Ukens kulturminne

Kraftledningen Salten-Svartisen

Gjennom hele siste halvdel av 1900-tallet har det vært en sterk vekst i strømforbruket i Norge, og det nasjonale samkjøringsnettet har dermed blitt et stadig viktigere verktøy for å kunne utnytte og fordele landets kraftressurser best mulig. I Nordland ble det tidlig klart at det fantes et stort produksjonspotensial i Saltfjellet- og Svartisen-området, samtidig som prognosene viste at Finnmark manglet kraft. I tillegg var situasjonen den at kraft til og fra Nord-Norge måtte transporteres via Sverige, ettersom det ikke var et sterkt nok samkjøringsnett gjennom Nordland. NVE-Statskraftverkene ønsket derfor allerede tidlig på 1970-tallet å bygge en stamledning gjennom Nordland, der Kobbelv, Saltfjellet og Svartisen skulle bygges og fases inn på det nye sentralnettet.

Portalbygningen til Svartisen kraftverk. Foto: Sissel Riibe, NVE.

Reklame

Ukens kulturminne

Hasle transformatorstasjon

Spørsmålet om en kraftoverføring mellom Østfold og Sverige ble grundig diskutert allerede på 1950-tallet, og ulike forslag ble lansert både fra norsk og svensk side. Alle de tidligste forslagene ble i tur og orden skrinlagt, men saken ble tatt opp igjen tidlig på 1960-tallet i forbindelse med Tokkeutbyggingen og de mulighetene disse kraftverkene hadde for magasinering av sommerkraft og levering av vinter-toppkraft. Samtaler mellom Statskraftverkene og Kungliga Vattenfallsstyrelsen i Sverige kom i gang, og det ble startet nettmodellmålinger for å undersøke stabilitetsforhold og valg av spenning på overføringen.

Transformatoren «T6 på Hasle». Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE.

Ukens kulturminne

Kraftledningen Refsdal-Fardal

I årene 1954-1958 bygget L/L Sognekraft Refsdal kraftverk ved Vikafjell på sørsiden av Sognefjorden. Det oppstod imidlertid raskt et behov for utvidelse av dette anlegget, og for å knytte denne kraften sammen med L/L Vestlandske Kraftsambands samkjøringsnett på nordsiden av Sognefjorden. Dette var en oppgave Sognekraft ikke kunne utføre på egen hånd, og selskapet kontaktet derfor hovedstyret i NVE med forespørsel om et samarbeid. I 1963 ble sameiet ”Vikfalli”, der L/L Sognekraft og NVE-Statskraftverkene hadde henholdsvis 30 og 70 prosent av interessene, etablert. I årene som fulgte bygget Vikfalli et nytt og betydelig større Refsdal kraftverk, samt kraftverkene Målset og Hove i samme område.

Fra strekkingen av Sognefjordspennet sommeren 1976. Foto: NVE.