftstasjonen. På vestre siden av elva ble det anlagt en tømmerrenne. Den ble imidlertid ikke brukt mange ganger fordi sektorlukene, manøvrerbare med en kjørbar heisebukk, viste seg lette å betjene for tømmerfløtningen.

Rånåsfoss
Valseluken under oppføring av dammen. Foto: NVEs arkiv.

I 1981-83 ble det bygd ny kraftstasjon, Rånåsfoss II, på vestsiden av elva. Mellom den nye kraftstasjonen og dammen ble det samtidig bygd et tømmerløp, et isløp og en fisketrapp. Fløtningen opphørte i 1985. Fisketrappen ligger i avløpskanalen og er i drift. For tiden foregår det ombygging av det gamle kraftverket ved at gamle turbiner og generatorer blir skiftet ut. Det nye maskineriet blir plassert i et bygg med glassfasader mellom lukehuset og den gamle kraftstasjonen.

Vurdering

Dammen er en viktig del av elvekraftverket Rånåsfoss, et utvalgt kulturminne i nasjonalt perspektiv. Hele kraftverket representerer 1920-tallets formspråk og er en god illustrasjon på et stort og viktig kraftanlegg langs landets største elv. Dammen er imponerende i sin størrelse og utforming. Den står godt til de tilliggende anleggenes monumentalitet. De tre lukene var for sin tid sjeldent

Kilder

Bjørnsen, Bjørn (1997): Akershus Energi 75 år – En fortelling om fossen og samfunnet

Solem, Arne (red) (1954): Norske Kraftverker bind I. Teknisk Ukeblads Forlag

Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006

Lenker

Dammer som kulturminner

Les mer om kulturminner hos Akershus fylkeskommune