Stikkordarkiv: Elver

Utglidning i Akerselva for hundre år siden – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Foto fra NVEs fotoarkiv
Foto fra NVEs fotoarkiv

Akerselva i Oslo er tross sin beskjedne størrelse en av de mest betydningsfulle og beskrevne byelvene i Norge (Neida, Nidelven stille; vi har ikke glemt deg). For øyeblikket gjøres det en stor jobb med å sluttføre forbygning og utbedring av nedre del av elva, rundt Vaterlands bru. Bildet viser en strekning av nedre del, hvor det i dag legges en del av Oslos store VA-prosjekt «Midgardsormen» på elvas vestside. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre Akerselva bedre skal tilfredsstille behov for blant annet trygghet, flomsikring, kulturminner, lysforhold og rekreasjon.
Bildet viser at Akerselva hadde mye båttrafikk rundt 1914. Båtene ble henvist til Hovedøya etter hvert. Vi ser også en utglidning som har tatt med seg noe av bebyggelsen og som viser at også langs Akerselvas bredder kan det være utfordrende grunnforhold.

Advertisements

Da brua måtte gi tapt – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Flomrekorden i Gaula ble satt 25 august 1940 etter at en våt sommer kulminerte i kraftig regn i to hele dager. Da gikk Gaulfossen 14,5 meter over lavvannstand og både broer, veier, hus, jernbane og innmark fikk merke flommens herjinger. Flommen krevde også ett menneskeliv. Også Gaulas sideelv Bua var sterkt preget av flommen i 1940. Her ser vi midlertidige løsninger etter at Kjelden bru (Kjellbrua) ble ødelagt i september. Den flotte hvelvbrua fra 1924 ble bygget opp igjen, men blir stadig truet av nye flommer i vår tid.

Foto: Olaf Strand/NVE
Foto: Olaf Strand/NVE

Bygda som ble delt i to – Glimt fra NVEs fotoarkiv

Foto ukjent/NVEs fotoarkiv
Foto ukjent/NVEs fotoarkiv

Noen måneder etter det katastrofale leirskredet i Verdal i 1893, da 116 mennesker mistet livet, opplevde bygda en ny katastrofe. Elva Helgåa fant et nytt løp og lagde etter hvert et opp til 30 meter dypt juv i leira som gjorde ferdsel over elva umulig. For å gjenopprette forbindelse i den delte bygda, laget man en løpestreng over elva. Denne sto helt til det skjedde en ny tragedie i 1921, der fem skolegutter omkom etter at bærekabelen røk. Ennå kan man se nedskjæringene i landskapet, selv om forbygning og gjengroing har mildnet uttrykket og gjort området sikrere. Les også om forbygningsarbeidet på https://museumsordningen.wordpress.com/2014/04/30/ukens-kulturminne-26/ og på http://www.nve.no/no/Kulturminneplaner/Katalog/Vassdrag/17/