Selv om det allerede i 1922 forelå en plan for et kraftverk i Alta, ble en utbygging først vedtatt av Stortinget i 1978. Alta-Kautokeinovassdraget har sitt utspring nær riksgrensen mot Finland, helt sør på Finnmarksvidda. På de 170 kilometer til utløpet i Altafjorden får vassdraget tilsig fra en stor del av Finnmarksvidda. Elva danner de to lange, smale innsjøene Ladnatjàv’ri og Vird’nejàv’ri, Mellom dem er det en kort elvestrekning. Utbyggingen omfatter regulering av Vird’nejàv’ri. Det var en forutsetning at de naturlige vannstandene ved den samiske bygden Masi ved den sørlige delen av Ladnatjàv’ri ikke skulle påvirkes av reguleringen.
I dag er det samenes nasjonaldag! Dette blogginnlegget beskriver Alta-utbyggingen og demonstrasjonene for samiske rettigheter og miljøhensyn i perioden 1968-1982. Saken fikk stor betydning for norsk samepolitikk og satt i gang diskusjoner om miljøhensyn i kraftutbyggingen og storsamfunnets forhold til minoriteter. Samenes nasjonaldag, eller samefolkets dag som det også kalles, ble feiret første gang i 1993 og er nasjonal flaggdag.
Fra byggingen av Altadammen. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE, 1986
Bakgrunn
Tiden fram til midten av 1960-tallet hadde vært preget av mange og store utbygginger, ofte med omfattende inngrep i naturen. Mange viktige vassdragsmiljøer var ødelagt eller borte. Planen om utbygging av Alta-Kaoutkeino-vassdraget ble lagt fram i 1968 og tok ikke hensyn til samisk kultur og rettigheter, i tillegg til at reindriften ville bli kraftig berørt. Alta-dalen og vassdraget hadde særegne naturkvaliteter og stor betydning som lakseelv. Den samiskspråklige bygda Masi/ Màze som lå langs elva, ble varig vernet for kraftutbygging i 1973. Etter flere demonstrasjoner toppet det hele seg under Alta-aksjonen i 1979-81. Aktivister innenfor miljøvern, reindrift og samiske rettigheter demonstrerte derfor mot utbyggingen, sammen med store deler av den norske befolkningen.
Alta-dammen under bygging. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE, 1986.
Demonstrasjoner
Under Alta-aksjonen deltok Folkeaksjonen med lokalavdelinger over hele landet. De demonstrerte mot utbyggingen i en storaksjon ved selve utbygningsområdet i 1981. Omkring 1000 demonstranter ble konfrontert med 600 politifolk. Det ble tatt i bruk sultestreik og den sivile ulydighetskampanjen førte til at anleggsarbeidet ble utsatt. Debatten engasjerte store deler av befolkningen og det ble hevdet at demokratiet ikke fungerte når det gjaldt utbygging av vassdrag og kraftkrevende industri. For første gang i norsk historie ble det reist rettsak for å prøve gyldigheten av et utbyggingsvedtak fattet av Stortinget. Saken ble ført helt til Høyesterett som i 1983 erklærte at stortingsvedtaket var gyldig. Utbyggingen i regi av NVE-statskraftverkene kunne fortsette, men med planer tilpasset omgivelsene og vern mot kraftverksutbygging ved deler av vassdraget (vedtatt i 1980). Alta kraftverk åpnet i 1987. NVE ble nå et omstridt offentlig organ der kritikken var spesielt rettet mot konsesjonsbehandlingsprosessen.
”Bukken og havresekken”
NVEs funksjon har forandret seg drastisk fra rollen de hadde under Alta-utbyggingen, hvor de var både konsesjonsmyndighet og utbygger. I 1986 ble NVE skilt ut fra Statkraftverkene. Miljøverndepartementet og Finansdepartementet gjorde felles sak på argumentet om ”bukken og havresekken”. Resultatet ble at Statkraftverkene – nå Statkraft – ble en frittstående forvaltningsbedrift med eget styre. NVEs arbeid med kraftverk ble begrenset til funksjonen som konsesjons- og tilsynsmyndighet.
Alta kraftverk
Hva skjedde så i etterkant? Alta kraftverk er i dag blitt et sammensatt symbol der både samepolitikk, naturvern og vannkraftpolitikk i Norge inngår. Samepolitikken fikk en ny dimensjon i kjølvannet av Alta-saken som preget rettsutviklingen i tiden som fulgte. Nedenfor dammen, er elva tørrlagt to kilometer til utløpet fra kraftstasjonen like ovenfor sammenløpet mellom Altaelva og sideelva Joatkajokka fra øst. Til sammen berører utbyggingen 20 kilometer av elva, men det er gitt mulighet for friluftsliv og turisme, i tillegg til regulering av trafikken slik at reinen ikke forstyrres. Driften av kraftverket skjer utfra strenge krav til vannføring for å ivareta laksebestanden.
Betongdammen knyttet til kraftverket ved Virdnejavri regnes som den høyeste i Norge på 145 meter og er blitt en turistattraksjon i Finnmark. Kraftverket er plukket ut som bevaringsverdig kraftanlegg i prosjektet ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon”.
Alta inngangsportal tipp og grustak, bygget inn i terrenget. Foto: Knut Ove Hillestad/NVE, 1989.
Museumsordningen 