Stikkordarkiv: Flommer

Numedalslågen – historiske flommer

Foto: Arne T.Hamarsland/NVE
Foto: Arne T.Hamarsland/NVE
(tekstkilder: Lars Andreas Roald, Flom i Norge, 2013 og www.flommer.no)

Det er i disse dager flom på Østlandet, og spesielt Telemark og Buskerud har vært preget av flomvarsler den siste tiden.

Numedalslågen og Kongsberg har vært spesielt utsatt etter store nedbørsmengder og ekstremværet Petra. Ifølge hydrologene ved NVE skjer dette på grunn av overfylte vassdrag, mettet og vått terreng og mye nedbør.

Numedalslågen har et nedslagsfelt på 5577 kvadratkilometer, er 359 km lang og dermed en av Norges lengste elver. Elva har sitt utspring på Hardangervidda og renner derfra gjennom Sæterdalen til Dagali og videre nedover Numedal til Kongsberg og gjennom Lågendalen ned til Larvik. Langs Lågen finner vi mange kraftstasjoner. Ved byggingen av kraftstasjonene var det behov for å regulere vannet bedre. Vannet lagres/magasineres i Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Sønstevatn. Det første kraftanlegget i Numedalslågen var Kongsberg Elektricitetsverk i 1896. Senere ble mange andre fossefall bygd ut.

Numedalslågen har vært utsatt for flere flommer opp gjennom tidene, oftest på vår og sommer i forbindelse med isbryting og nedbør. Eksempler på dette er storflommene i 1789,1860, 1916, 1927 og i nyere tid, 2007. Spesielt flommene i 1789 og 1860 fremstår som store og dramatiske.

Flom på Notodden 1927. Foto: Ræstads fotosamling/NVE
Notodden 1927. Byen ligger i nedbørsfeltet til Skienvassdraget som også ble berørt av flommen i 1927. Foto: Ræstads fotosamling/NVE
Flommen i 1860 er en av de største man vet om i Numedalslågen. Flomnivået er kjent ved Labro fra 1860. Det ble satt i gang daglige målinger der fra 1873.Dersom den eldste vannføringskurven der brukes, svarer nivået i 1860 til en vannføring på 1285 m3/s  eller 302 l/s km2. Da kom det mye nedbør i 6 uker fra først i mai. Temperaturen var høy, noe som satt fart på snøsmeltningen i fjellet. Dette utløste store skader og flere skred. Dette skapte store bølger i Norefjorden som slo over hovedveien som var under bygging på østsiden av fjorden. Flere mennesker ble tatt av bølgene, men klarte å redde seg. Tømmer samlet i tømmerlenser eller fløtningshengsler var en av de farligste årsakene til skade under storflommer på denne tiden. I Numedal rev flommen med seg alle henglser og bruer på sin vei nedover vassdraget. Det kom drivende tømmer, trær med rot og topp, hele sommerfjøs og døde husdyr som samlet seg i hengslet. Til tross for forsøk på å sikre hengslet sprang det 17. juni og tømmeret raste ned elva. Den tok med seg Nybrua i Kongsberg som styrtet inn i Nybrufossen. Vannet flommet inn i butikker og øst- og vestsiden av byen ble skilt fra hverandre av Numedalslågen. (Utdrag fra boken Flom i Norge av Roald, forkortet versjon)

Hoggtveitfoss Ca. 1 km nordøst for Styrvoll kirke. Numedalslågen. Foto: Nils Gamnes, 1920/NVEs fotoarkiv
Hoggtveitfoss Ca. 1 km nordøst for Styrvoll kirke. Numedalslågen. Foto: Nils Gamnes, 1920/NVEs fotoarkiv
 

Myklestufoss og bro, Veggli ved Numedalslågen. Foto: Nils Gamnes, 1920/NVEs fotoarkiv
Myklestufoss og bro, Veggli ved Numedalslågen. Foto: Nils Gamnes, 1920/NVEs fotoarkiv
Flommen i 2007 var den største siden 1927, med 933 m3/s. Den får dermed et gjentaksintervall på rundt 100 år. Flommen var den tredje største i den uregulerte Jondalselva, men kommer langt ned på listen i hovedelva takket være reguleringene der. Allikevel ble ødeleggelsene store langs vassdraget og vannføringen var rundt 5 meter eller høyere enn vanlig i juli.

Fra Flommen i Numedalslågen juli 2007. Foto: NVE
Fra Flommen i Numedalslågen juli 2007. Foto: NVE
Reklame

Glimt fra NVEs fotoarkiv: Foksåi – før og under flommen

ContactSheet-001
Denne gangen beveger vi oss ikke så langt tilbake i tid: I pinsen 2011 opplevde Østlandet store nedbørsmengder i kombinasjon med snøsmelting i fjellet. En relativt beskjeden elv som Foksåi i øvre Gudbrandsdal ble raskt en frådende flomdiger elv som på grunn av erosjon i morener brakte med seg store mengder sedimenter nedover. Bildene er tatt fra omtrent samme ståsted, av to medarbeidere ute på ulike oppdrag . Tilfeldigheter gjorde at vi fikk gode bilder som viser den store forandringen en elv kan gjennomgå på kort tid.

Vårflommen i Glomma 1967 – glimt fra NVEs fotoarkiv

Vamma kraftstasjon flommen 1967 Foto: NVE/Edvigs Kanavin 8. juni 1967
Ved Vamma kraftstasjon Foto: NVE/Edvigs Kanavin 8. juni 1967
Lillestrøm stasjon. Foto: NVE/Edvigs Kanavin 9. juni 1967
Lillestrøm stasjon. Foto: NVE/Edvigs Kanavin 9. juni 1967

Ca. 25. mai 1967 startet en av de store snøsmeltingsflommene i Norge. Mye snø på fjellet og sen snøsmelting kombinert med varmluft og mye nedbør resulterte i det som er regnet som den nest største flommen i Glomma ved Solbergfoss i årene 1901 til 2011. Et par mil lenger opp i Glomma, i Lillestrøm og Fet, ble 15 000 mål oversvømmet, med vannskader på rundt 1200 hus.

Tekstkilde: Lars Andreas Roald: Flom i Norge, 2013