Stikkordarkiv: Glomfjord

Ukens kulturminne

Glomfjord kraftverk

I 1912 fikk Glomfjord Aktieselskap konsesjon på erverv og regulering av Fykanvassdraget i Nordland fylke. Utbyggingen skulle gi kraft til industriell produksjon av kvelstoff (nitrogen). Disse planene ble imidlertid oppgitt da den tyske Haber-Bosch-metoden for framstilling av kvelstoff ble kjent før første verdenskrig. Staten kjøpte det påbegynte kraftverket i 1918 og inngikk en avtale om levering av 36 MW til sinkproduksjon ved Glomfjord Smelteverk AS.

Glomfjord - Dag Endre Opedal - NVIM
Glomfjord kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal, NVIM

Kraftverket ble satt i drift med to aggregater i 1920 med overføring av 25 perioders strøm (25 Hz) til fabrikken. I 1922 ble ett aggregat til satt i drift. Alle aggregatene var på 20 MW og var de største i Norge.

Kraftverket førte til vekst for Glomfjord som industristed. Det forelå planer for en by med 6–7000 innbyggere. Optimismen var stor i høykonjunktursårene under første verdenskrig. Virkningene av den internasjonale etterkrigsdepresjonen førte til at planene måtte reduseres. Byanlegget var imidlertid påbegynt før omslaget i verdensøkonomien etter første verdenskrig. Smelteverket måtte innstille i 1923 på grunn av økonomiske vanskeligheter. Staten overtok de faste anleggene i 1924. To år seinere ble det inngått en avtale om levering av inntil 36 MW til et nytt selskap som hadde kjøpt smelteverksbygningen for å produsere aluminium.

Glomfjord - oppføring arbeiderboliger med kraftledning i bakgrunnen- Statkraft
Nyoppførte arbeiderboliger med kraftledningen i bakgrunnen. Foto: Statkraft

Under andre verdenskrig begynte tyskerne å bygge en ny og større aluminiumsfabrikk i Glomfjord. Kraftverket skulle utvides med tre nye aggregater. Både byggearbeidene og produksjonen i kraftstasjonen stoppet 21. september 1942 som følge av ”Glomfjordraidet” – et sabotasjeangrep utført av engelske og norske kommandosoldater. Kraftstasjonen kom delvis i drift igjen, men det gikk sakte med nybyggingen. Ved krigens slutt var en del av materiellet til de tre nye aggregatene kommet.

Våren 1947 godtok Stortinget et tilbud fra Norsk Hydro om bruk av Glomfjord-kraften til framstilling av kunstgjødsel. Fabrikkbygningene ble overtatt av Norsk Hydro. De tre siste aggregatene i Glomfjord kraftverk ble satt i drift i 1948–49. Den totale installasjonen var da på 120 MW. Tilløpet til Glomfjord kraftverk ble kraftig redusert etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993. Generatoren fra 1922 ble omviklet for 50 Hz. De øvrige aggregatene ble tatt ut av drift, men står fortsatt på sine opprinnelige plasser.

Glomfjord- Dag Endre Opedal, NVIM
Opprinnelige generatorer. Foto: Dag Endre Opedal, NVIM

Glomfjord kraftverk inngår i Statkrafts landsverneplan.

Teknisk utførelse

Glomfjord kraftverk nytter en fallhøyde på 460 meter. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Den opprinnelige vannveien besto av tappetunnel fra Storglomvatnet til Fykanåga, overføring fra Synk I i Fykanåga til Nedre Navervatnet, tilløpstunnel, fordelingskammer, rørgate ned til kraftstasjonen og utløp til fjorden. Glomfjord kraftverks tidligere hovedmagasin i Storglomvatnet er nå en del av Svartisen kraftverk.

Glomfjord - dam Storglomvatnet - Statkraft
Dam Storglomvatnet i 1919. Foto: Statkraft

Magasinene i dagens Glomfjord kraftverk er Nedre Navervatnet og Øvre Navervatnet. Begge er relativt små. Dammen i Nedre Navervatnet har en noe uvanlig utførelse med treullplater direkte på damplaten. Den var ferdig i 1941. Dammen i Øvre Navervatnet er en kombinasjon av trebukkedam som den høyeste delen, betong massivdam og steinfyllingsdam med sentral betongtetning. Fra inntaket i Nedre Navervatnet er det tilløpstunnel med en lengde på 2 740 meter og et tverrsnitt på 18 m² fram til fordelingsbassenget. Tunnelen er håndboret og sjelden i sitt slag.

Glomfjord-rørgate-inspekjsonunderbygging_sh Statkraft s 189
Rørgate under bygging. Foto: Statkraft.

Kraftstasjonen ligger like ved fjorden. Bygningen er oppført i betong og har en hoveddel og en sidefløy. Grunnplanet er L-formet. I første byggetrinn var det plass for fire aggregater. Fra hver turbin er det en kort, granittbelagt kanal ut til fjorden. Under kraftstasjonen er det en kanal for avledning av overvann og vann fra et eventuelt rørbrudd.

Aggregatene har horisontal oppstilling og Pelton-turbiner. Alle turbinene er levert av tyske J.M. Voith.. De tre eldste generatorene ble levert av svenske ASEA og var de største i verden i avgitt effekt. De tre siste ble levert av Brown Boveri Co., Baden, i 1948–49. Da var ikke lenger 24 MVA størst i verden og heller ikke i Norge. Hver generator veide 225 tonn og hver turbin hadde en vekt på 120 tonn. I kraftstasjonen ble det montert en traverskran med kapasitet på 100 tonn. Maskinene kom i flere deler og ble montert i kraftstasjonen. Det måtte bygges transportfasiliteter for både anleggs- og driftsperioden som trallebane, båttransport og taubane.

Glomfjord - maskinhallen 1920 - Statkraft
Maskinhallen i 1920. Foto: Statkraft

Arkitektur

Den opprinnelige kraftstasjonsbygningen fra 1920 ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Han hadde tegnet Vemork kraftstasjon på Rjukan og også fullført domkirken i Trondheim. Bygningen i Glomfjord er enklere i detaljene, og den er fint tilpasset fjellveggen bak. Senere utvidelser ble oppført i samme stil. Det var først med tilbygget som bestod av verksted og kontorbygning på 1960-tallet at formspråket ble brutt.

Glomfjord - under bygging - Statkraft
Kraftstasjonen under oppføring. Foto: Statkraft

Disse fasadene ble senere endret for å oppnå et helhetlig preg. Hele kraftstasjonsbygningen har nå taktekke av skifer slik det opprinnelig var. Det er også annen arkitektur i Glomfjord som forbindes med kraft- og industriutbyggingen, slik som boliger og Statkrafts eget informasjonslokale. Tidligere eiere har brukt store ressurser på bevaring av disse bygningene.

Glomfjord - detalj maskinhall - Helena Nynäs - NVE
Detalj fra maskinhallen. Foto: Helena Nynäs, NVE.

Begrunnelse

Glomfjord kraftverk representerer en utbygging som la grunnlaget for industriens framvekst de første tiårene på 1900-tallet. Helheten ved anlegget er kanskje det som er mest bemerkelsesverdig. Maskinene som kom i drift omkring 1920, var verdens største i ytelse. Men også andre deler av utbyggingen var imponerende. Fallhøyden var stor og kan ha vært den største i Norge da planleggingen startet.

Kraftstasjonsbygningen er monumental og representerer kraftverkenes store betydning for industrialiseringen i Norge. Maskinsalen er lang og smal og typisk for tidens store kraftstasjoner. Tilløpstunnelen med mange tverrslag og steintipper fra inntaksmagasinet til fordelingsbassenget vitner om tidligere tiders teknologi. Ett av de opprinnelige aggregatene er bygget om fra 25 hz til 50 hz. For øvrig ser alle de tre gjenværende og opprinnelige aggregatene ut som de gjorde ved idriftsettelsen 1920.

Glomfjord arbeiderboliger - Dag Endre Opedal - NVIM
Arbeiderboligene i dag. Foto: Dag Endre Opedal, NVIM

Kraftverkene Glomfjord og Svartisen viser planlegging, bygging og drift fra nesten hele forrige århundre. Glomfjordutbyggingen bidro på mange måter til beslutningen om etablering et forvaltningsorgan for saker innen vassdrags- og elektrisitetsområdet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i 1920, og til at staten tok del i kraftutbyggingen. Kraftverket var grunnlag for industri og viktig for lokalsamfunnet. Det ble bygd boliger, noen av dem er senere vurdert som bevaringsverdige. Taubanen og de 1 127 berømte trappetrinnene i omtrent samme trasé er der fortsatt.

Kilder

Glomfjord kraftverk. Kortfattet beskrivelse. (1930). NVE, Oslo.

Lund, Diderich H. (1972): Fra Norges fjell til fjerne kyster. Aschehoug, Oslo.

Tekniske kulturminner i Statkraft SF (2002). NIKU/Statkraft Grøner, Oslo.

Thue, Lars (1994): Statens Kraft 1890–1947. Cappelen, Oslo.

Lenker

Kulturminner i norsk kraftproduksjon

Les mer og se flere bilder på Vasskrafta.no

Les mer om kulturminner hos Nordland fylkeskommune

Advertisements

Ukens kulturminne

Kraftledningen Glomfjord kraftverk – Glomfjord Industripark

Temaplanen Kraftoverføringens kulturminner har valgt ut 24 kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg som ledd i oppfølgingen av NVEs ansvar for vassdrags- og energisektorens kulturminner.

Elva Fykanåga i Glomfjord ble tidlig vurdert som en ideell kilde for kraftproduksjon, og i 1912 ble et kraftverk påbegynt av gruppen Glomfjord Aktieselskap. Aktieselskapets opprinnelige plan var å produsere elektrisk kraft til fremstilling av kvelstoff, men disse planene ble oppgitt etter at Habers nye metode for kvelstoffremstilling ble kjent i Tyskland i 1914. Dermed ble også anleggsarbeidet innstilt til 1916.

Betongmastene ble støpt på mastepunktene. Foto Statkraft
Betongmastene ble støpt rett på mastepunktene. Foto: Statkraft

Continue reading Ukens kulturminne